Aktuelt

Aksjeloven har egne saksbehandlingsregler for avtaler av et visst omfang som inngås mellom aksjeselskapet og selskapets tilknyttede og nærstående parter. Slike avtaler krever styrets godkjenning. Dersom reglene ikke følges, kan konsekvensen være at avtalen blir ugyldig. Hensikten bak reglene er å motvirke at det inngås avtaler som ikke er i selskapets interesse.

I denne artikkelen ser vi på når reglene gjelder, hvilke unntak som gjelder, hva styret må gjøre for å oppfylle lovens krav og hvilke konsekvenser det kan ha dersom man bommer på saksbehandlingen.

Ved salg av aksjer har de øvrige aksjeeierne forkjøpsrett etter aksjeloven dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. En aksjeeier som utøver forkjøpsrett trer ikke inn i avtalen mellom selger og kjøper, men har som utgangspunkt rett til å overta aksjen til «virkelig verdi». Det kan gi en innløsningssum som er bare en brøkdel av det som er avtalt mellom kjøper og selger. Dette tapet havner enten hos kjøper eller hos selger, og uten en god avtale kan det være uklart hvem av de to som ender opp med svarteper.

I nyeste nummer av "Eurojuris informerer" kan du blant annet lese om skatt ved salg av bolig, forkjøpsrett til aksjer og aksjonæravtaler. Du kan laste ned magasinet nedenfor.

Du får en telefon fra en interessent som ønsker å kjøpe virksomheten din. Det kan være aktuelt, men ikke hvis det medfører at store deler av gevinsten forsvinner i skatt.
Salg av aksjene i AS-et utløser en gevinstbeskatning på 35,20 % (37,84 % hvis forslaget i statsbudsjettet blir vedtatt). Det er mye tenker du. Er det noen mulighet for å redusere eller unngå denne gevinsten?