I en ny dom fra Høyesterett har entreprenører fått en god «oppskrift» i forhold til hvilke opplysninger en regning skal inneholde. I dommen avklares det også hvilke konsekvenser det har dersom regningen som fremlegges for forbrukeren ikke er tilstrekkelig spesifisert.
Tvisten
Den 13.10.22 avgjorde Høyesterett en tvist om sluttoppgjøret mellom en forbruker og entreprenør etter utførelse av rehabiliteringsarbeider ved det elektriske anlegget i forbrukerens bolig. Forbrukeren hadde stanset sin betaling, idet han krevde spesifikasjon og dokumentasjon av beløpene. Anførselen var at det ikke var mulig å kontrollere omfanget av arbeidet opp mot hva som var bestilt.
Høyesteretts vurdering
I henhold til Bustadoppføringsloven § 48 første ledd kan «forbrukaren setje som vilkår for betaling av avdrag og sluttoppgjer at entreprenøren legg fram rekning som kan kontrollerast». Tvistespørsmålene som Høyesterett behandlet var:
- Hva som kreves for at kravet til kontrollerbar regning er oppfylt.
- Hvilken rettslig virkning/hvilke konsekvenser det har at kontrollbar regning ikke fremlegges
Høyesterett uttalte seg også om hvilken dokumentasjon entreprenørene bør sikre for sine krav underveis i prosjektet. Det er entreprenøren som har bevisbyrden for at han har krav på vederlag, og sikring av god, tidsnær dokumentasjon vil være viktig for å få medhold i et slikt krav, der hvor entreprenøren ikke har utarbeidet en kontrollerbar regning i henhold til Bustadoppføringsloven § 48.
1. Kravene til kontrollerbar regning
Kravet til kontrollerbar regning avhenger av grunnlaget for kravet og hvilket vederlag som er avtalt eller som følger av lovens vederlagsbestemmelser. Dette innebærer at kravene som stilles til regningens innhold og spesifikasjon avhenger av hvilken vederlagsmodell som gjelder i det enkelte prosjekt, er det fastpris, prisoverslag, arbeid på regning eller tilleggsvederlag, eller en sammenblanding av flere modeller?
Bakgrunnen for reglene er at forbruker skal kunne kontrollere regningen, dvs. sammenholde regningen med avtalen og det arbeidet som er utført.
Høyesterett understreker at det av kravsoppstillingen må fremkomme hvilke deler av vederlaget som avregnes etter fastpris, prisoverslag eller regning (vederlagspostene). Endringer og tillegg skal også fremgå særskilt i oppstillingen. I kravsoppstillingen skal så de enkelte vederlagspostene spesifiseres. Det er strengere krav til spesifikasjon ved regningsarbeid og der det er gitt prisoverslag enn ved fastprisavtaler.
Ved regningsarbeid plikter entreprenøren å opplyse om påløpte arbeidstimer og materialkostnader. Det kan også kreves dokumentasjon for timeforbruk og belastede kostnader. Ved prisoverslag skal også arbeid og kostnader angis særskilt og er det utført endrings- eller tilleggsarbeider, skal de spesifiseres hver for seg.
Vedr. krav til dokumentasjon
Høyesterett uttaler at som utgangspunkt skal timene og kostnadene registreres under arbeidets gang, dvs. at de underveis i prosjektet føres på de enkelte vederlagspostene. Høyesterett åpner imidlertid for muligheten til å foreta en mer skjønnsmessig fordeling av arbeidet senere. Det vil i så fall bero på en konkret vurdering om lovens spesifikasjonskrav er oppfylt i et slikt tilfelle.
2. Konsekvensene av at kontrollerbar regning ikke er fremlagt
Frem til entreprenøren har fremlagt kontrollerbar regning, har forbrukeren ingen plikt til å betale.
Entreprenøren kan reise sak for domstolene og få dom for vederlagskravet sitt ved å føre bevis for kravet, selv om det ikke har vært fremlagt en kontrollerbar regning. Forfallstidspunktet for kravet vil i så fall bli utsatt til oppfyllelsesfristen for rettskraftig dom. Rettsvirkningene av at entreprenøren ikke fremlegger en kontrollerbar regning, er at forbrukeren får en tilleggsfrist for betaling. Ut over dette griper ikke § 48 første ledd inn i entreprenørens rett til vederlag for utført arbeid. Som entreprenør er det imidlertid viktig å sørge for at regningen er kontrollerbar, slik at man har rett til betaling uten at forbrukeren får tilleggsfrist.