Den skattefrie beløpsgrensen for gaver til ansatte er nå økt fra 2 000 kroner til 5 000 kroner, og i tillegg er ordningen gjort mer fleksibel for arbeidsgiver. Skattefrie gaver og skattefrie personalrabatter kan nå gis den ansatte for til sammen inntil 13 000 kroner per år.
I 2020 kunne arbeidsgiver gi en gave innenfor en beløpsgrense på kr 2 000 pr år som en generell ordning til alle i bedriften.
Fra og med inntektsåret 2021 er det besluttet å øke denne beløpsgrensen til kr 5 000. Arbeidsgiver står nå også friere til å velge hvilke ansatte de ønsker å gi en slik skattefri gave. Kravet om at slike gaver måtte være en generell ordning i bedriften er nå fjernet. Dette innebærer at arbeidsgiver kan gi ulike gaver til ulik verdi til en, flere eller alle de ansatte, og likevel holde gaven innenfor skattefritaket.
Ubenyttet del av skattefri gave kan tillegges det skattefrie beløpet på kr 8 000 for personalrabatter, og personalrabatter kan derved ytes med inntil kr 13 000 uten skattlegging.
Hvilke gaver kan arbeidsgiver gi innenfor skattefritaket?
Skattefrie gaver i arbeidsforhold er omhandlet i Finansdepartementets forskrift til utfylling og skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN), § 5-15. Som et utgangspunkt er gaver i arbeidsforhold skattepliktige, men forskriften åpner opp for skattefritak når nærmere vilkår er oppfylt. Et av hovedvilkårene er at gaven ikke kan utgjøre kontante penger eller gavekort som kan veksles inn i penger.
Skattedirektoratet har kommet med en veiledende uttalelse hvor det blant annet uttales følgende:
«Arbeidsgiver kan gi skattefrie gaver med verdi inntil 5 000 kroner årlig til hver ansatt. Når reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kombineres, innebærer dette at arbeidsgiver kan gi verdier for inntil 13 000 kroner per ansatt per år. Forskjellen mellom reglene om personalrabatt og gaveregelen er at det for sistnevnte ikke er noe vilkår om at varen eller tjenesten som ytes må omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Arbeidsgiver har således full valgfrihet med hensyn til hvilke naturalytelser som kan gis innenfor gaveregelen.»
I utgangspunktet må det altså være en naturalytelse, men også refusjon av ansattes kjøp av gaver til seg selv kan omfattes dersom bilaget tydelig viser at det er refusjon av en gave.
Eksempler på skattefrie gaver til ansatte kan være:
- Sommergaver eller julegaver
- Gavekort i butikk/restaurant
- Abonnementer på tidsskrifter og aviser
- Telefon/ fri telefon
- Gaver fra arbeidsgivers forretningsforbindelser
- Rabatter fra forretningsforbindelser
- Kollektivkort
- Årskort i bomringen
- Gratis parkeringsplass
- Abonnement på treningssenter
- Private reiser og hotellopphold
- Billetter til kulturarrangementer
- Forsikringspremie – gruppeliv, personforsikringer, helseforsikring
Hva må arbeidsgiver passe på?
Andel av gavens eller personalrabattens verdi over beløpsgrensen, skal behandles som skattepliktig arbeidsinntekt. Denne delen skal arbeidsgiver behandle som trekkpliktig, arbeidsgiveravgiftspliktig og oppgavepliktig.
Arbeidsgiver slipper arbeidsgiveravgift av den skattefrie delen, slik at også arbeidsgiver vil kunne få reduserte kostnader.
Det er viktig at arbeidsgiver har kontroll på hvilke ytelser til ansatte som nå vil kunne behandles som skattefrie gaver og hvilke ytelser som vil falle inn under andre bestemmelser.
Når arbeidstaker mottar gaver/rabatter i arbeidsforholdet fra tredjeparter/forretningsforbindelser, må arbeidsgiver sørge for å få informasjon om disse gavene/rabattene. Arbeidsgiver må etablere gode rutiner som må tilpasses hvilke ordninger som eksisterer og forholdene i den enkelte virksomhet.
Arbeidsgiver har alltid fradragsrett for kostnader i forbindelse med gaver til ansatte.
Det gis i utgangspunktet ikke fradrag for inngående merverdiavgift. For å oppnå fradrag for inngående merverdiavgift, må arbeidsgiver beholde eierskapet til gaven og gaven må benyttes i virksomheten. Dette kan være aktuelt for eksempel i forbindelse med utlån av utstyr til hjemmekontoret. Ved kombinert bruk i arbeidsforhold og privat kan fradraget avkortes forholdsmessig.