Statsbudsjettet 2025

Regjeringen foreslår ingen større skattereformer i 2025-budsjettet, men fortsetter arbeidet med å gjøre skattesystemet mer omfordelende. Regjeringen prioriterer målrettede lettelser for personer med lave inntekter.

Regjeringen foreslår ingen større skattereformer i 2025-budsjettet, men fortsetter arbeidet med å gjøre skattesystemet mer omfordelende. Regjeringen prioriterer målrettede lettelser for personer med lave inntekter.

Dette er de de viktigste skatte – og avgiftsendringene i Regjerningens forslag til statsbudsjett for 2025:

  • Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025.
  • Merverdiavgiften på vann- og avløpsgebyret reduseres fra 25 % til 15 % fra 1. mai 2025. Dette medfører at en bolig på 120 m2 i gjennomsnitt vil få en avgiftslettelse på ca. 1 000 kroner årlig.
  • Økt frikortgrense fra 70 000 til 100 000 kroner.
  • Skattefri alminnelig inntekt for lønn og trygd økes fra ca. 163 000 til ca. 200 000 kroner.
  • Trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 7,7 og 10,9 prosent.
  • Satsen i trinnskattens trinn 3-5 økes med 0,1 prosentpoeng. I tillegg økes innslagspunktet i trinn 3 og 4 noe mindre enn anslått lønnsvekst.
  • Personfradraget økes fra 88 250 til 108 550 kroner. Samtidig reduseres maksimalt minstefradrag i lønn og pensjon om lag tilsvarende.
  • Beløpsgrensen for skattefrie ansattrabatter økes til 10 000 kroner.
  • Den generelle beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt økes til 2 000 kroner.
  • Beløpsgrensen for skattefritt salg av bær og hageprodukter mv. økes til 10 000 kroner.
  • Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes fra 10 000 til 15 000 kroner.
  • Maksimalpris i barnehagene på 2 000 kroner per måned nasjonalt, 1 500 kroner per måned i de minst sentrale kommunene, og gratis i Nord-Troms og Finnmark videreføres.
  • 12 timers gratis SFO for elever på 1.-3. trinn videreføres. Det samme gjelder den inntektsavhengige moderasjonsordningen på 1.-4. trinn.
  • Budsjettforslaget innebærer også videreføring av flere tiltak for å styrke bostøtteordningen og en videreføring av tidligere økninger i barnetrygden, hvorav det siste løftet ble innført 1. september i år.

Utflyttingsskatt

Regjeringen foreslår å endre utflyttingsskatten. Regjeringens forslag har vært på høring. Etter høringsrunden er det gjort noen justeringer og regjeringen presenterer nå et noe lempeligere forslag. Regjerningen foreslår tre lettelser:

  • Et bunnfradrag ved utflytting på 3 millioner kroner i netto aksjegevinster, fremfor 500 000 kroner i terskelverdi. Det betyr at hvis netto gevinst er på 3,5 millioner, beregnes det bare utflyttingsskatt av en halv million. Det gjør at kun de som flytter ut av Norge med de største aksjeformuene, vil få fastsatt utflyttingsskatt.
  • Skatten skal ikke uten videre betales hvis den utflyttede dør. Hvis arvingene er bosatt i Norge vil skatten bortfalle. Er de bosatt i utlandet, kan arvingene overta muligheten til å utsette betalingen, og skatten faller bort hvis de flytter til Norge innenfor 12-årsfristen.
  • Skattebetaler kan stille aksjene som sikkerhet for skattekravet. Det skal være tilstrekkelig også om verdien av aksjene faller. Altså risikerer man ikke å måtte betale skatten med en gang hvis man ikke lenger har nok sikkerhet i aksjene.

Regjerningen foreslår videre en innstramming:

  • Utflyttingsskatten skal betales i takt med utbytteutdelinger. På den måte unngår man at skattebetaler tømmer selskapet for verdier gjennom utdelinger av utbytte mens man bor utenfor Norge, for så å flytte hjem og selge aksjene til en lavere verdi.

Hoveddelen av de nye reglene vil gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 og senere. Den foreslåtte regelen om forfall ved utdelinger skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer fra og med 7. oktober 2024. Regelen om utflyttingsskatt ved arv til utenlandsbosatt arving skal gjelde fra og med 1. januar 2025.

Register over reelle rettighetshavere

1. oktober åpnet registeret for registrering av reelle rettighetshavere. For at virksomhetene skal få tid til å innrette seg, er det en innfasingsperiode på 10 måneder. Plikten til å registrere sine reelle rettighetshavere trer i kraft 1. oktober 2024, men regelen om tvangsmulkt gjelder ikke før 31. juli 2025.

1. oktober åpnet registeret for registrering av reelle rettighetshavere. For at virksomhetene skal få tid til å innrette seg, er det en innfasingsperiode på 10 måneder. Plikten til å registrere sine reelle rettighetshavere trer i kraft 1. oktober 2024, men regelen om tvangsmulkt gjelder ikke før 31. juli 2025.

Lov av 01.03.2019 om register over reelle rettighetshavere har til formål å legge til rette for rapporteringspliktiges, myndighetenes og andres tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.

Register for reelle rettighetshavere skal sikre åpenhet om de faktiske eierforholdene i norske virksomheter, og gi informasjon om de fysiske personene som i realiteten kontrollerer virksomhetene. Større åpenhet om reelle rettighetshavere er et tiltak for å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.

Hvem er registreringspliktige?

Registreringspliktige virksomheter:

  • aksjeselskap (AS)
  • allmennaksjeselskap (ASA)
  • europeiske selskap (SE)
  • ansvarlige selskap med solidarisk ansvar
  • (ANS)
  • ansvarlige selskap med delt ansvar (DA)
  • partsrederi (PRE)
  • europeiske økonomiske foretaksgrupper
  • (EØFG)
  • kommandittselskap (KS)
  • samvirkeforetak (SA)
  • boligbyggelag (BBL)
  • borettslag (BRL)
  • sparebank (SPA)
  • pensjonskasse (PK)
  • norsk registrert utenlandsforetak (NUF)
  • gjensidige forsikringsselskap (GFS)
  • næringsdrivende stiftelser (STI)
  • foreninger, som har regnskapsplikt og/eller driver næring (FLI)

Hva er en reell rettighetshaver?

En reell rettighetshaver er en norsk eller utenlandsk person som oppfyller et eller flere av kriteriene:

  • eier mer enn 25 % av virksomheten
  • kontrollerer mer enn 25 % av stemmerettighetene i virksomheten
  • har rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styremedlemmene i virksomheten
  • innflytelse/kontroll på annen måte

Du kan være reell rettighetshaver på direkte grunnlag eller indirekte grunnlag.

Når du har kontroll (gjennom en eller flere posisjoner som nevnt over), og det ikke er noen andre virksomheter mellom deg og den registreringspliktige virksomheten, er du reell rettighetshaver på direkte grunnlag.

Du kan også være reell rettighetshaver ved indirekte å eie en virksomhet. Det vil si at du innehar eierandeler og stemmerettigheter i den aktuelle virksomheten via en annen virksomhet, for eksempel et holdingselskap.

På indirekte grunnlag gjelder:

  • stemmerettighet 50 % eller mer
  • rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styret

Hvordan finner du virksomhetens reelle rettighetshavere?

Det er virksomhetens ansvar (plikt) å identifisere de reelle rettighetshaverne. For å identifisere fysiske personer etter § 2-1 og § 2-2 i Forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere, må registreringspliktige innhente opplysninger fra bl.a. stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller tilsvarende.

Der det er relevant, må registreringspliktige innhente opplysninger om eventuelle enigheter eller avtaler, formelle eller uformelle, som regulerer utøvelsen av eierrettigheter og stemmerettigheter i den registreringspliktige virksomheten.

Der det er relevant, må registreringspliktige også innhente opplysninger fra eventuelle mellomliggende juridiske personer, enheter, sammenslutninger og arrangementer, norske og utenlandske.

Den registreringspliktige skal dokumentere grunnlaget for identifiseringen av hvem som er reelle rettighetshavere. Dersom den registreringspliktige mener det ikke er noen reell rettighetshaver i en juridisk person eller et utenlandsk juridisk arrangement, skal vurderingen begrunnes og dokumenteres. Dersom den registreringspliktige mener det finnes en eller flere reelle rettighetshavere, men ikke kan identifisere disse, skal vurderingen begrunnes og dokumenteres.

Hvor skal opplysningene registreres?

Registreringspliktige skal registrere sine reelle rettighetshavere i Register over reelle

rettighetshavere. Dette gjøres i skjemaet Registrering av reelle rettighetshavere (RRH-0100) i Altinn: https://info.altinn.no/skjemaoversikt/bronnoysundregistrene/registrere-reelle-rettighetshavere/

Er du en av de som tenker å flytte utenlands?

Tidligere var reglene slik at man kunne flytte utenlands og deretter selge aksjene skattefritt etter 5 år. Denne femårsregelen ble opphevet i 2022, med den konsekvens at betaling av skatten i praksis ble utsatt på ubestemt tid.

Finansdepartementet har i dag sendt på høring forslag til endringer i reglene om utflyttingsskatt for personer som eier aksjer og tilsvarende eiendeler. Regjeringen vil sikre at verdier som opparbeides mens man bor i Norge, faktisk blir skattlagt her og at skatten faktisk blir betalt. Forslagene følger opp Hurdalsplattformens mål om en rettferdig skatte- og avgiftspolitikk, som blant annet skal motvirke utilsiktede tilpasninger til fritaksmetoden og aksjonærmodellen.

Tidligere var reglene slik at man kunne flytte utenlands og deretter selge aksjene skattefritt etter 5 år. Denne femårsregelen ble opphevet i 2022, med den konsekvens at betaling av skatten i praksis ble utsatt på ubestemt tid.

Finansdepartementet har i dag sendt på høring forslag til endringer i reglene om utflyttingsskatt for personer som eier aksjer og tilsvarende eiendeler. Regjeringen vil sikre at verdier som opparbeides mens man bor i Norge, faktisk blir skattlagt her og at skatten faktisk blir betalt. Forslagene følger opp Hurdalsplattformens mål om en rettferdig skatte- og avgiftspolitikk, som blant annet skal motvirke utilsiktede tilpasninger til fritaksmetoden og aksjonærmodellen.

Regjeringen foreslår nå at utflyttingskatten må betales innen 12 år etter utflytting. Skattyter gis valget mellom å betale skatten umiddelbart, i rentefrie rater over 12 år, eller ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Hvis skattyter flytter tilbake med aksjene innen 12 år, bortfaller skatten og betalt skatt tilbakebetales.

Regjeringen foreslår også å begrense utflyttingsskatten til å omfatte skatt på verdiendringer som har oppstått mens eieren har vært bosatt i Norge. Dette innebærer at Norge ikke lenger skal beregne utflyttingsskatt på gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge, og at verdifall etter utflytting ikke reduserer utflyttingsskatten. Det vil i så fall i praksis si at dersom du har en latent gevinst på aksjene dine ved utflytting på 10 millioner og gevinsten på aksjene etter 12 år er sunket til 5 millioner, så beregnes likevel utflyttingsskatten av gevinsten på 10 millioner.

Status for de som har flyttet ut eller planlegger å flytte utenlands er derfor:

  • For fysiske personer som flyttet før 29. november 2022, bortfaller utflyttingsskatten etter fem år i utlandet.
  • For fysiske personer som flyttet fra og med 29. november 2022 og frem til i dag, kan betaling av utflyttingsskatten utsettes på ubestemt tid, det vil si frem til realisasjon finner sted.
  • Ved utflytting eller overføring som skjer fra og med i dag, må utflyttingsskatten betales innen 12 år (forutsatt at forslaget vedtas).

I tillegg foreslår regjeringen følgende:

  • Virkeområdet for utflyttingsskatten utvides, slik at aksjesparekonto og fondskonto omfattes.
  • Det innføres en egen nedre grense på 100 000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt på overføring av aksjer mv. med et gaveelement til noen bosatt utenfor Norge.
  • Kravet om sikkerhetsstillelse gjøres betinget av at det er en konkret risiko for manglende oppgjør.
  • Salg og skattyters død fører til at utflyttingsskatten må gjøres opp umiddelbart.
  • Ved tilbakeflytting innenfor 12-årsperioden faller utflyttingsskatten bort for aksjer som er i behold.
  • Det gjøres unntak fra de generelle endringsfristene ved fastsetting av utflyttingsskatt.

Forslagene sendes nå på høring. Fristen for å sende inn høringssvar er 21. mai 2024.

Hva er en holdingstruktur – og hvorfor bør jeg ha det?

Du får en telefon fra en interessent som ønsker å kjøpe virksomheten din. Det kan være aktuelt, men ikke hvis det medfører at store deler av gevinsten forsvinner i skatt.
Salg av aksjene i AS-et utløser en gevinstbeskatning på 35,20 % (37,84 % hvis forslaget i statsbudsjettet blir vedtatt). Det er mye tenker du. Er det noen mulighet for å redusere eller unngå denne gevinsten?

Du får en telefon fra en interessent som ønsker å kjøpe virksomheten din. Det kan være aktuelt, men ikke hvis det medfører at store deler av gevinsten forsvinner i skatt.
Salg av aksjene i AS-et utløser en gevinstbeskatning på 35,20 % (37,84 % hvis forslaget i statsbudsjettet blir vedtatt). Det er mye tenker du. Er det noen mulighet for å redusere eller unngå denne gevinsten?

Holdingstruktur

Du har sikkert hørt snakk om holdingstruktur. Et holdingselskap betyr at det er et selskap som eier aksjene i driftsselskapet ditt. Når du selger aksjene i driftsselskapet får du gevinsten skattefri opp til holdingselskapet. Her kan du spare gevinsten eller investere den i eiendom, aksjer eller andre prosjekter uten at det utløser beskatning. Du utsetter beskatningen av gevinsten, for det er først når du tar gevinsten ut til deg privat at skatten kommer.

Dersom du uansett skal bruke salgssummen på å nedbetale privat gjeld eller kjøpe deg hytte i Sverige eller hus i Spania, så er ikke holdingstruktur noe for deg. Da kan du like godt ta skatten med en gang.

Det høres fornuftig ut med holdingselskap, tenker du, men kan jeg bare stifte det?

Stifte holdingselskap

En overføring av aksjene fra deg privat til et holdingselskap, vil medføre realisasjonsbeskatning. En fusjon derimot kan man gjennomføre uten beskatning hvis det gjøres på riktig måte. Det gjør man ved først å etablere et såkalt skyggekonsern (et morselskap og et datterselskap), og deretter gjennomføre en trekantfusjon hvor du fusjonerer det eksisterende selskapet inn i det nye datterselskapet, med vederlag fra morselskapet. Det kan illustreres på følgende måte:

Driftsselskap med eiendom

I driftsselskapet ditt ligger det også en eiendom som virksomheten bruker i dag. Denne eiendommen vil du ikke selge, dette skal være pensjonen din. Hvordan kan du løse det?

Det gjør man ved å gjennomføre en konsernfisjon, i stedet for konsernfusjon. Man etablerer også her et skyggekonsern (et morselskap og to datterselskap), og deretter gjennomføres en trekantfisjon hvor driftsselskapet fisjoneres og de overtakende selskapene i fisjonen er det nye driftsselskapet og det nye eiendomsselskapet, med vederlag i morselskapet. I og med at dette er en fisjon, så kreves det en verdivurdering av virksomheten og tomten for å fastsette riktig bytteforhold basert på virkelig verdi.

En konsernfisjon kan illustreres på følgende måte:

Hva hvis jeg bare skulle solgt eiendommen. Da kunne jeg vel solgt eiendommen fra AS-et og beholdt driften i AS-et?

Ja, det kunne du, men da vil du få en mye høyere samlet skattebelastning. Dette kan illustreres på følgende måte:

Salg av fast eiendom:

Salg av aksjer fra holding:

Forskjellen på hva du sitter igjen med kan illustreres på følgende måte:

Salg av fast eiendom:

Skattemessig verdi på solgte eiendommer: kr 2 000 000, salgssum 20 000 000

20 000 000 – 2 000 000 = gevinst 18 000 000

18 000 000 x 22 % = gevinstskatt 3 960 000

Av vederlaget på 20 000 000, sitter selskapet igjen med kr 16 040 000

Utbytte til personlige aksjonærer: kr 16 040 000

16 040 000 x 1,60 x 22 % = utbytteskatt 5 646 080

Etter skatt sitter aksjonærene igjen med kr 10 393 920 (51,97 % av salgssummen)

Salg av aksjer fra holdingselskap:

Som en konsekvens av fritaksmetoden vil gevinst ved salg av aksjer være skattefritt.

Utbytte til personlige aksjonærer: 20 000 000 x 1,60 x 22 % = skatt 7 040 000

Etter skatt sitter aksjonærene igjen med kr 12 960 000 (64,80 % av salgssummen).

Det er en betydelig besparelse, for det betyr at aksjonærene sitter igjen med minst kr 2 566 080 (ca 13 %) mer ved salg av aksjer fra holdingselskap enn ved salg av innmat. I tillegg er det verdt å tenke på at en meravkastning ved en eventuell reinvestering av ca. 4 mill. i spart gevinstskatt, vil kunne være betydelig.

Nytt organisasjonsnummer?

Hvis jeg får et nytt driftsselskap, kan jeg beholde organisasjonsnummeret på driftsselskapet mitt? Det er mye som er knyttet opp til dette nummeret, og jeg er redd det blir mye arbeid med nytt organisasjonsnummer.

Ved konsernfusjon og konsernfisjon, så får du ikke beholde organisasjonsnummeret på det gamle selskapet ditt, men ja, det er mulig å etablere en holdingstruktur og samtidig beholde organisasjonsnummeret på driftsselskapet. Det er i de fleste tilfeller en litt mer omstendelig prosess, men det er absolutt mulig å gjennomføre hvis det er viktig for deg.

Det høres fornuftig ut. Er det andre fordeler med holdingstruktur?

Konsernbidrag

Dersom eierskapet mellom morselskap og datterselskaper er mer enn 90 %, vil man skattemessig også være definert som et skattekonsern. Det vil si at du kan benytte reglene om konsernbidrag for å jevne ut skattebelastningen innad i konsernet. For eksempel dersom driftsselskapet ditt går med underskudd og eiendomsselskapet går med overskudd, kan underskuddet fra driftsselskapet brukes til å redusere skatten i eiendomsselskapet.

Utbytte

Alle utbytter fra datterselskap kan tas skattefritt opp til holdingselskapet. Det er først når du tar pengene ut til deg privat at du må betale skatt med 35,20 % (37,84 %). Du kan ta ut overskuddet fra driftsselskapet eller eiendomsselskapet ditt og spare overskuddet i holdingselskapet ditt. Penger kan du ta ut og ta skatten etter hvert som du trenger pengene privat.

I selskap med flere eiere, så er gjerne denne fordelen ved å utsette beskatningen større. Utbytte må gis til samtlige aksjonærer og i mange tilfeller kan det være noen som har behov for penger til privat forbruk, og noen som kunne tenke seg å investere dette videre. Ved at aksjonærene har hvert sitt holdingselskap, gis de muligheten til å selv bestemme hvordan de vil disponere overskuddet.  

Spre risiko

Ved å etablere en holdingstruktur har du også anledning til å plassere ulike virksomheter i ulike selskap, alle eid av samme holdingselskap. På den måten kan du spre risiko, slik at dårlige resultater i ett selskap ikke påvirker de andre selskapene innenfor samme eierstruktur. Dette er særlig aktuelt om du går inn i prosjekter med høy risiko, der du ikke ønsker å risikere at eiendom og annen virksomhet skal gå tapt ved en eventuell fremtidig konkurs.

Enklere generasjonsskifte

Etablering av en holdingstruktur kan også gjøre fremtidige generasjonsskifter smidigere. Generasjonsskiftet kan gjøres i holdingselskapet, fremfor i flere selskap. Ved å splitte opp aksjene i ulike aksjeklasser med ulike rettigheter, kan far og mor gi verdier til barna og fortsatt beholde kontrollen over selskapet og konsernet.

Tenker du at holdingstruktur kan være noe for deg? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.

Tidfesting av merverdiavgift ved tilvirkningskontrakter

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å endre reglene for tidfestingen av tilvirkningskontrakter. Hvis forslaget vedtas, vil det kunne få stor likviditetsmessig betydning for aktører i bygge- og anleggsbransjen.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å endre reglene for tidfestingen av tilvirkningskontrakter. Hvis forslaget vedtas, vil det kunne få stor likviditetsmessig betydning for aktører i bygge- og anleggsbransjen.

Tidligere har entreprenører som har vært i tvist med oppdragsgiver om innholdet i leveransen måttet innberette og innbetale merverdiavgift til staten, selv om oppdragsgiver har holdt tilbake sin betaling med bakgrunn i tvisten.

Det å måtte forskuttere merverdiavgift i slike situasjoner hvor entreprenøren ikke selv får oppgjør, leder i dag til betydelig likviditetsulempe for entreprenøren. Forslaget til regelendring som er sendt på høring endrer tidspunktet for når entreprenøren skal oppgi merverdiavgiften i skattemeldingen for merverdiavgift ved tvister. Etter forslaget skal beløp som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter og hvor det objektivt sett er rimelig tvil om entreprenøren har rett på vederlaget, oppgis i skattemeldingen for den termin kravet er endelig avklart eller betalt. Dette vil fjerne likviditetsulempen for entreprenøren.

Forslaget endrer ikke tidspunktet for når salgsbilag skal utstedes i henhold til bokføringsreglene.

For å hindre at denne regelen misbrukes, foreslås det at den ikke kommer til anvendelse når det foreligger interessefellesskap mellom entreprenøren og oppdragsgiver. Forskriftsendringen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2023.

Nye regler om beskatning av privat konsum i selskap

Nye regler om beskatning av privat konsum i selskap er sendt på høring. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å få slutt på at selskaper investerer i formuesobjekter som er styrt av eierinteressen og ikke selskapsinteressen. De nye reglene vil gi økt skatt i forhold til dagens regler.

Vi har laget en presentasjon som går gjennom forslaget. Du kan se presentasjonen, eller laste den ned nedenfor.

Nye regler om beskatning av privat konsum i selskap er sendt på høring. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å få slutt på at selskaper investerer i formuesobjekter som er styrt av eierinteressen og ikke selskapsinteressen. De nye reglene vil gi økt skatt i forhold til dagens regler.

Vi har laget en presentasjon som går gjennom forslaget. Du kan se presentasjonen, eller laste den ned nedenfor.

Støre-regjeringens statsbudsjett for 2022

I dag la den nye regjeringen fram sin tilleggsproposisjon der de endrer Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett.

I dag la den nye regjeringen fram sin tilleggsproposisjon der de endrer Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett.

Det var på forhånd knyttet stor spenning til hvilke av den nye regjeringens varslede skatte- og avgiftsøkninger som faktisk ville komme. Forslagene bærer helt klart preg av et ønske om å øke skattene for de rikeste. Støre–regjeringen er en mindretallsregjering, og det gjenstår da å se om ett eller flere partier vil støtte deres budsjettforslag.

Her er Støre-regjeringens foreslåtte skatte- og avgiftsendringer:

Formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke formuesskatten fra dagens sats på 0,85 prosent til 0,95 prosent av netto formue. Samtidig økes bunnfradraget fra 1,5 til 1,65 millioner kroner og det dobbelte for ektepar.

I motsetning til Solberg–regjeringen som ønsket å redusere formuesverdien på aksjer og driftsmidler ytterligere, så foreslår regjeringen at formues rabatten kuttes fra 45 prosent til 35 prosent neste år. Det betyr at den skattemessige verdien av aksjer vil settes nærmere aksjene faktiske verdi.

Verdsettelse av fritidsboliger og dyre primærboliger
Solberg- regjeringen foreslo å øke likningsverdien på fritidsboliger med 10 prosent. Støre – regjeringen ønsker at denne økes ytterligere og foreslår en økning på 25 prosent, altså fra 30 prosent til 55 prosent.

Støre-regjeringen viderefører Solberg-regjeringens forslag om å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene, men foreslår at den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner, verdsettes til 50 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi. Solberg-regjeringen ønsket å ramme boliger over 15 millioner.

Utbytteskatt
Oppjusteringsfaktoren for utbytte foreslås økt fra 1,44 til 1,6. Det betyr at skatten på utbytte økes. Et utbytte på 100 000 kroner vil i år gi en utbytteskatt på 31 680 kroner. Neste år vil det samme utbyttet gi en utbytteskatt på 35 200 kroner.

Trinnskatten
Trinnskattesatsene foreslås videreført uendret fra 2021 i trinn 1 og 2, men økes med 0,1 prosentenhet i trinn 3 og 4.

Innslagspunktet for trinn 3 foreslås videreført nominelt på 651 250 kroner fra 2021.

Reisefradrag
Støre–regjeringen foreslår at bunnbeløpet i reisefradraget reduseres til 14 000 kroner for alle, uten geografisk differensiering. Forslaget om én kilometersats på 1,65 kr/km opprettholdes.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås redusert fra 50 000 kroner til 25 000 kroner.

Firmabilrabatt for elbiler
Støre–regjeringen foreslår å oppheve rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen på 40 prosent.

Ansattes kjøp av aksjer
Støre–regjeringen foreslår å oppheve ordningen med skattefrihet for ansattes kjøp av aksjer mv.

Fagforeningsfradrag
Maksimalt fagforeningsfradrag foreslås økt til 5 800 kroner. Økningen er første del av en toårig opptrappingsplan mot en dobling av fradraget.

Ingen endring i bilavgiftene
Støre-regjeringen foreslår ingen endringer i Solberg-regjeringens forslag til endring av bilavgiftene. Det innebærer at satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler foreslås økt og at særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften strammes inn. Videre foreslås det å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften.

Drivstoffpriser
Et av de store klimagrepene til Solberg-regjeringen var å øke CO2- avgiften med 28 prosent utover forventet prisstigning. Det ville medføre at avgiften på bensin ville øke med 41 øre per liter.

Støre-regjeringen foreslår å beholde økningen CO2-avgiften, men foreslår å kompensere dette delvis gjennom å senke veibruksavgiften på drivstoff. Avgiften på bensin og diesel øker derfor 18 øre per liter mindre enn Solberg-regjeringens forslag.

Veibruksavgiften reduseres med 0,62 kr/liter for biodiesel, 0,46 kr/liter for bioetanol, 0,18 kr/liter for bensin og 0,18 kr/liter for mineralolje, sammenlignet med prisjusterte 2021-satser.

Elavgiften
Forslaget om å redusere den alminnelige satsen på avgiften på elektrisk kraft med 1,5 øre per kWh opprettholdes for månedene april–desember, men det foreslås en avgiftssats i januar–mars som er 8 øre lavere per kWh sammenlignet med prisjusterte 2021-regler.

Avgiftsfri innførselskvote
Støre–regjeringen foreslår å reversere endringen i de avgiftsfrie innførselskvotene i 2014, slik at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.

Statsbudsjettet 2022

Det har i lang tid vært spekulasjoner om hvorvidt det kommer et regjeringsskifte, og hvilke skatte- og avgiftsendringer en ny regjering i så fall innføre.

Det har i lang tid vært spekulasjoner om hvorvidt det kommer et regjeringsskifte, og hvilke skatte- og avgiftsendringer en ny regjering i så fall innføre.

Vi har fått et regjeringsskifte og det blir endringer, men hvordan vil regjeringsskiftet påvirke deg, din bedrift eller din arv? Hva skjer med formuesskatten? Kommer arveavgiften tilbake? Kan vi forvente en økt skattesats på utbytte? Tør den nye regjeringen røre den etablerte fritaksmetoden?

I dag la regjeringen Solberg frem sitt siste forslag til statsbudsjett for denne gang.

Det spesielle i år er at budsjettet vil endres to ganger til før det vedtas. I begynnelsen av november legger ny regjering fram sin tilleggsproposisjon der de skal endre Solberg-regjeringens budsjett, omprioritere og finne plass til sine politiske fanesaker. Her det flere skatteendringer som er varslet, blant annet økning i formuesskatten, økt pendlerfradrag, økt beskatning av sekundærboliger og miljørelaterte avgifter. Siden det ligger an til at Ap-Sp-regjeringen blir en mindretallsregjering, må de finne et eller flere partier som vil støtte deres budsjettforslag i Stortinget. Antagelig blir det forhandlinger med SV. Disse forhandlingene er det knyttet stor spenning til, for her skal SV i så fall ha gjennomslag for det de ikke fikk under sonderingene.

I mellomtiden ser vi på de viktigste skatte- og avgiftsendringene den avtroppende regjeringen ønsker for 2022.

Redusert formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke bunnfradrag til 1,6 millioner, til sammen 3,2 millioner for ektefeller.

Samtidig foreslås det å redusere formuesverdien av aksjer og driftsmidler ytterligere, til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget.

Verdsettelse av fritids-, sekundærboliger og dyre boliger
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene, slik at den delen av boligens verdi som overstiger 15 millioner kroner, verdsettes til 50 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi. Boliger med en verdi under 15 millioner kroner får ingen endringer og vil fortsatt ha en lav verdsettelse på 25 prosent.

Regjeringen foreslår at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 10 prosent i 2022, til 40 prosent.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av sekundærboliger med 5 prosentenhet, til 95 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Regjeringen foreslår ingen endringer i formuesskattesatsen.

Ny opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstselskaper
Ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap, som ble innført fra 1. januar 2018. Solberg-regjeringen foreslår å utsette skatt på opsjoner til aksjene blir solgt. De ønsker også å innføre kapitalbeskatning på gevinsten når aksjene selges, og ikke som lønnsbeskatning, som i dag.

Opsjonsskatteordningen blir videre foreslått utvidet til å gjelde selskap med opp mot 50 ansatte, 80 millioner i omsetning og 10 år gamle selskap.

Trinnskatt
Trinnskatten er en progressiv skatt på lønn, trygd, pensjon og næringsinntekt før fradrag. Regjeringen foreslår at trinnskatten reduseres med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter i trinn 1 og 2, som gjelder på inntekt opptil om lag 670 000 kroner. Trinnskattesatsen på høyere inntekter videreføres uendret.

Skattelette til unge under 30
Regjeringen vil gi rundt 1,5 milliarder kroner i skattelette til unge under 30 år som har jobber med lav eller middels inntekt. Forslaget innebærer at unge fra 17 til 29 år med arbeidsinntekt får redusert grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt med inntil 23 500 kroner. Det gir en skattelettelse på inntil 5 170 kroner.

Fradraget blir redusert med 10 prosent av arbeidsinntekten som overstiger 300 000 kroner. Fradraget blir dermed null for dem med arbeidsinntekt over 535 000 kroner.

Minstefradrag
Regjeringen foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i lønn og trygd med 2 prosentenheter. Regjeringen foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i pensjon med 3 prosentenhet. Maksimalt minstefradrag foreslås økt i tråd med forventet lønns- og pensjonsvekst.

CO2-avgift
CO2-avgiften på bensin økes med 41 øre fra 1,37 kr til 1,78 kr per liter. Denne økningen kompenseres ikke med senkning av veibruksavgiften slik regjeringen har gjort tidligere.

CO2-avgiften for utslipp i ikke-kvotepliktig sektor økes betraktelig fra dagens 591 kroner til 766 kroner per tonn. Det er en økning på 29,6 prosent med prisstigning.

Pendlerfradrag
For å kompensere for økt CO2–avgift, vil Solberg-regjeringen øke pendlerfradraget for 300 distriktskommuner. Dagens satsstruktur erstattes med én sats på 1,65 kroner per kilometer. Bunnbeløpet differensieres geografisk etter SSBs sentralitetsindeks. Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14 000 kroner. Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23 900 kroner. Skattytere bosatt i annet EØS-land gis et bunnbeløp på 14 000 kroner, tilsvarende sentralitetsklasse 4-6.

Bosatte i Sarpsborg, Fredrikstad og Moss har sentralitetsklasse 2, mens Halden har 3.

Trafikkforsikringsavgift for personbiler
Regjeringen foreslår å redusere trafikkforsikringsavgiften for personbiler mv. med om lag 95 kroner på årsbasis. Forslaget er ment å motvirke noe av kostnadsøkningen for bilistene ved økt CO2-avgift.

Mva-fritak på Elbil
De som ønsker å kjøpe seg Elbil kan fremdeles nyte godt av mva-fritak på Elbiler også ut 2022.

Avgifter på Elbiler
Regjeringen foreslår å innføre omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift for Elbiler.

Elavgift
Etter noen uker med høye strømpriser foreslår regjeringen å redusere elavgiften med 1,5 øre.

350-kronersgrensen
Det midlertidige deklareringsunntaket for varer med verdi under 350 kroner forlenges inntil videre.

Merverdiavgift på alternativ behandling
Regjeringen foreslår å videreføre merverdiavgiftsunntaket for osteopati og naprapati frem til 1. juli 2022.

Avgift på alkohol
Avgiften på alkohol økes med ca. 1,3 prosent. Det betyr at du neste år må betale ca. 27 kroner i avgift for en liter øl og 55 kroner i avgift for en vinflaske.

Avgift på tobakksvarer
Regjeringen foreslår å øke avgiften på tobakksvarer med 5 prosent utover prisjustering.

Tid for omorganisering i virksomheten?

Er tiden inne for å tenke på endringer i virksomheten? Ønsker du en mer hensiktsmessig struktur, er det andre i bedriften som skal få være med på laget, ønsker du å slippe barna til eller er tiden inne for å selge? Høsten er tiden for omorganiseringer og transaksjoner.

Er tiden inne for å tenke på endringer i virksomheten? Ønsker du en mer hensiktsmessig struktur, er det andre i bedriften som skal få være med på laget, ønsker du å slippe barna til eller er tiden inne for å selge? Høsten er tiden for omorganiseringer og transaksjoner.

I Advokatfirmaet Ytterbøl & Co jobber vi bredt og tverrfaglig innenfor områdene selskapsrett, kontraktsrett, skatt og avgift. Vi bistår i dag alt fra Østfolds største konsern til mindre familieselskaper i forbindelse med blant annet kjøp og salg av virksomhet, fusjoner og fisjoner og incentivordninger. Vi opplever stor etterspørsel etter våre tjenester, men har alltid kapasitet til å ta imot flere. Vi hører gjerne fra deg hvis du har behov for vår bistand eller bare ønsker en uforpliktende samtale for å se hvilke muligheter som finnes.

Kristin Kolstad Hansen, senioradvokat
kristin.hansen@ytterbol.com
951 88 910

Per Magnus Bråthen, partner
per.braathen@ytterbol.com
402 46 680

Petter Koren, partner
petter.koren@ytterbol.com
450 01 919

Skattefrie gaver til ansatte – høyere beløp og større fleksibilitet

Den skattefrie beløpsgrensen for gaver til ansatte er nå økt fra 2 000 kroner til 5 000 kroner, og i tillegg er ordningen gjort mer fleksibel for arbeidsgiver. Skattefrie gaver og skattefrie personalrabatter kan nå gis den ansatte for til sammen inntil 13 000 kroner per år.

Den skattefrie beløpsgrensen for gaver til ansatte er nå økt fra 2 000 kroner til 5 000 kroner, og i tillegg er ordningen gjort mer fleksibel for arbeidsgiver. Skattefrie gaver og skattefrie personalrabatter kan nå gis den ansatte for til sammen inntil 13 000 kroner per år.

I 2020 kunne arbeidsgiver gi en gave innenfor en beløpsgrense på kr 2 000 pr år som en generell ordning til alle i bedriften.

Fra og med inntektsåret 2021 er det besluttet å øke denne beløpsgrensen til kr 5 000. Arbeidsgiver står nå også friere til å velge hvilke ansatte de ønsker å gi en slik skattefri gave. Kravet om at slike gaver måtte være en generell ordning i bedriften er nå fjernet. Dette innebærer at arbeidsgiver kan gi ulike gaver til ulik verdi til en, flere eller alle de ansatte, og likevel holde gaven innenfor skattefritaket.

Ubenyttet del av skattefri gave kan tillegges det skattefrie beløpet på kr 8 000 for personalrabatter, og personalrabatter kan derved ytes med inntil kr 13 000 uten skattlegging.

Hvilke gaver kan arbeidsgiver gi innenfor skattefritaket?

Skattefrie gaver i arbeidsforhold er omhandlet i Finansdepartementets forskrift til utfylling og skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN), § 5-15. Som et utgangspunkt er gaver i arbeidsforhold skattepliktige, men forskriften åpner opp for skattefritak når nærmere vilkår er oppfylt. Et av hovedvilkårene er at gaven ikke kan utgjøre kontante penger eller gavekort som kan veksles inn i penger.

Skattedirektoratet har kommet med en veiledende uttalelse hvor det blant annet uttales følgende:

«Arbeidsgiver kan gi skattefrie gaver med verdi inntil 5 000 kroner årlig til hver ansatt. Når reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kombineres, innebærer dette at arbeidsgiver kan gi verdier for inntil 13 000 kroner per ansatt per år. Forskjellen mellom reglene om personalrabatt og gaveregelen er at det for sistnevnte ikke er noe vilkår om at varen eller tjenesten som ytes må omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Arbeidsgiver har således full valgfrihet med hensyn til hvilke naturalytelser som kan gis innenfor gaveregelen.»

I utgangspunktet må det altså være en naturalytelse, men også refusjon av ansattes kjøp av gaver til seg selv kan omfattes dersom bilaget tydelig viser at det er refusjon av en gave.

Eksempler på skattefrie gaver til ansatte kan være:

  • Sommergaver eller julegaver
  • Gavekort i butikk/restaurant
  • Abonnementer på tidsskrifter og aviser
  • Telefon/ fri telefon
  • Gaver fra arbeidsgivers forretningsforbindelser
  • Rabatter fra forretningsforbindelser
  • Kollektivkort
  • Årskort i bomringen
  • Gratis parkeringsplass
  • Abonnement på treningssenter
  • Private reiser og hotellopphold
  • Billetter til kulturarrangementer
  • Forsikringspremie – gruppeliv, personforsikringer, helseforsikring

Hva må arbeidsgiver passe på?

Andel av gavens eller personalrabattens verdi over beløpsgrensen, skal behandles som skattepliktig arbeidsinntekt. Denne delen skal arbeidsgiver behandle som trekkpliktig, arbeidsgiveravgiftspliktig og oppgavepliktig.

Arbeidsgiver slipper arbeidsgiveravgift av den skattefrie delen, slik at også arbeidsgiver vil kunne få reduserte kostnader.

Det er viktig at arbeidsgiver har kontroll på hvilke ytelser til ansatte som nå vil kunne behandles som skattefrie gaver og hvilke ytelser som vil falle inn under andre bestemmelser.

Når arbeidstaker mottar gaver/rabatter i arbeidsforholdet fra tredjeparter/forretningsforbindelser, må arbeidsgiver sørge for å få informasjon om disse gavene/rabattene. Arbeidsgiver må etablere gode rutiner som må tilpasses hvilke ordninger som eksisterer og forholdene i den enkelte virksomhet.

Arbeidsgiver har alltid fradragsrett for kostnader i forbindelse med gaver til ansatte.

Det gis i utgangspunktet ikke fradrag for inngående merverdiavgift. For å oppnå fradrag for inngående merverdiavgift, må arbeidsgiver beholde eierskapet til gaven og gaven må benyttes i virksomheten. Dette kan være aktuelt for eksempel i forbindelse med utlån av utstyr til hjemmekontoret. Ved kombinert bruk i arbeidsforhold og privat kan fradraget avkortes forholdsmessig.

 

Statsbudsjettet 2021

Onsdag 7. oktober la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2021.

Onsdag 7. oktober la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2021.

Jan Tore Sanner presiserte innledningsvis at den sittende regjeringen allerede har redusert skatter og avgifter med til sammen 30 milliarder. En vanlig familie har i den samme perioden fått 14 000 kroner mindre i skatt i året. Spørsmålet er om skattelettelsene vil fortsette neste år?

Ifølge regjeringens egne beregninger vil personer med årsinntekt på 500 000 kroner få i gjennomsnitt 500 kroner i skattelette neste år, mens de med årsinntekt over en million i snitt, vil få skattelette på rundt 30 000 kroner.

Her er de viktigste skatte- og avgiftsendringene i regjeringens forslag:

Trinnskatt
De ulike nivåene i trinnskatten justeres opp med 1,8-2,2 prosent for inntektsåret 2021. Innslagspunktet i trinn 1 økes fra 180 800 kroner til 184 800 kroner, mens høyeste marginalskatt for lønnsinntekter øker fra 999 550 kroner til 1 021 550 kroner.

Minstefradrag
Minstefradraget øker med 2,2 prosent, fra 104 450 kroner til 106 750 kroner.

Trygdeavgift
Nedre grense for å betale trygdeavgift økes med 9,2 prosent, fra 54 650 til 59 650 kroner i året.

Eiendomsskatt
Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendommer reduseres fra 5 til 4 promille.

Formuesskattesats
Formuesskattesatsen holdes uendret på 0,85 prosent.

Formuesskatt bolig
Etter dagens regler gis det 75 prosent verdsettelsesrabatt på primærboliger uavhengig av verdi. Regjeringen foreslår å begrense denne rabatten til kun å gjelde verdier opp til 15 millioner kroner, og at verdier utover dette gir 50 prosent verdsettelsesrabatt.

Effekten for en bolig til 30 millioner er en årlig økt skatteregning på 31 875 kroner gitt at eieren er i full formuesskatteposisjon.

For boliger med en markedsverdi under 15 millioner kroner, holdes verdsettelsesrabatten uendret på 75 prosent som i dag.

Formuesskatt fritidsbolig
Formuesverdien for fritidsboliger fastsettes normalt en gang og justeres deretter en gang i blant i takt med markedet. Siste justering skjedde med 10 prosent fra 2013 til 2014. Regjeringen foreslår nå å oppjustere formuesverdien med 20 prosent fra 2020 til 2021.

Forenklinger i «sikkerhetsventilen» for fast eiendom
Regjeringen foreslår forenklinger i formuesskattereglene som gjelder for verdsettelse av bolig- og næringseiendom, slik at det skal mindre til for å få satt ned verdien av eiendommen basert på takst eller lignende.

Regjeringen forslår å fjerne terskelen for når sikkerhetsventilen slår inn, slik at man kan kreve nedsettelse så lenge dokumentert verdi er lavere enn beregnet omsetningsverdi. I tillegg skal skatteytere som har krav på nedsettelse også få en like høy verdsettelsesrabatt som de som ikke har dokumentert verdien.

Regjeringen foreslår også en mindre forenkling som innebærer at det er tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år.

Redusert formuesskatt på arbeidende kapital
Regjeringen foreslår at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler øker ytterligere, fra dagens 35 til 45 prosent.

Fordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift
Regjeringen ønsker at flere skal kunne bli eiere i den bedriften de selv jobber i. Det foreslås derfor å øke maksimal skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet fra 5 000 til 7 500 kroner, samt å øke satsen fra 20 til 25 pst.

Kildeskatt
Regjeringen foreslår å innføre kildeskatt på 15 prosent på renter, royalty og leiebetalinger for visse rigger, helikoptre osv. fra foretak med virksomhet i Norge til foretak innenfor samme konsern i lavskatteland.

Gaver (naturalytelser) fra arbeidsgiver
Regjeringen foreslår at arbeidsgiver skal kunne gi gaver til ansatte for inntil 5 000 kroner uten at den ansatte må skatte av det. Dette er en økning på 3 000 kroner.

Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes samtidig fra 10 000 til 13 000 kroner.

Det foreslås også skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine.

Frikort
Frikortgrensen økes fra 55 000 kroner til 60 000 kroner.

BSU
Ordningen målrettes mot de som ikke allerede eier bolig. Fradragsretten opphører fra det tidspunkt man kjøper bolig. Maksimalt årlig sparebeløp økes samtidig fra 25 000 til 27 500 kroner.

Bilavgifter
Regjeringen foreslår at det fra 2021 innføres en årlig trafikkforsikringsavgift for elbiler. Avgiften skal tilsvare avgiften for motorsykler, 2 135 kroner i året.

I tillegg innføres økt CO2-komponent i engangsavgiften for person- og varebiler, samt økt krav til elektrisk rekkevidde for at ladbare hybridbiler skal oppnå maksimalt fradrag i vektkomponenten i engangsavgiften.

Utslipp
Regjeringen vil øke prisen på utslipp for å stimulere til grønn omstilling. CO2-avgiften på mineralske produkter foreslås økt med 5 prosent utover prisjustering, avgiftsfritak oppheves og det foreslås å innføre en avgift på forbrenning av avfall.

Omsetningskravet for biodrivstoff foreslås økt.

I tråd med Granavolden-plattformen foreslår regjeringen å redusere satsene i veibruksavgiften slik at pumpeprisene på drivstoff ikke øker som følge av økt CO2-avgift på drivstoff og økt omsetningskrav til biodrivstoff.

Lettbrus
Regjeringen foreslår å senke avgiften på lettbrus (brus med lavt sukkerinnhold eller kun tilsatt kunstig søtstoff) med 27,6 prosent fra og med 1. juli 2021. Drikkevarene med høyest sukkerinnhold får uendret avgift. Produkter som kun inneholder naturlig sukker, vil fortsatt være fritatt for avgift.

Alternativ og kosmetisk behandling
Regjeringen foreslår å fjerne avgiftsunntaket, slik at alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling avgiftsbelegges. Det vil fortsatt være unntak for alternativ behandling som ytes av helsepersonell.

Arveavgift
Arveavgiften for dødsfall som inntraff før 2014, oppheves.

Frist for betaling av forskuddsskatt
Personlige skattyteres frist for å betale forskuddsskatt for andre og fjerde termin forlenges med en måned.

COVID-19 – Tiltak for bedrifter og ansatte

Regjeringen innfører nasjonale tiltak for å håndtere de økonomiske konsekvensene av koronasituasjonen. Tiltakene skal hjelpe bedriftene gjennom en krevende tid og på den måten sikre flest mulig arbeidsplasser.

Regjeringen innfører nasjonale tiltak for å håndtere de økonomiske konsekvensene av koronasituasjonen. Tiltakene skal hjelpe bedriftene gjennom en krevende tid og på den måten sikre flest mulig arbeidsplasser.

Hva skal til for at din bedrift kommer seg gjennom krisen; hva har bedriften behov for og hvilke tiltak har bedriften og de ansatte krav på?

Advokatfirmaet Ytterbøl & Co har god tverrfagligkompetanse innenfor fagområdene skatt og avgift, selskapsrett og arbeidsrett. Vi holder oss løpende oppdatert på innholdet i de ulike tiltakspakkene. Trenger du hjelp med å vurdere hvilket tiltak som passer din bedrift best, så ta gjerne kontakt med oss for en uformell prat.

Her gir vi deg en kort oppsummering av de viktigste tiltakene.

Kompensasjonsordning for bedrifter med omsetningstap

Regjeringen har innført en statlig kompensasjonsordning for bedrifter som har hatt vesentlig omsetningstap på grunn av Covid19. Den digitale søknadsportalen åpnet den 18. april. Ordningen vil i første omgang gjelde for månedene mars, april og mai. Søknadsfristen er 30. juni 2020.

Regjeringen har innført en statlig kompensasjonsordning for bedrifter som har hatt vesentlig omsetningstap på grunn av Covid19. Den digitale søknadsportalen åpnet den 18. april. Ordningen vil i første omgang gjelde for månedene mars, april og mai. Søknadsfristen er 30. juni 2020.

Hvem gjelder ordningen for?

  • Alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, herunder enkeltpersonforetak. Det er et krav at foretaket var registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret senest 1. mars 2020.
  • Foretak som har minst 30% omsetningsfall sammenlignet med samme måned året før. For mars måned vil grensen være 20%. Med omsetning menes inntekt fra salg av varer og tjenester, ikke inntekt eller avkastning fra fast eiendom, kapital eller andre finansielle eiendeler.
  • Et foretak med flere virksomheter må levere en samlet søknad for de selskapene i konsernet som ønsker å søke om tilskudd, dersom samlet søknad overstiger 30 millioner. Dersom beregnet samlet beløp for konsernet er mindre enn 30 millioner, kan hvert enkelt selskap søke hver for seg.

Hvem gleder den ikke for?

  • Finansnæringen, produksjon/overføring/distribusjon av elektrisietet og vannforsyning, olje- og gassutvinning, enkelte bransjer som har egne støtteordninger (f.eks. private barnehager og flyselskaper), foretak uten ansatte, foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling.
  • Foretak som er heleid av stat, fylkeskommune eller kommune og hvor hoveddelen av virksomhetns målt i omsetning ikke er i konkurranse med andre.
  • Selskaper i økonomiske vanskeligheter, blant annet foretak som var insolvent før koronautbruddet og selskaper som på grunn av tvangsgrunnlag eller avtale har kreditorer som ville hatt rett til andel av tilskuddet. Det er også et krav at personer med ledende roller knyttet til foretaket ikke er ilagt konkurskarantene. Det er en omfattende liste om hva som omfattes som ledende roller.

Hva kan man få dekket?

  • «Faste uungåelige kostnader» som for eksempel dokumenterte kostnader til leie av lokaler, lys og oppvarming, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader.
  • For foretak som er pålagt å stenge, er dekningsgraden satt til 90% av de faste utgiftene, justert for størrelsen på omsetningsfallet.
  • For andre er dekningsgraden satt til 80%, også her justert for omsetningsfall. I tillegg er det her en egenandel på 10 000 kroner som trekkes fra de faste utgiftene.

Gjelder det minimums- og maksimumsgrenser for tildelt støtte?

  • Maksimal gense for utbetaling er 80 millioner per måned.
  • Kompensasjon inntil 30 millioner blir utbetalt fullt ut. Kompensasjon ut over 30 millioner vil bli avkortet med 50%. Maksimalt tilskudd pr måned er 80 millioner til et foretak.
  • Beløp under 5 000 kroner utbetales ikke.
  • Tilskuddet vil bli ansett som skattepliktig inntekt.

Hva må du ha klart før du søker?

  • Foretakets omsetning
    • tall for måneden du søker tilskudd; faste uungåelige kostander og omsetning
    • annen mottatt støtte i perioden med virusutbruddet
    • tall for tidligere perioder; omsetning for tilsvarende måned i 2019, januar og februar 2019 og januar og februar 2020
  • Foretakets faste uungåelige kostnader
    • lokaler (husleie)
    • lys og varme
    • elektronisk kommunikasjon
    • regnskap- og revisjonshonorar, rådgivning ol.
    • vann og avløp
    • forsikring
    • leie av utstyr og transportmidler
    • rentekostnader minus renteinntekter
  • Dokumentasjon på hvem som eier selskapet – både direkte og indirekte reelle eiere.
  • Skattemelding for formues- og inntektsskatt og årsregnskap for 2018 må være levert.

Hva er søker ansvarlig for?
Søkeren plikter å gjøre seg kjent med ordningen. Ved søknad må søkeren erklære at:

  • søkeren har satt seg inn i regelverket
  • foretaket faller inn under ordningen
  • opplysningene i søknaden er riktige
  • opplysningene kan dokumentres
  • det kan legges frem bekreftelse fra revisor eller autorisert regnskapsfører
  • at søkeren er kjent med at det er straffbart å gi uriktig eller ufullstendige opplysninger

Hvem kontrollerer ordningen?

  • Det er skatteetatens om skal forvalte ordningen.
  • Den digitale tjenesten vil ha et innebygd kontrollsystem for å verifisere søkeren og søknadsbeløpet opp mot ulike registerdata, og det vil foretas kryssjekk opp mot andre tilgjengelige opplysninger.
  • Skatteetaten vil gjennomføre kontroller og disse vil ha høy prioritet for å unngå misbruk av ordningen.
  • Før du søker, må du derfor sørge for at søknadsgrunnlaget er korrekt. I motsatt fall risikerer du tilbakebetaling og tilleggsskatt på mellom 30 – 60%.

Annet:

  • Det er ingen regler for at bedrifter ikke kan ta ut utbytte eller si opp ansatte mens de mottar støtten, men det er en klar oppfordring fra Stortinget å unngå dette.
  • Opplysninger om hvem som har fått innvilget støtte og med hvor mye, vil være tilgjengelig for alle og i søkbar form.
  • Detaljert info og søknadssjemaet finner du her: kompensasjonsordningen.no

Låne- og garantiordninger

Formålet med tiltaket er å bedre selskapenes tilgang til kapital og sikre tilstrekkelig likviditet gjennom koronakrisen.

Formålet med tiltaket er å bedre selskapenes tilgang til kapital og sikre tilstrekkelig likviditet gjennom koronakrisen.

Statlig lånegaranti:

  • Loven om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter trådte i kraft fredag 27. mars, og Finansdepartementet fastsatte samtidig en utfyllende forskrift til loven. Forskriften gir bl.a. nærmere regler om hvilke bedrifter som kan motta garanterte lån, hvilke lån som kvalifiserer for garanti og hvordan den samlede garantirammen på 50 milliarder kroner skal fordeles mellom bankene. Ordningen er basert på at det i hovedsak er bankene som skal administrere den, blant annet gjennom å kontrollere at vilkårene i loven og forskriften er oppfylt før de innvilger garanterte lån.
  • Den som søker må i utgangspunktet oppfylle følgende vilkår:
    • Selskapet har på konsolidert nivå under 250 ansatte og en årlig omsetning på under 50 millioner euro, eller en balanse under 42 millioner euro.
    • Selskapet må ha virksomhet i Norge med rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret.
    • Selskapet har akutt likviditetsmangel grunnet direkte eller indirekte virkninger av Covid-19 utbruddet.
    • Selskapet er under normale omstendigheter en lønnsom virksomhet.
  • Lånet søkes på det laveste av a) to ganger lønnskostnader b) 25% av omsetning eller c) 50 millioner kroner. Lånet gis per bedrift og med inntil 3 års løpetid. Staten garanterer for 90% av beløpet ved nye lån innen 1. juni 2020 for både nye og eksisterende bankkunder.
  • Forskriften åpner ordningen også for større bedrifter, herunder bedrifter med mer enn 250 ansatte. Disse kan låne opptil 150 millioner kroner, men må betale en større garantiprovisjon til staten.

Statens obligasjonsfond:

  • For de største virksomhetene er statens obligasjonsfond reetablert. Fondet skal bidra til økt likviditet og kapital i kredittobligasjonsmarkedet. Investeringsrammen er på 50 millioner kroner.

Selvstendig næringsdrivende/frilansere:

  • Frilansere og selvstendig næringsdrivende får en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80% av gjennomsnittinntekten de siste tre årene, opp til 6G, fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet.
  • Sykepenger blir utbetalt fra og med dag fire.
  • Omsorgspenger blir utbetalt fra og med dag fire.

Forskning og utvikling

Tiltakene skal bidra til omstilling, innovasjon og vekst når epidemien er over. De er særlig rettet mot vekst- og gründerselskap og omfatter økte rammer for lån og tilskudd.

Tiltakene skal bidra til omstilling, innovasjon og vekst når epidemien er over. De er særlig rettet mot vekst- og gründerselskap og omfatter økte rammer for lån og tilskudd.

 

  • Det bevilges 250 millioner til nye FoU aktiviteter i næringslivet, sammen med næringsspesifikke støtteordninger til bl.a. oljenæringen, karbonfangst og grønn skipsfart.
  • Det bevilges 2,5 milliarder til start-ups og vekstselskaper som innovasjonstilskudd.
  • Det bevilges 50 millioner til tilskudd til innovasjons- og gründermiljøer for å opprettholde tilbud på start-ups.
  • Innovasjon Norges innovasjonslåneordning foreslås økt med 1,6 milliarder kroner til 3 milliarder kroner. Dette vil gå til likviditetslån med en avdragsfri periode og deretter nedbetaling tilpasset situasjonen.
  • Skattefunn: mulighet for å få forlenget prosjektperioden og kortere saksbehandlingstid.

Dagpenger, sykepenger og omsorgspenger til ansatte

Tiltakene innebærer at staten tar en større del av regningen knyttet til permittering, omsorgslønn og sykepenger. Formålet er å redusere virksomhetens lønnsutgifter og på denne måten bidra til å lette det totale kostnadstrykket.

Tiltakene innebærer at staten tar en større del av regningen knyttet til permittering, omsorgslønn og sykepenger. Formålet er å redusere virksomhetens lønnsutgifter og på denne måten bidra til å lette det totale kostnadstrykket.

Dagpenger:

  • Kravet til reduksjon i arbeidstiden er redusert fra 50% til 40%.
  • Arbeidsgiverperioden er i utgangspunktet 15 dager, men kan i særlige tilfeller som skyldes Covid-19 reduseres til 2 dager (krav til begrunnelse i styrevedtak el.).
  • Staten dekker full lønn fra dag 3 til dag 20. Den ansatte får full lønn opp til 6G.
  • Fra dag 21 og inntil 26 uker mottar den ansatte dagpenger fra NAV med 80% lønn opp til 3G og 62,4% av lønn fra 3 til 6G.
  • Det er åpnet for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger.
  • Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, får utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned.
  • Særregelen fjernes, slik at NAV utbetaler dagpenger også i påsken.

Sykepenger:

  • Arbeisgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til Covid-19 reduseres fra 16 til 3 dager.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere får sykepenger fra dag 4.
  • Merk at personer som bryter myndighetenes reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger i denne perioden.

Omsorgspenger:

  • Foreldre kan få omsorgspenger for å være hjemme med barn når skoler og barnehager over hele landet er stengt.
  • Ordningen med omsorgspenger dobles fra 10 til 20 dager for 1-2 barn, eller fra 15 til 30 dager for tre barn eller flere.
  • Arbeidsgiverperioden for betaling av omsorgspenger knyttet til Covid-19 reduseres fra ti til tre dager. Fra dag tre dekker folketrygden all lønn opptil 6G.
  • Ordningen gjelder ut 2020.

Skatt og avgift

Skatteetaten endrer satser, avgifter, regler og frister:

  • Utsatt innbetaling av forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift.
    • Forskuddsskatt for selskaper: innbetaling for andre termin er utsatt fra 15. april til 1. september.
    • Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende og andre personlige skattytere: innbetaling for første termin er utsatt fra 16. mars til 4. mai og innbetaling for andre termin utsatt fra 15. mai til 15. juni.
    • Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift 2. termin er utsatt fra 15. mai til 17. august.
    • Fristen for innbetaling av merverdiavgift for 1. termin er utsatt fra 14. april til 10. juni (fristen for årsoppgave for primærnæringene er ikke utsatt).
  • Frist for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august.
  • Utsatt betaling av formuesskatt for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020 og som vil få fastsatt formuesskatt på minst 30 000 kroner i inntektsåret 2020 knyttet til virksomhetsformuen.
  • Midlertidig tilbakeføring av inntil 30 millioner i skattemessig underskudd i 2020 mot skattepliktig overskudd i 2018 og 2019.
  • Besluttet utbytte som pga. koronapandemien omgjøres i perioden mellom generalforsamlingsvedtaket og utbetalingstidspunktet kan unntas beskatning under visse forutsetninger.
  • Midlertidig opphevelse av tvangsmulkten for skattemeldinger (personlig næringsdrivende og AS) og MVA -meldinger (1. og 2. termin).
  • Tvangsmulkt i a-ordningen er midlertidig stanset, i første omgang for a-melding med leveringsfrist 5. mars og 6. april.
  • Reduksjon av lav MVA-sats fra 12 til 6 prosent for tidsrommet 1. april til 31. oktober.
  • Utsatt betalingsfrist for særavgifter.
  • Midlertidig opphevelse av flypassasjeravgiften til 31. oktober.
  • Utsettelse med å oppfylle kravet til SAF-T regnskapsfil.
  • Annet:
    • Skattefritak for nødvendige naturalytelser som mottas som følge av koronasituasjonen (hjemmekontor).
    • Ingen fordelsbeskatning ved å ha firmabil parkert hjemme hos den permitterte.
    • Kravet til besøkshyppighet for pendlere lempes midlertidig.
    • Arbeid i Norge fra hjemmekontor i perioden der oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold som følge av Covid-19, vil ikke føre til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes.
  • Forslag: Satsreduksjon for arbeidsgiveravgift for mai og juni. Endelig vedtak er forventet i Revidert nasjonalbudsjett 12 mai.

Ny skattemelding i 2020 – løpende skatteoppgjør!

I år vil de fleste lønnstagere og pensjonister motta skattemelding med et helt nytt utseende. Den nye skattemeldingen vil være forhåndsutfylt med opplysninger slik vi er vant til, men den vil være mer brukervennlig i form av at det blir lettere å kontrollere og lettere å endre forhåndsutfylte opplysninger.

I år vil de fleste lønnstagere og pensjonister motta skattemelding med et helt nytt utseende. Den nye skattemeldingen vil være forhåndsutfylt med opplysninger slik vi er vant til, men den vil være mer brukervennlig i form av at det blir lettere å kontrollere og lettere å endre forhåndsutfylte opplysninger.

Inndeling i temaer
De gamle postene er endret og erstattet med temaer som naturlig hører sammen:

–   Arbeid, trygd og pensjon
–   Bank, lån og forsikring
–   Bolig og eiendeler
–   Familie og helse
–   Finans
–   Gave og arv
–   Personlige forhold

Veiledning underveis
Nytt er også at du skal få veiledning under utfyllingen. Du blir veiledet direkte i selve skattemeldingen, blant annet gjennom merknader eller varsel om mulige feil. Hvis du for eksempel legger inn reiseutgifter som er veldig høye i forhold til arbeidssted, kan du bli spurt om dette er riktig. Står du oppført med sekundærbolig, kan du få spørsmål om du leier den ut. Hvis du svarer ja, blir du videreført til felter hvor du kan fylle inn inntekter og fradrag i forbindelse med utleien. Utleieskjemaet RF-1189 skal du derfor ikke lenger fylle ut.

Løpende skatteberegning
Nederst i skattemeldingen oppsummeres alle skatteforholdene dine, med en oversikt over beløp til skatteberegningen. Øverst i skattemeldingen vil kunne se en foreløpig skatteberegning som oppdateres for hver endring du legger inn.

Skattemyndighetene vil også kunne oppdatere skattemeldingen din fortløpende, basert på innkomne opplysninger fra tredjeparter. Det vil de kunne gjøre helt frem til leveringsfristen. Den det gjelder vil motta varsel på e-post.

Endringer i løpet av året
Den tilsendte skattemeldingen er basert på fjorårets opplysninger, men vær obs dersom det har skjedd endringer i løpet av året. Har du for eksempel kjøpt aksjer, vil du ikke kunne benytte den nye skattemeldingen.

Da må du klikke på «Finner du ikke det du leter etter?» under «Legg til nye opplysninger» og så gå til den gamle versjonen av skattemeldingen din i Altinn.

Dersom du har startet virksomhet i løpet av året, kan du heller ikke benytte den nye skattemeldingen. Da må du levere RF-1030 «Skattemelding for næringsdrivende».

Utsendelse
Skattemeldingen blir sendt ut puljevis i perioden 18. mars til 30. mars. Du vil få beskjed i Altinn når skattemeldingen din er tilgjengelig. Merk at du må være registrert som elektronisk bruker innen 1. mars for å kunne få tilsendt den nye skattemeldingen.

Er du næringsdrivende eller ektefelle til en næringsdrivende eller mottar du fremdeles skattemeldingen på papir, vil du få skattemelding i gammelt format enten digitalt eller på papir i postkassen fra 31. mars. Ny skattemelding for næringsdrivende skal etter planen lanseres i 2021.

Leveringsfrist
Fristen for å levere er som før:

– 30. april for lønnstakere og pensjonister
– 31. mai for næringsdrivende.

Lønnstakere og pensjonister skal fremdeles ha mulighet til å benytte seg av leveringsfritaket dersom de ikke har endringer.

Tidlig skatteoppgjør
Det legges opp til at skatteoppgjøret kan, med noen forbehold, være ferdig i løpet av to uker etter at du har levert skattemeldingen.

Tidlig skatteoppgjør gjelder imidlertid kun for deg som:

– benytter den nye skattemeldingen (både du selv og eventuell ektefelle)
– har skatt til gode
– ikke har ubetalte krav
– ikke har blitt tatt ut til kontroll

Skattemyndighetene mener at den nye skattemeldingen bidrar til at flere får fastsatt riktig skatt og at det er vanskeligere for den enkelte å gjøre feil.

Ikke glem at du fremdeles er ansvarlig for at opplysningene i skattemeldingen er korrekte. Du risikerer som tidligere å bli ilagt tilleggsskatt dersom du gir ufullstendige eller uriktige opplysninger.

Dette er gode nyheter! Løpende skatteoppgjør har vi ventet lenge på. Erfaringsmessig tar det noe tid fra skattemyndighetene lanserer nye løsninger, til alt fungerer som det skal. Det blir spennende å følge med på hvordan den nye skattemeldingen faktisk vil fungere i praksis.

På tide med et generasjonsskifte?

1. Januar 2014 fjernet den første Solberg-regjeringen arveavgiften og siden da har det vært mulig å motta arv og gave helt skattefritt.

1. Januar 2014 fjernet den første Solberg-regjeringen arveavgiften og siden da har det vært mulig å motta arv og gave helt skattefritt.

I forbindelse med at arveavgiften ble fjernet, ble det innført et kontinuitetsprinsipp i skatteloven. Det vil si at mottaker overtar arvelater/givers inngangsverdier og skattemessige stilling. For noen eiendeler innebar dette en betydelig skattebesparelse, for andre en skatteøkning.

I 2019 kom det et forslag fra SV om å gjeninnføre arveavgiften. Kun SV og Rødt stemte for, arbeiderpartiet stemte mot forslaget.

I disse dager spekuleres det i om arveavgiften kommer tilbake, når den kommer tilbake og i hvilken form.

Vi får hver uke henvendelser fra klienter som vurderer å gjennomføre generasjonsskifte nå, for å unngå arveavgift hvis den måtte komme. Den sittende regjeringen er klar på at arveavgiften ikke skal gjeninnføres, men mye taler for at arveavgiften kommer tilbake hvis det blir et regjeringsskifte i oktober 2021.

En gjeninnføring av arveavgiften reiser en rekke spørsmål vi kan spekulere i, men som vi ikke har svar på, blant annet:

– Skal forskudd på arv gitt i periode uten arveavgift hensyntas i beregningen?
– Får det betydning om forskudd på arv gitt i denne perioden har vært innberettet skattemyndighetene eller ikke?
– Blir kontinuitetsprinsippet videreført, avviklet eller endret?
– Hvor høyt blir bunnfradraget og får vi en progressiv sats som tidligere?

Selv om du tar grep allerede nå for å unngå en eventuell fremtidig arveavgift, så er det likevel ikke gitt at du slipper helt unna. Det er imidlertid ikke bare arveavgiften i seg selv som gjør at du allerede i år bør tenke på å starte prosessen med et generasjonsskifte. Dette er en prosess som tar tid og som krever at du på forhånd tenker nøye gjennom hvordan du ønsker å fordele formuen din, ikke minst for å unngå konflikter mellom arvingene etter din død.

I det følgende vil vi derfor peke på noen forhold du bør tenke på før du går i gang med prosessen og kanskje finner du det hensiktsmessig å starte allerede i år.

Hvilke verdier skal overføres, når og til hvem?

Begrensninger i arveloven
Dersom du har flere barn, er det særlig viktig å tenke på hvem som skal få hva, hvilke verdier dette representerer og om verdien av gaven skal avkortes i barnas senere krav på arv. Dette er forhold som må nedtegnes i form av gavebrev og testament, men ikke glem å orientere barna om hva du bestemmer deg for.

Du står i utgangspunktet relativt fritt til å foreta de gavedisposisjonene du måtte ønske, men arveloven setter noen grenser for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er den delen av arven som arvelateren ikke kan ta fra livsarvingene i testament og er pr i dag begrenset til en million. Ny arvelov er vedtatt, men er foreløpig ikke trådt i kraft. I den nye loven er imidlertid pliktdelsarven økt fra 1 million til 15G (ca 1,5 mill.). Den nye loven åpner også for at du i mye større grad enn tidligere kan bestemme hvilke eiendeler som kan utlegges til den enkelte, uavhengig av verdi.

Overføring av bolig og fritidseiendom
For arv og gaveoverføring av bolig og fritidseiendom som kunne vært solgt skattefritt på overføringstidspunktet, er det gjort unntak fra kontinuiteten. Dette gjelder bolig som du har brukt som din egen i minst ett av de to siste eierårene eller fritidseiendom du har brukt som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte eierårene.

For denne typen overføringer settes skattemessig inngangsverdi for mottaker lik markedsverdien på tidspunktet da arven/gaven blir gitt. Verdistigningen i løpet av den tiden du har eid eiendommen blir dermed skattefri for mottaker.

Dersom mottaker skal bruke hytta noen år før den selges, vil verdiendringene som skjer etter overtagelse utløse skatteplikt eller fradragsberettiget tap, med mindre mottakeren selv oppfyller vilkårene for skattefritak.

Når det gjelder overføring av eiendom, så er det særlig viktig å være oppmerksom på at overføringen må innebære en realitet. Det vil si at du for eksempel ikke bare kan overføre eiendommen «på papiret», men fremdeles forbeholde deg eksklusiv bruksrett til eiendommen. Du risikerer da at mottaker ikke får beholde gaven, mottaker risikerer arveavgift og det kan hende at ingen av dere oppfyller vilkårene for skattefritak ved gevinst ved salg av eiendom.

Det er verdt å merke seg at en overføring av eiendom som gave vil utløse dokumentavgift i form av 2,5 % av eiendommens markedsverdi. Denne avgiften hadde arvingen sluppet ved arv ved død for sin forholdsmessige andel av arven etter loven.

Skattefrie tilpasninger ved overføring av virksomhet
Ved arv og gave av andre eiendeler enn bolig og fritidseiendom, gjelder det ingen tilsvarende regler om diskontinuitet. For aksjer, næringseiendom, utleieboliger og tomter, vil den verdistigningen du har hatt på eiendelene i din eiertid, bli skattepliktig for din arving når de selges.

Dersom du driver virksomhet, er det ekstra mange forhold å tenke på.

Skal alle barna arve eller er det en eller flere som utpeker seg som egnet til å videreføre virksomheten?

Driver du et enkeltmannsforetak, blir spørsmålet om du overføre virksomheten direkte eller om du først skal omdanne og deretter gi aksjene i gave? Det er verdt å merke seg at dersom du omdanner først, ligger det en betydelig besparelse i at det ved omdannelse er fritak for dokumentavgift.

Hva er riktig organisering av eierskapet? Skal du eie aksjene privat eller via et holdingselskap? Skal barna eie aksjene privat eller skal de eies via «barneholding»? En holdingstruktur gir både deg og barna større fleksibilitet med hensyn til å kunne disponere avkastningen, utbytter og gevinster, uten at disse beskattes. Beskatningen finner sted først ved utdeling til deg privat.

Skal du slippe barna til umiddelbart eller skal de gis gradvis innflytelse? Dette kan i de fleste tilfeller enkelt løses ved å etablere A og B – aksjer.

Kan det være aktuelt å fisjonere ut enkelte virksomhetsområder, slik at for eksempel et barn overtar eiendom og et barn overtar driften?

Skatteposisjoner
Sørg for å ha kontroll på skatteposisjonene dine.

Inngangsverdi
Dersom du har ervervet aksjene på ulike tidspunkt, vil du mest sannsynlig ha ulik inngangsverdi på aksjene. Gir du aksjene til barna på samme tidspunkt, vil aksjene fordeles forholdsmessig. I motsatt fall kan du risikere at et av barna arver aksjer med høy inngangsverdi og et annet aksjer med negativ inngangsverdi. Dette kan utgjøre en betydelig skattemessig forskjell for barna ved et senere salg av aksjene.

Skattemessig innbetalt kapital
Dersom du vurderer å gi aksjer til ett eller flere av barnas holdingselskaper, så vær oppmerksom på at den skattemessige innbetalte kapitalen «forsvinner». Dere mister da muligheten til å ta ut tidligere beskattet kapital helt skattefritt. Er den skattemessig innbetalte kapitalen i selskapet høy, så kan det derfor være fornuftig å ta denne ut før aksjene overdras.

RISK
Negativ RISK skaper hodebry for mange. RISK ble i sin tid innført for å unngå dobbeltbeskatning på salgsgevinst som henføres til tilbakeholdt kapital som allerede var skattlagt av selskapet. Negativ RISK forekom når et selskap delte ut et utbytte som var høyere enn sitt skattemessige resultat. Dersom aksjene står oppført med negativ RISK innebærer det at beløpet trekkes fra inngangsverdien på aksjene, og at skattepliktig gevinst blir tilsvarende høyere. Denne latente skatten utløses ved salg, ved avvikling og i utgangspunktet dersom selskapet overdras ved arv eller gave. Det er verdt å merke seg at skattemyndigheten i en bindende forhåndsuttalelse har godtatt at aksjene i et selskap med negativ inngangsverdi ble gitt i gave fra far til sønnens holdingselskap, uten at overføringen ble gjenstand for gjennomskjæring og beskatning av giver. En forutsetning er blant annet at hovedformålet med gaven ikke er å spare skatt og at verdien av gaven betydelig overstiger skattebesparelsen.

Tenk langsiktig
Det er vel så viktig å tenke langsiktig og allerede før gaven gis regulere barnas/aksjonærenes rettigheter og forpliktelser i en aksjonæravtale. I et familieselskap er det blant annet særlig viktig å sikre at aksjene ikke går ut av familien ved samlivsbrudd eller død.

Det er mange problemstillinger som oppstår i forbindelse med generasjonsskifte; før det settes i gang, underveis og etter at det er gjennomført. Hvis disse problemstillingene er gjennomtenkt og regulert på forhånd, sparer det deg for mange konflikter. Sørg imidlertid for å dokumentere/formalisere alle beslutninger i form av gavebrev, ektepakt, testament, aksjonæravtale, styrevedtak osv.

Trenger du hjelp til å sortere tankene eller hjelp til å finne en egnet løsning, så ta gjerne kontakt med oss.