Jan Tore Sanner presiserte innledningsvis at den sittende regjeringen allerede har redusert skatter og avgifter med til sammen 30 milliarder. En vanlig familie har i den samme perioden fått 14 000 kroner mindre i skatt i året. Spørsmålet er om skattelettelsene vil fortsette neste år?

Ifølge regjeringens egne beregninger vil personer med årsinntekt på 500 000 kroner få i gjennomsnitt 500 kroner i skattelette neste år, mens de med årsinntekt over en million i snitt, vil få skattelette på rundt 30 000 kroner.

Her er de viktigste skatte- og avgiftsendringene i regjeringens forslag:

Trinnskatt
De ulike nivåene i trinnskatten justeres opp med 1,8-2,2 prosent for inntektsåret 2021. Innslagspunktet i trinn 1 økes fra 180 800 kroner til 184 800 kroner, mens høyeste marginalskatt for lønnsinntekter øker fra 999 550 kroner til 1 021 550 kroner.

Minstefradrag
Minstefradraget øker med 2,2 prosent, fra 104 450 kroner til 106 750 kroner.

Trygdeavgift
Nedre grense for å betale trygdeavgift økes med 9,2 prosent, fra 54 650 til 59 650 kroner i året.

Eiendomsskatt
Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendommer reduseres fra 5 til 4 promille.

Formuesskattesats
Formuesskattesatsen holdes uendret på 0,85 prosent.

Formuesskatt bolig
Etter dagens regler gis det 75 prosent verdsettelsesrabatt på primærboliger uavhengig av verdi. Regjeringen foreslår å begrense denne rabatten til kun å gjelde verdier opp til 15 millioner kroner, og at verdier utover dette gir 50 prosent verdsettelsesrabatt.

Effekten for en bolig til 30 millioner er en årlig økt skatteregning på 31 875 kroner gitt at eieren er i full formuesskatteposisjon.

For boliger med en markedsverdi under 15 millioner kroner, holdes verdsettelsesrabatten uendret på 75 prosent som i dag.

Formuesskatt fritidsbolig
Formuesverdien for fritidsboliger fastsettes normalt en gang og justeres deretter en gang i blant i takt med markedet. Siste justering skjedde med 10 prosent fra 2013 til 2014. Regjeringen foreslår nå å oppjustere formuesverdien med 20 prosent fra 2020 til 2021.

Forenklinger i «sikkerhetsventilen» for fast eiendom
Regjeringen foreslår forenklinger i formuesskattereglene som gjelder for verdsettelse av bolig- og næringseiendom, slik at det skal mindre til for å få satt ned verdien av eiendommen basert på takst eller lignende.

Regjeringen forslår å fjerne terskelen for når sikkerhetsventilen slår inn, slik at man kan kreve nedsettelse så lenge dokumentert verdi er lavere enn beregnet omsetningsverdi. I tillegg skal skatteytere som har krav på nedsettelse også få en like høy verdsettelsesrabatt som de som ikke har dokumentert verdien.

Regjeringen foreslår også en mindre forenkling som innebærer at det er tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år.

Redusert formuesskatt på arbeidende kapital
Regjeringen foreslår at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler øker ytterligere, fra dagens 35 til 45 prosent.

Fordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift
Regjeringen ønsker at flere skal kunne bli eiere i den bedriften de selv jobber i. Det foreslås derfor å øke maksimal skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet fra 5 000 til 7 500 kroner, samt å øke satsen fra 20 til 25 pst.

Kildeskatt
Regjeringen foreslår å innføre kildeskatt på 15 prosent på renter, royalty og leiebetalinger for visse rigger, helikoptre osv. fra foretak med virksomhet i Norge til foretak innenfor samme konsern i lavskatteland.

Gaver (naturalytelser) fra arbeidsgiver
Regjeringen foreslår at arbeidsgiver skal kunne gi gaver til ansatte for inntil 5 000 kroner uten at den ansatte må skatte av det. Dette er en økning på 3 000 kroner.

Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes samtidig fra 10 000 til 13 000 kroner.

Det foreslås også skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine.

Frikort
Frikortgrensen økes fra 55 000 kroner til 60 000 kroner.

BSU
Ordningen målrettes mot de som ikke allerede eier bolig. Fradragsretten opphører fra det tidspunkt man kjøper bolig. Maksimalt årlig sparebeløp økes samtidig fra 25 000 til 27 500 kroner.

Bilavgifter
Regjeringen foreslår at det fra 2021 innføres en årlig trafikkforsikringsavgift for elbiler. Avgiften skal tilsvare avgiften for motorsykler, 2 135 kroner i året.

I tillegg innføres økt CO2-komponent i engangsavgiften for person- og varebiler, samt økt krav til elektrisk rekkevidde for at ladbare hybridbiler skal oppnå maksimalt fradrag i vektkomponenten i engangsavgiften.

Utslipp
Regjeringen vil øke prisen på utslipp for å stimulere til grønn omstilling. CO2-avgiften på mineralske produkter foreslås økt med 5 prosent utover prisjustering, avgiftsfritak oppheves og det foreslås å innføre en avgift på forbrenning av avfall.

Omsetningskravet for biodrivstoff foreslås økt.

I tråd med Granavolden-plattformen foreslår regjeringen å redusere satsene i veibruksavgiften slik at pumpeprisene på drivstoff ikke øker som følge av økt CO2-avgift på drivstoff og økt omsetningskrav til biodrivstoff.

Lettbrus
Regjeringen foreslår å senke avgiften på lettbrus (brus med lavt sukkerinnhold eller kun tilsatt kunstig søtstoff) med 27,6 prosent fra og med 1. juli 2021. Drikkevarene med høyest sukkerinnhold får uendret avgift. Produkter som kun inneholder naturlig sukker, vil fortsatt være fritatt for avgift.

Alternativ og kosmetisk behandling
Regjeringen foreslår å fjerne avgiftsunntaket, slik at alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling avgiftsbelegges. Det vil fortsatt være unntak for alternativ behandling som ytes av helsepersonell.

Arveavgift
Arveavgiften for dødsfall som inntraff før 2014, oppheves.

Frist for betaling av forskuddsskatt
Personlige skattyteres frist for å betale forskuddsskatt for andre og fjerde termin forlenges med en måned.

Det kan i noen tilfeller gjøre det nødvendig for par med særkullsbarn å lage helt nye ordninger for å sikre at den som lever lengst kan bli boende i boligen. Dersom tidligere utdelte gaver skal regnes som forskudd på arv, må det også besluttes før nyttår.

Reglene om pliktdel sikrer at livsarvingene mottar arv etter sine foreldre, og begrenser dermed arvelaters frihet til å testamentere bort arven.

Den nye arveloven viderefører utgangspunktet om at to tredeler av det arvelater etterlater seg er pliktdelsarv til livsarvinger. Denne pliktdelsarven er imidlertid også beløpsmessig begrenset. I dag kan en arvelater ved testament begrense arven til hvert av barna til 1 million kroner. Etter den nye loven er grensen 15 ganger folketrygdens grunnbeløp («15G»), noe som utgjør nesten 1,5 millioner kroner. Beløpet vil øke i takt med endringen av grunnbeløpet.

For en arvelater med tre barn og en viss formue, betyr det at pliktdelsarven øker med totalt 1,5 millioner kroner. Dersom vedkommende etterlater seg 7 millioner kroner, kan han i dag testamentere totalt 4 millioner kroner til samboer/ektefelle, mens beløpet ved årsskiftet synker til 2,5 millioner kroner.

Det kan medføre at gjenlevende ektefelle/samboer må ut med tilsvarende høyere beløp for å kunne overta boligen ved skifteoppgjøret, noe som for mange vil være umulig. De nye arvereglene kan derfor gjøre det nødvendig å løse utfordringen med å sikre gjenlevendes mulighet til å bli boende i boligen på en helt annen måte.

I noen tilfeller kan dette løses ved forhåndsavtaler om rett til uskifte med særkullsbarn, eventuelt i kombinasjon med delvis skifte. Det kan også være aktuelt med ulike kombinasjoner av felleseie og særeie avhengig av hvem av partene som dør først, eventuelt frafall av retten til skjevdeling for en av ektefellene avhengig av hvem som dør først og testamenter med sekundærdisposisjoner som regulerer fordelingen etter lengstlevendes død. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å overføre boligen på en avtale om borett for en begrenset tid, eller at skifteoppgjøret gjennomføres og arvingene får arv, men med avtale om at arven ikke skal utbetales før en gang i framtiden og hvor arven er tilfredsstillende sikret med pant i eiendommen.

Gaver/forskudd på arv
For gaver er regelen i dag at giveren kan bestemme at gaven senere skal regnes som forskudd på arv og der hvor det ikke er bestemt/avtalt ved utdelingen.

Etter den nye loven må dette avklares før gaven/forskuddet gis, slik at mottakeren får anledning til å avgjøre om han/hun aksepterer en slik betingelse.

Det følger av loven at en slik betingelse bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Når dagens regler gjelder fram til årsskiftet, betyr det at det haster med å bestemme at gaven skal være forskudd på arv der hvor det er gitt en gave og dette ikke allerede er bestemt.

Rett til bestemte eiendeler
Etter den gamle arveloven, kan ikke arvelateren disponere i testament over eiendeler som har større verdi enn den delen som overstiger pliktdelsarven. Etter den nye arveloven vil det nå være mulig for arvelater å bestemme i testament at en livsarving skal få utlagt en bestemt gjenstand selv om gjenstandens verdi overstiger det livsarvingen har krav på. Dette vil for eksempel være praktisk dersom arvelater ønsker at en av arvingene skal overta en hytte eller annen fast eiendom. Dersom verdien overstiger det arvingen har krav på, må arvingen i så fall betale det overskytende til boet.

Regler om selve skifteoppgjøret
Den nye arveloven gjelder fordelingen av arv etter loven eller testament samt ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte. En nyvinning er at den nye loven også inneholder regler for hvordan dødsboet skal skiftes, enten om det skiftes offentlig eller det skiftes privat. Tidligere var disse bestemmelsene gitt i egen lov, skifteloven.

Utdeling fra uskiftebo
Den nye loven viderefører dagens ordning med at den som har overtatt boet etter ektefellen i uskifte ikke kan dele ut verdier som står i misforhold til verdiene i boet. I dag er det også et absolutt forbud mot å gi bort eller selge fast eiendom til underpris. Denne særregelen er ikke tatt med i den nye loven.

Samboere
Avslutningsvis er det verdt å merke seg at samboeres arverett ikke endres i den nye loven. Det blir derfor like viktig som før at samboere skriver samboerkontrakt og testament.

Forfattere av denne artikkel:
Dag Olav Riise og Magnus Bøckmann

Hva skal til for at din bedrift kommer seg gjennom krisen; hva har bedriften behov for og hvilke tiltak har bedriften og de ansatte krav på?

Advokatfirmaet Ytterbøl & Co har god tverrfagligkompetanse innenfor fagområdene skatt og avgift, selskapsrett og arbeidsrett. Vi holder oss løpende oppdatert på innholdet i de ulike tiltakspakkene. Trenger du hjelp med å vurdere hvilket tiltak som passer din bedrift best, så ta gjerne kontakt med oss for en uformell prat.

Her gir vi deg en kort oppsummering av de viktigste tiltakene.

• Skatt og avgift
• Kompensasjonsordning for bedrifter med omsetningstap
• Dagpenger, sykepenger og omsorgspenger
• Låne- og garantiordninger
• Forskning og utvikling

Hvem gjelder ordningen for?

• Alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, herunder enkeltpersonforetak. Det er et krav at foretaket var registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret senest 1. mars 2020.
• Foretak som har minst 30% omsetningsfall sammenlignet med samme måned året før. For mars måned vil grensen være 20%. Med omsetning menes inntekt fra salg av varer og tjenester, ikke inntekt eller avkastning fra fast eiendom, kapital eller andre finansielle eiendeler.
• Et foretak med flere virksomheter må levere en samlet søknad for de selskapene i konsernet som ønsker å søke om tilskudd, dersom samlet søknad overstiger 30 millioner. Dersom beregnet samlet beløp for konsernet er mindre enn 30 millioner, kan hvert enkelt selskap søke hver for seg.

Hvem gleder den ikke for?

• Finansnæringen, produksjon/overføring/distribusjon av elektrisietet og vannforsyning, olje- og gassutvinning, enkelte bransjer som har egne støtteordninger (f.eks. private barnehager og flyselskaper), foretak uten ansatte, foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling.
• Foretak som er heleid av stat, fylkeskommune eller kommune og hvor hoveddelen av virksomhetns målt i omsetning ikke er i konkurranse med andre.
• Selskaper i økonomiske vanskeligheter, blant annet foretak som var insolvent før koronautbruddet og selskaper som på grunn av tvangsgrunnlag eller avtale har kreditorer som ville hatt rett til andel av tilskuddet. Det er også et krav at personer med ledende roller knyttet til foretaket ikke er ilagt konkurskarantene. Det er en omfattende liste om hva som omfattes som ledende roller.

Hva kan man få dekket?

• «Faste uungåelige kostnader» som for eksempel dokumenterte kostnader til leie av lokaler, lys og oppvarming, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader.
• For foretak som er pålagt å stenge, er dekningsgraden satt til 90% av de faste utgiftene, justert for størrelsen på omsetningsfallet.
• For andre er dekningsgraden satt til 80%, også her justert for omsetningsfall. I tillegg er det her en egenandel på 10 000 kroner som trekkes fra de faste utgiftene.

Gjelder det minimums- og maksimumsgrenser for tildelt støtte?

• Maksimal gense for utbetaling er 80 millioner per måned.
• Kompensasjon inntil 30 millioner blir utbetalt fullt ut. Kompensasjon ut over 30 millioner vil bli avkortet med 50%. Maksimalt tilskudd pr måned er 80 millioner til et foretak.
• Beløp under 5 000 kroner utbetales ikke.
• Tilskuddet vil bli ansett som skattepliktig inntekt.

Hva må du ha klart før du søker?

• Foretakets omsetning
  • tall for måneden du søker tilskudd; faste uungåelige kostander og omsetning
  • annen mottatt støtte i perioden med virusutbruddet
  • tall for tidligere perioder; omsetning for tilsvarende måned i 2019, januar og februar 2019 og januar og februar 2020
• Foretakets faste uungåelige kostnader
  • lokaler (husleie)
  • lys og varme
  • elektronisk kommunikasjon
  • regnskap- og revisjonshonorar, rådgivning ol.
  • vann og avløp
  • forsikring
  • leie av utstyr og transportmidler
  • rentekostnader minus renteinntekter
• Dokumentasjon på hvem som eier selskapet – både direkte og indirekte reelle eiere.
• Skattemelding for formues- og inntektsskatt og årsregnskap for 2018 må være levert.

Hva er søker ansvarlig for?
Søkeren plikter å gjøre seg kjent med ordningen. Ved søknad må søkeren erklære at:

• søkeren har satt seg inn i regelverket
• foretaket faller inn under ordningen
• opplysningene i søknaden er riktige
• opplysningene kan dokumentres
• det kan legges frem bekreftelse fra revisor eller autorisert regnskapsfører
• at søkeren er kjent med at det er straffbart å gi uriktig eller ufullstendige opplysninger

Hvem kontrollerer ordningen?

• Det er skatteetatens om skal forvalte ordningen.
• Den digitale tjenesten vil ha et innebygd kontrollsystem for å verifisere søkeren og søknadsbeløpet opp mot ulike registerdata, og det vil foretas kryssjekk opp mot andre tilgjengelige opplysninger.
• Skatteetaten vil gjennomføre kontroller og disse vil ha høy prioritet for å unngå misbruk av ordningen.
• Før du søker, må du derfor sørge for at søknadsgrunnlaget er korrekt. I motsatt fall risikerer du tilbakebetaling og tilleggsskatt på mellom 30 – 60%.

Annet:

• Det er ingen regler for at bedrifter ikke kan ta ut utbytte eller si opp ansatte mens de mottar støtten, men det er en klar oppfordring fra Stortinget å unngå dette.
• Opplysninger om hvem som har fått innvilget støtte og med hvor mye, vil være tilgjengelig for alle og i søkbar form.
• Detaljert info og søknadssjemaet finner du her: kompensasjonsordningen.no

Statlig lånegaranti:

• Loven om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter trådte i kraft fredag 27. mars, og Finansdepartementet fastsatte samtidig en utfyllende forskrift til loven. Forskriften gir bl.a. nærmere regler om hvilke bedrifter som kan motta garanterte lån, hvilke lån som kvalifiserer for garanti og hvordan den samlede garantirammen på 50 milliarder kroner skal fordeles mellom bankene. Ordningen er basert på at det i hovedsak er bankene som skal administrere den, blant annet gjennom å kontrollere at vilkårene i loven og forskriften er oppfylt før de innvilger garanterte lån.
• Den som søker må i utgangspunktet oppfylle følgende vilkår:
  • Selskapet har på konsolidert nivå under 250 ansatte og en årlig omsetning på under 50 millioner euro, eller en balanse under 42 millioner euro.
  • Selskapet må ha virksomhet i Norge med rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret.
  • Selskapet har akutt likviditetsmangel grunnet direkte eller indirekte virkninger av Covid-19 utbruddet.
  • Selskapet er under normale omstendigheter en lønnsom virksomhet.
• Lånet søkes på det laveste av a) to ganger lønnskostnader b) 25% av omsetning eller c) 50 millioner kroner. Lånet gis per bedrift og med inntil 3 års løpetid. Staten garanterer for 90% av beløpet ved nye lån innen 1. juni 2020 for både nye og eksisterende bankkunder.
• Forskriften åpner ordningen også for større bedrifter, herunder bedrifter med mer enn 250 ansatte. Disse kan låne opptil 150 millioner kroner, men må betale en større garantiprovisjon til staten.

Statens obligasjonsfond:

• For de største virksomhetene er statens obligasjonsfond reetablert. Fondet skal bidra til økt likviditet og kapital i kredittobligasjonsmarkedet. Investeringsrammen er på 50 millioner kroner.

Selvstendig næringsdrivende/frilansere:

• Frilansere og selvstendig næringsdrivende får en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80% av gjennomsnittinntekten de siste tre årene, opp til 6G, fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet.
• Sykepenger blir utbetalt fra og med dag fire.
• Omsorgspenger blir utbetalt fra og med dag fire.

 

• Det bevilges 250 millioner til nye FoU aktiviteter i næringslivet, sammen med næringsspesifikke støtteordninger til bl.a. oljenæringen, karbonfangst og grønn skipsfart.
• Det bevilges 2,5 milliarder til start-ups og vekstselskaper som innovasjonstilskudd.
• Det bevilges 50 millioner til tilskudd til innovasjons- og gründermiljøer for å opprettholde tilbud på start-ups.
• Innovasjon Norges innovasjonslåneordning foreslås økt med 1,6 milliarder kroner til 3 milliarder kroner. Dette vil gå til likviditetslån med en avdragsfri periode og deretter nedbetaling tilpasset situasjonen.
• Skattefunn: mulighet for å få forlenget prosjektperioden og kortere saksbehandlingstid.

Dagpenger:

• Kravet til reduksjon i arbeidstiden er redusert fra 50% til 40%.
• Arbeidsgiverperioden er i utgangspunktet 15 dager, men kan i særlige tilfeller som skyldes Covid-19 reduseres til 2 dager (krav til begrunnelse i styrevedtak el.).
• Staten dekker full lønn fra dag 3 til dag 20. Den ansatte får full lønn opp til 6G.
• Fra dag 21 og inntil 26 uker mottar den ansatte dagpenger fra NAV med 80% lønn opp til 3G og 62,4% av lønn fra 3 til 6G.
• Det er åpnet for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger.
• Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, får utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned.
• Særregelen fjernes, slik at NAV utbetaler dagpenger også i påsken.

Sykepenger:

• Arbeisgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til Covid-19 reduseres fra 16 til 3 dager.
• Selvstendig næringsdrivende og frilansere får sykepenger fra dag 4.
• Merk at personer som bryter myndighetenes reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger i denne perioden.

Omsorgspenger:

• Foreldre kan få omsorgspenger for å være hjemme med barn når skoler og barnehager over hele landet er stengt.
• Ordningen med omsorgspenger dobles fra 10 til 20 dager for 1-2 barn, eller fra 15 til 30 dager for tre barn eller flere.
• Arbeidsgiverperioden for betaling av omsorgspenger knyttet til Covid-19 reduseres fra ti til tre dager. Fra dag tre dekker folketrygden all lønn opptil 6G.
• Ordningen gjelder ut 2020.

Skatteetaten endrer satser, avgifter, regler og frister:

• Utsatt innbetaling av forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift.
  • Forskuddsskatt for selskaper: innbetaling for andre termin er utsatt fra 15. april til 1. september.
  • Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende og andre personlige skattytere: innbetaling for første termin er utsatt fra 16. mars til 4. mai og innbetaling for andre termin utsatt fra 15. mai til 15. juni.
  • Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift 2. termin er utsatt fra 15. mai til 17. august.
  • Fristen for innbetaling av merverdiavgift for 1. termin er utsatt fra 14. april til 10. juni (fristen for årsoppgave for primærnæringene er ikke utsatt).

• Frist for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august.
• Utsatt betaling av formuesskatt for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020 og som vil få fastsatt formuesskatt på minst 30 000 kroner i inntektsåret 2020 knyttet til virksomhetsformuen.
• Midlertidig tilbakeføring av inntil 30 millioner i skattemessig underskudd i 2020 mot skattepliktig overskudd i 2018 og 2019.
• Besluttet utbytte som pga. koronapandemien omgjøres i perioden mellom generalforsamlingsvedtaket og utbetalingstidspunktet kan unntas beskatning under visse forutsetninger.
• Midlertidig opphevelse av tvangsmulkten for skattemeldinger (personlig næringsdrivende og AS) og MVA -meldinger (1. og 2. termin).
• Tvangsmulkt i a-ordningen er midlertidig stanset, i første omgang for a-melding med leveringsfrist 5. mars og 6. april.
• Reduksjon av lav MVA-sats fra 12 til 6 prosent for tidsrommet 1. april til 31. oktober.
• Utsatt betalingsfrist for særavgifter.
• Midlertidig opphevelse av flypassasjeravgiften til 31. oktober.
• Utsettelse med å oppfylle kravet til SAF-T regnskapsfil.
• Annet:
  • Skattefritak for nødvendige naturalytelser som mottas som følge av koronasituasjonen (hjemmekontor).
  • Ingen fordelsbeskatning ved å ha firmabil parkert hjemme hos den permitterte.
  • Kravet til besøkshyppighet for pendlere lempes midlertidig.
  • Arbeid i Norge fra hjemmekontor i perioden der oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold som følge av Covid-19, vil ikke føre til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes.
• Forslag: Satsreduksjon for arbeidsgiveravgift for mai og juni. Endelig vedtak er forventet i Revidert nasjonalbudsjett 12 mai.

Den norske krona svekket seg vesentlig mot både dollar og euro, og dette har skapt utfordringer for en rekke importvirksomheter.

Spørsmålet for mange er nå om disse svingningene gir grunnlag for å kreve revisjon av inngåtte fastprisavtaler.

Dersom du har spørsmål rundt dette, kan du ta kontakt med Håkon Sannrud på telefon 995 64 949 eller e-post til hakon.sannrud@ytterbol.com.

Garanti – depositum
Konsekvensene for utleier ved betalingsmislighold eller konkurs avhenger av om kontrakten har lagt til rette for gode garanti- og depositumsbestemmelser i avtaleverket.

Vi ser ofte at selv om det er avtalt depositum eller garanti i leieforholdet, så følges ikke dette opp i praksis. Det skjer for ofte at garantidokumenter ikke er utstedt i tråd med avtalen, er utstedt feil, eller gjelder en tidligere avtale mellom de samme partene.

Med dagens nyhetsbilde er det på tide å gjøre en sjekk av dette.

Spesielt om garantier
Både depositum og garantier er vanlige sikringsmekanismer i næringsleiekontrakter, og garantier kan skape utfordringer når de aktualiseres.

Det finnes ulike former for garantier, der de to hovedtypene er simple garantier og selvskyldnergarantier. Forskjellen på disse to er at mens det er tilstrekkelig å konstatere betalingsmislighold for å kreve garantisten ved en selvskyldnergaranti, vil man ved en simpel garanti være henstilt til å konstatere at kravet ikke lar seg inndrive (rettslig) før garantisten kan kreves.

Selvskyldnergaranti er å foretrekke for utleier i en inndrivelsesprosess. Det vil gå raskere, og det er også dette som er normalordningen i standardkontrakter for næringseiendom.

Det er ikke tilstrekkelig å fastsette i avtalen at selvskyldnergaranti skal stilles. Avtalen må suppleres av et gyldig garantidokument utstedt av garantisten, der garantisten bekrefter sitt selvskyldneransvar. Her gjøres det ofte feil.

Vi vil anbefale utleiere å gjennomgå gjeldende leiekontrakter, kontrollere at garantidokumenter er utstedt riktig, og at disse fremdeles er gyldige.

Hva skjer hvis det faktisk åpnes konkurs?
Dersom det åpnes konkurs hos en leietaker, reguleres boets rettigheter av dekningsloven som fastslår at konkursboet automatisk trer inn i leieavtalen, med mindre boet gir uttrykk for noe annet. Boet har fire ukers frist på eventuelt å vedta at de ikke ønsker å tre inn.

Velger boet ikke-inntreden må eiendommen stilles til utleiers rådighet. Eiendeler som inngår i konkursbeslaget fjernes eller abandoneres. Det kan imidlertid ikke kreves omfattende vask og ryddiggjøring.

Boet plikter å betale leien som masseforpliktelse så lenge boet står som leietaker.

Når boet har trådt inn i leiekontrakten, er hovedregelen at boet må forholde seg til avtalens vilkår. Det er likevel ikke alle vilkår boet må respektere:

Boet kan si opp
Dekningsloven regulerer at boet har en ekstraordinær adgang til oppsigelse. Denne oppsigelsesadgangen er uavhengig av leieavtalens bestemmelser om oppsigelse, og gjelder på såkalt sedvanemessig varsel.

Boet kan selge virksomheten
Dersom bomassen selges samlet for videre drift, inkluderer dette normalt leiekontrakten.

De fleste standard leiekontrakter har bestemmelser som hindrer overdragelse av virksomhet, enten ved å innta særlige bestemmelser om samtykke til virksomhetsoverdragelse, eller «change of control». Slike bestemmelser vil normalt ikke sikre utleier mot overdragelser i konkurs ettersom dekningslovens § 7-10 fastslår at slike bestemmelser skal settes til side.

Nesten alle virksomheter rammes i disse dager av Koronaviruset og det oppstår da spørsmål blant annet knyttet til:

• Håndtering av ansatte, herunder sykemeldinger og permitteringer
• Avlyste arrangementer
• Manglende evne til å levere etter avtale
• Manglende forsyninger eller leveranser fra kontraktsparter

Kontraktsforpliktelser
Når det gjelder virksomhetens kontraktsforpliktelser, vil det blant annet oppstå spørsmål om det er virksomheten som har risikoen ved at den ikke er i stand til å etterleve sine kontraktsforpliktelser, eller om dette er forhold utenfor virksomhetens kontroll, såkalt force-majeure, og som eventuelt vil gi ansvarsfritak. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og man må blant annet se hen til de konkrete kontraktklausulene eller aktuelt lovverk. Vi anbefaler at det foretas en gjennomgang av aktuelle avtaler for å avdekke risiko.

Dersom det er aktuelt å påberope seg lovregulert eller avtaleregulert force-majeure, må man varsle sin motpart uten ugrunnet opphold. Dersom virksomheten innser at det vil være umulig å oppfylle en kontraktsforpliktelse som følge av Koronaviruset, må man altså varsle sin avtalemotpart så snart som mulig.

Når det gjelder inngåelse av nye avtaler, er det viktig å ta inn bestemmelser i avtalen som regulerer hindringer som skyldes konsekvenser av epidemien.

Arbeidsrettslige problemstillinger
Den ekstraordinære situasjonen med Koronaviruset reiser også en rekke arbeidsrettslige problemstillinger.

Etter arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø og vil gjennom styringsretten også ha et vidt spillerom med tanke på å iverksette tiltak for å hindre spredning av sykdom på arbeidsplassen. Det vil i den sammenheng ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge ansatte å arbeide fra hjemmekontor.

Gitt den spesielle situasjonen en nå står ovenfor, vil også arbeidsgiver i kraft av styringsretten kunne pålegge de ansatte å begrense deltakelse på fritidsarrangementer og reiser i fritiden. Hvilke restriksjoner som kan og bør iverksettes, må vurderes konkret. Situasjonen utvikler seg raskt og arbeidsgivere må derfor løpende foreta vurderinger knyttet til tiltak overfor sine ansatte.

For mange virksomheter vil det være nødvendig å permittere ansatte som følge av midlertidig svikt i etterspørselen eller produksjonsforstyrrelser. Regjeringen gikk 13. mars inn for å redusere antall dager arbeidsgiver må betale lønn til permitterte arbeidstakere fra 15 til to.

Regjeringen foreslår også å oppheve ventedagene før arbeidstakerne får krav på dagpenger. Videre vil regjeringen redusere kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 til 40 prosent for rett til dagpenger under permittering. Alle tiltakene skal gjelde midlertidig ut oktober i år.

Det aksepteres nå i praksis at arbeidsgiver sender varsel om permittering med ned til to dagers frist, slik at en arbeidsgiver som opplever at oppdragsmengden svikter akutt kan fri seg fra lønnsplikt i løpet av en uke. Fortsatt gjelder det ulovfestede saklighetskravet, samt blant annet kravet om særskilt melding til NAV ved permittering av minst ti arbeidstakere i løpet av en periode på 30 dager.

Dersom arbeidsgiver vurderer det slik at svikten i oppdragsmengden ikke er forbigående, vil det ikke være grunnlag for permittering. Da må det i stedet gis oppsigelse, og arbeidstakerne har krav på lønn i oppsigelsestiden. Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) kan oppsigelsestiden settes ned til 14 dager ved ulykker, naturhendelser eller «andre uforutsette hendelser» som gjør det nødvendig å innstille driften helt eller delvis. For enkelte bedrifter som må legge ned virksomheten akutt som følge av «Korona-tiltak», vil dette kunne være aktuelt.

Ta gjerne kontakt med oss hvis virksomheten din har behov for tilpasninger som følge av Koronavirus-utbruddet.

Artikkel er skrevet av Dag Olav Riise og Magnus Bøckmann.

Når det varsles, har arbeidsgiver nå en lovfestet plikt til å følge opp varselet. Arbeidsgiver må også utarbeide skriftlige rutiner for intern varsling, både for framgangsmåte og arbeidsgivers håndtering og oppfølging.

Plikten til å utarbeide rutiner for intern varsling gjelder for alle arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere. Det betyr at svært mange bedrifter bør oppdatere sine varslingsrutiner og informasjon om varsling.

Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Dette omfatter ikke bare forhold som er i strid med rettsregler, men også brudd på bedriftens skriftlige etiske retningslinjer og «etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». Den nye lovteksten gir følgende eksempler på hva dette kan gjelde:

Fare for liv og helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningssikkerheten.

Ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget forhold regnes ikke som varsling med mindre forholdet omfattes av beskrivelsen ovenfor.

Dersom varsling fører til ulovlig gjengjeldelse, kunne arbeidsgiver også tidligere bli pålagt å betale erstatning for tort og svie (oppreisning) uten hensyn til arbeidsgivers egen skyld. De nye bestemmelsene utvider arbeidsgivers objektive ansvar til også å omfatte erstatning for økonomisk tap.

Det betyr at en arbeidsgiver, uten hensyn til egen skyld, kan bli erstatningsansvarlig både for tort og svie, og for eventuelt økonomisk tap dersom arbeidskollegaer av den som varsler for eksempel gjør seg skyldig i sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden. De nye bestemmelsene bidrar til å innskjerpe at arbeidsgiver ikke bare er ansvarlig for egne handlinger og forsømmelser, men aktivt må arbeide for å verne den som varsler fra uheldig opptreden fra kollegaer mv. Det følger direkte av arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver om nødvendig skal sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.

I forarbeidene til endringsloven er det uttalt at gjengjeldelse etter varsling kan innebære en «meget stor belastning» for den som har varslet, og det understrekes derfor at det i slike saker kan bli aktuelt å tilkjenne enda høyere oppreisningserstatning enn ved usaklig oppsigelse/urettmessig avskjed.

Inndeling i temaer
De gamle postene er endret og erstattet med temaer som naturlig hører sammen:

–   Arbeid, trygd og pensjon
–   Bank, lån og forsikring
–   Bolig og eiendeler
–   Familie og helse
–   Finans
–   Gave og arv
–   Personlige forhold

Veiledning underveis
Nytt er også at du skal få veiledning under utfyllingen. Du blir veiledet direkte i selve skattemeldingen, blant annet gjennom merknader eller varsel om mulige feil. Hvis du for eksempel legger inn reiseutgifter som er veldig høye i forhold til arbeidssted, kan du bli spurt om dette er riktig. Står du oppført med sekundærbolig, kan du få spørsmål om du leier den ut. Hvis du svarer ja, blir du videreført til felter hvor du kan fylle inn inntekter og fradrag i forbindelse med utleien. Utleieskjemaet RF-1189 skal du derfor ikke lenger fylle ut.

Løpende skatteberegning
Nederst i skattemeldingen oppsummeres alle skatteforholdene dine, med en oversikt over beløp til skatteberegningen. Øverst i skattemeldingen vil kunne se en foreløpig skatteberegning som oppdateres for hver endring du legger inn.

Skattemyndighetene vil også kunne oppdatere skattemeldingen din fortløpende, basert på innkomne opplysninger fra tredjeparter. Det vil de kunne gjøre helt frem til leveringsfristen. Den det gjelder vil motta varsel på e-post.

Endringer i løpet av året
Den tilsendte skattemeldingen er basert på fjorårets opplysninger, men vær obs dersom det har skjedd endringer i løpet av året. Har du for eksempel kjøpt aksjer, vil du ikke kunne benytte den nye skattemeldingen.

Da må du klikke på «Finner du ikke det du leter etter?» under «Legg til nye opplysninger» og så gå til den gamle versjonen av skattemeldingen din i Altinn.

Dersom du har startet virksomhet i løpet av året, kan du heller ikke benytte den nye skattemeldingen. Da må du levere RF-1030 «Skattemelding for næringsdrivende».

Utsendelse
Skattemeldingen blir sendt ut puljevis i perioden 18. mars til 30. mars. Du vil få beskjed i Altinn når skattemeldingen din er tilgjengelig. Merk at du må være registrert som elektronisk bruker innen 1. mars for å kunne få tilsendt den nye skattemeldingen.

Er du næringsdrivende eller ektefelle til en næringsdrivende eller mottar du fremdeles skattemeldingen på papir, vil du få skattemelding i gammelt format enten digitalt eller på papir i postkassen fra 31. mars. Ny skattemelding for næringsdrivende skal etter planen lanseres i 2021.

Leveringsfrist
Fristen for å levere er som før:

– 30. april for lønnstakere og pensjonister
– 31. mai for næringsdrivende.

Lønnstakere og pensjonister skal fremdeles ha mulighet til å benytte seg av leveringsfritaket dersom de ikke har endringer.

Tidlig skatteoppgjør
Det legges opp til at skatteoppgjøret kan, med noen forbehold, være ferdig i løpet av to uker etter at du har levert skattemeldingen.

Tidlig skatteoppgjør gjelder imidlertid kun for deg som:

– benytter den nye skattemeldingen (både du selv og eventuell ektefelle)
– har skatt til gode
– ikke har ubetalte krav
– ikke har blitt tatt ut til kontroll

Skattemyndighetene mener at den nye skattemeldingen bidrar til at flere får fastsatt riktig skatt og at det er vanskeligere for den enkelte å gjøre feil.

Ikke glem at du fremdeles er ansvarlig for at opplysningene i skattemeldingen er korrekte. Du risikerer som tidligere å bli ilagt tilleggsskatt dersom du gir ufullstendige eller uriktige opplysninger.

Dette er gode nyheter! Løpende skatteoppgjør har vi ventet lenge på. Erfaringsmessig tar det noe tid fra skattemyndighetene lanserer nye løsninger, til alt fungerer som det skal. Det blir spennende å følge med på hvordan den nye skattemeldingen faktisk vil fungere i praksis.

I forbindelse med at arveavgiften ble fjernet, ble det innført et kontinuitetsprinsipp i skatteloven. Det vil si at mottaker overtar arvelater/givers inngangsverdier og skattemessige stilling. For noen eiendeler innebar dette en betydelig skattebesparelse, for andre en skatteøkning.

I 2019 kom det et forslag fra SV om å gjeninnføre arveavgiften. Kun SV og Rødt stemte for, arbeiderpartiet stemte mot forslaget.

I disse dager spekuleres det i om arveavgiften kommer tilbake, når den kommer tilbake og i hvilken form.

Vi får hver uke henvendelser fra klienter som vurderer å gjennomføre generasjonsskifte nå, for å unngå arveavgift hvis den måtte komme. Den sittende regjeringen er klar på at arveavgiften ikke skal gjeninnføres, men mye taler for at arveavgiften kommer tilbake hvis det blir et regjeringsskifte i oktober 2021.

En gjeninnføring av arveavgiften reiser en rekke spørsmål vi kan spekulere i, men som vi ikke har svar på, blant annet:

– Skal forskudd på arv gitt i periode uten arveavgift hensyntas i beregningen?
– Får det betydning om forskudd på arv gitt i denne perioden har vært innberettet skattemyndighetene eller ikke?
– Blir kontinuitetsprinsippet videreført, avviklet eller endret?
– Hvor høyt blir bunnfradraget og får vi en progressiv sats som tidligere?

Selv om du tar grep allerede nå for å unngå en eventuell fremtidig arveavgift, så er det likevel ikke gitt at du slipper helt unna. Det er imidlertid ikke bare arveavgiften i seg selv som gjør at du allerede i år bør tenke på å starte prosessen med et generasjonsskifte. Dette er en prosess som tar tid og som krever at du på forhånd tenker nøye gjennom hvordan du ønsker å fordele formuen din, ikke minst for å unngå konflikter mellom arvingene etter din død.

I det følgende vil vi derfor peke på noen forhold du bør tenke på før du går i gang med prosessen og kanskje finner du det hensiktsmessig å starte allerede i år.

Hvilke verdier skal overføres, når og til hvem?

Begrensninger i arveloven
Dersom du har flere barn, er det særlig viktig å tenke på hvem som skal få hva, hvilke verdier dette representerer og om verdien av gaven skal avkortes i barnas senere krav på arv. Dette er forhold som må nedtegnes i form av gavebrev og testament, men ikke glem å orientere barna om hva du bestemmer deg for.

Du står i utgangspunktet relativt fritt til å foreta de gavedisposisjonene du måtte ønske, men arveloven setter noen grenser for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er den delen av arven som arvelateren ikke kan ta fra livsarvingene i testament og er pr i dag begrenset til en million. Ny arvelov er vedtatt, men er foreløpig ikke trådt i kraft. I den nye loven er imidlertid pliktdelsarven økt fra 1 million til 15G (ca 1,5 mill.). Den nye loven åpner også for at du i mye større grad enn tidligere kan bestemme hvilke eiendeler som kan utlegges til den enkelte, uavhengig av verdi.

Overføring av bolig og fritidseiendom
For arv og gaveoverføring av bolig og fritidseiendom som kunne vært solgt skattefritt på overføringstidspunktet, er det gjort unntak fra kontinuiteten. Dette gjelder bolig som du har brukt som din egen i minst ett av de to siste eierårene eller fritidseiendom du har brukt som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte eierårene.

For denne typen overføringer settes skattemessig inngangsverdi for mottaker lik markedsverdien på tidspunktet da arven/gaven blir gitt. Verdistigningen i løpet av den tiden du har eid eiendommen blir dermed skattefri for mottaker.

Dersom mottaker skal bruke hytta noen år før den selges, vil verdiendringene som skjer etter overtagelse utløse skatteplikt eller fradragsberettiget tap, med mindre mottakeren selv oppfyller vilkårene for skattefritak.

Når det gjelder overføring av eiendom, så er det særlig viktig å være oppmerksom på at overføringen må innebære en realitet. Det vil si at du for eksempel ikke bare kan overføre eiendommen «på papiret», men fremdeles forbeholde deg eksklusiv bruksrett til eiendommen. Du risikerer da at mottaker ikke får beholde gaven, mottaker risikerer arveavgift og det kan hende at ingen av dere oppfyller vilkårene for skattefritak ved gevinst ved salg av eiendom.

Det er verdt å merke seg at en overføring av eiendom som gave vil utløse dokumentavgift i form av 2,5 % av eiendommens markedsverdi. Denne avgiften hadde arvingen sluppet ved arv ved død for sin forholdsmessige andel av arven etter loven.

Skattefrie tilpasninger ved overføring av virksomhet
Ved arv og gave av andre eiendeler enn bolig og fritidseiendom, gjelder det ingen tilsvarende regler om diskontinuitet. For aksjer, næringseiendom, utleieboliger og tomter, vil den verdistigningen du har hatt på eiendelene i din eiertid, bli skattepliktig for din arving når de selges.

Dersom du driver virksomhet, er det ekstra mange forhold å tenke på.

Skal alle barna arve eller er det en eller flere som utpeker seg som egnet til å videreføre virksomheten?

Driver du et enkeltmannsforetak, blir spørsmålet om du overføre virksomheten direkte eller om du først skal omdanne og deretter gi aksjene i gave? Det er verdt å merke seg at dersom du omdanner først, ligger det en betydelig besparelse i at det ved omdannelse er fritak for dokumentavgift.

Hva er riktig organisering av eierskapet? Skal du eie aksjene privat eller via et holdingselskap? Skal barna eie aksjene privat eller skal de eies via «barneholding»? En holdingstruktur gir både deg og barna større fleksibilitet med hensyn til å kunne disponere avkastningen, utbytter og gevinster, uten at disse beskattes. Beskatningen finner sted først ved utdeling til deg privat.

Skal du slippe barna til umiddelbart eller skal de gis gradvis innflytelse? Dette kan i de fleste tilfeller enkelt løses ved å etablere A og B – aksjer.

Kan det være aktuelt å fisjonere ut enkelte virksomhetsområder, slik at for eksempel et barn overtar eiendom og et barn overtar driften?

Skatteposisjoner
Sørg for å ha kontroll på skatteposisjonene dine.

Inngangsverdi
Dersom du har ervervet aksjene på ulike tidspunkt, vil du mest sannsynlig ha ulik inngangsverdi på aksjene. Gir du aksjene til barna på samme tidspunkt, vil aksjene fordeles forholdsmessig. I motsatt fall kan du risikere at et av barna arver aksjer med høy inngangsverdi og et annet aksjer med negativ inngangsverdi. Dette kan utgjøre en betydelig skattemessig forskjell for barna ved et senere salg av aksjene.

Skattemessig innbetalt kapital
Dersom du vurderer å gi aksjer til ett eller flere av barnas holdingselskaper, så vær oppmerksom på at den skattemessige innbetalte kapitalen «forsvinner». Dere mister da muligheten til å ta ut tidligere beskattet kapital helt skattefritt. Er den skattemessig innbetalte kapitalen i selskapet høy, så kan det derfor være fornuftig å ta denne ut før aksjene overdras.

RISK
Negativ RISK skaper hodebry for mange. RISK ble i sin tid innført for å unngå dobbeltbeskatning på salgsgevinst som henføres til tilbakeholdt kapital som allerede var skattlagt av selskapet. Negativ RISK forekom når et selskap delte ut et utbytte som var høyere enn sitt skattemessige resultat. Dersom aksjene står oppført med negativ RISK innebærer det at beløpet trekkes fra inngangsverdien på aksjene, og at skattepliktig gevinst blir tilsvarende høyere. Denne latente skatten utløses ved salg, ved avvikling og i utgangspunktet dersom selskapet overdras ved arv eller gave. Det er verdt å merke seg at skattemyndigheten i en bindende forhåndsuttalelse har godtatt at aksjene i et selskap med negativ inngangsverdi ble gitt i gave fra far til sønnens holdingselskap, uten at overføringen ble gjenstand for gjennomskjæring og beskatning av giver. En forutsetning er blant annet at hovedformålet med gaven ikke er å spare skatt og at verdien av gaven betydelig overstiger skattebesparelsen.

Tenk langsiktig
Det er vel så viktig å tenke langsiktig og allerede før gaven gis regulere barnas/aksjonærenes rettigheter og forpliktelser i en aksjonæravtale. I et familieselskap er det blant annet særlig viktig å sikre at aksjene ikke går ut av familien ved samlivsbrudd eller død.

Det er mange problemstillinger som oppstår i forbindelse med generasjonsskifte; før det settes i gang, underveis og etter at det er gjennomført. Hvis disse problemstillingene er gjennomtenkt og regulert på forhånd, sparer det deg for mange konflikter. Sørg imidlertid for å dokumentere/formalisere alle beslutninger i form av gavebrev, ektepakt, testament, aksjonæravtale, styrevedtak osv.

Trenger du hjelp til å sortere tankene eller hjelp til å finne en egnet løsning, så ta gjerne kontakt med oss.