COVID-19 – Tiltak for bedrifter og ansatte

Regjeringen innfører nasjonale tiltak for å håndtere de økonomiske konsekvensene av koronasituasjonen. Tiltakene skal hjelpe bedriftene gjennom en krevende tid og på den måten sikre flest mulig arbeidsplasser.

Regjeringen innfører nasjonale tiltak for å håndtere de økonomiske konsekvensene av koronasituasjonen. Tiltakene skal hjelpe bedriftene gjennom en krevende tid og på den måten sikre flest mulig arbeidsplasser.

Hva skal til for at din bedrift kommer seg gjennom krisen; hva har bedriften behov for og hvilke tiltak har bedriften og de ansatte krav på?

Advokatfirmaet Ytterbøl & Co har god tverrfagligkompetanse innenfor fagområdene skatt og avgift, selskapsrett og arbeidsrett. Vi holder oss løpende oppdatert på innholdet i de ulike tiltakspakkene. Trenger du hjelp med å vurdere hvilket tiltak som passer din bedrift best, så ta gjerne kontakt med oss for en uformell prat.

Her gir vi deg en kort oppsummering av de viktigste tiltakene.

Kompensasjonsordning for bedrifter med omsetningstap

Regjeringen har innført en statlig kompensasjonsordning for bedrifter som har hatt vesentlig omsetningstap på grunn av Covid19. Den digitale søknadsportalen åpnet den 18. april. Ordningen vil i første omgang gjelde for månedene mars, april og mai. Søknadsfristen er 30. juni 2020.

Regjeringen har innført en statlig kompensasjonsordning for bedrifter som har hatt vesentlig omsetningstap på grunn av Covid19. Den digitale søknadsportalen åpnet den 18. april. Ordningen vil i første omgang gjelde for månedene mars, april og mai. Søknadsfristen er 30. juni 2020.

Hvem gjelder ordningen for?

  • Alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, herunder enkeltpersonforetak. Det er et krav at foretaket var registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret senest 1. mars 2020.
  • Foretak som har minst 30% omsetningsfall sammenlignet med samme måned året før. For mars måned vil grensen være 20%. Med omsetning menes inntekt fra salg av varer og tjenester, ikke inntekt eller avkastning fra fast eiendom, kapital eller andre finansielle eiendeler.
  • Et foretak med flere virksomheter må levere en samlet søknad for de selskapene i konsernet som ønsker å søke om tilskudd, dersom samlet søknad overstiger 30 millioner. Dersom beregnet samlet beløp for konsernet er mindre enn 30 millioner, kan hvert enkelt selskap søke hver for seg.

Hvem gleder den ikke for?

  • Finansnæringen, produksjon/overføring/distribusjon av elektrisietet og vannforsyning, olje- og gassutvinning, enkelte bransjer som har egne støtteordninger (f.eks. private barnehager og flyselskaper), foretak uten ansatte, foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling.
  • Foretak som er heleid av stat, fylkeskommune eller kommune og hvor hoveddelen av virksomhetns målt i omsetning ikke er i konkurranse med andre.
  • Selskaper i økonomiske vanskeligheter, blant annet foretak som var insolvent før koronautbruddet og selskaper som på grunn av tvangsgrunnlag eller avtale har kreditorer som ville hatt rett til andel av tilskuddet. Det er også et krav at personer med ledende roller knyttet til foretaket ikke er ilagt konkurskarantene. Det er en omfattende liste om hva som omfattes som ledende roller.

Hva kan man få dekket?

  • «Faste uungåelige kostnader» som for eksempel dokumenterte kostnader til leie av lokaler, lys og oppvarming, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader.
  • For foretak som er pålagt å stenge, er dekningsgraden satt til 90% av de faste utgiftene, justert for størrelsen på omsetningsfallet.
  • For andre er dekningsgraden satt til 80%, også her justert for omsetningsfall. I tillegg er det her en egenandel på 10 000 kroner som trekkes fra de faste utgiftene.

Gjelder det minimums- og maksimumsgrenser for tildelt støtte?

  • Maksimal gense for utbetaling er 80 millioner per måned.
  • Kompensasjon inntil 30 millioner blir utbetalt fullt ut. Kompensasjon ut over 30 millioner vil bli avkortet med 50%. Maksimalt tilskudd pr måned er 80 millioner til et foretak.
  • Beløp under 5 000 kroner utbetales ikke.
  • Tilskuddet vil bli ansett som skattepliktig inntekt.

Hva må du ha klart før du søker?

  • Foretakets omsetning
    • tall for måneden du søker tilskudd; faste uungåelige kostander og omsetning
    • annen mottatt støtte i perioden med virusutbruddet
    • tall for tidligere perioder; omsetning for tilsvarende måned i 2019, januar og februar 2019 og januar og februar 2020
  • Foretakets faste uungåelige kostnader
    • lokaler (husleie)
    • lys og varme
    • elektronisk kommunikasjon
    • regnskap- og revisjonshonorar, rådgivning ol.
    • vann og avløp
    • forsikring
    • leie av utstyr og transportmidler
    • rentekostnader minus renteinntekter
  • Dokumentasjon på hvem som eier selskapet – både direkte og indirekte reelle eiere.
  • Skattemelding for formues- og inntektsskatt og årsregnskap for 2018 må være levert.

Hva er søker ansvarlig for?
Søkeren plikter å gjøre seg kjent med ordningen. Ved søknad må søkeren erklære at:

  • søkeren har satt seg inn i regelverket
  • foretaket faller inn under ordningen
  • opplysningene i søknaden er riktige
  • opplysningene kan dokumentres
  • det kan legges frem bekreftelse fra revisor eller autorisert regnskapsfører
  • at søkeren er kjent med at det er straffbart å gi uriktig eller ufullstendige opplysninger

Hvem kontrollerer ordningen?

  • Det er skatteetatens om skal forvalte ordningen.
  • Den digitale tjenesten vil ha et innebygd kontrollsystem for å verifisere søkeren og søknadsbeløpet opp mot ulike registerdata, og det vil foretas kryssjekk opp mot andre tilgjengelige opplysninger.
  • Skatteetaten vil gjennomføre kontroller og disse vil ha høy prioritet for å unngå misbruk av ordningen.
  • Før du søker, må du derfor sørge for at søknadsgrunnlaget er korrekt. I motsatt fall risikerer du tilbakebetaling og tilleggsskatt på mellom 30 – 60%.

Annet:

  • Det er ingen regler for at bedrifter ikke kan ta ut utbytte eller si opp ansatte mens de mottar støtten, men det er en klar oppfordring fra Stortinget å unngå dette.
  • Opplysninger om hvem som har fått innvilget støtte og med hvor mye, vil være tilgjengelig for alle og i søkbar form.
  • Detaljert info og søknadssjemaet finner du her: kompensasjonsordningen.no

Låne- og garantiordninger

Formålet med tiltaket er å bedre selskapenes tilgang til kapital og sikre tilstrekkelig likviditet gjennom koronakrisen.

Formålet med tiltaket er å bedre selskapenes tilgang til kapital og sikre tilstrekkelig likviditet gjennom koronakrisen.

Statlig lånegaranti:

  • Loven om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter trådte i kraft fredag 27. mars, og Finansdepartementet fastsatte samtidig en utfyllende forskrift til loven. Forskriften gir bl.a. nærmere regler om hvilke bedrifter som kan motta garanterte lån, hvilke lån som kvalifiserer for garanti og hvordan den samlede garantirammen på 50 milliarder kroner skal fordeles mellom bankene. Ordningen er basert på at det i hovedsak er bankene som skal administrere den, blant annet gjennom å kontrollere at vilkårene i loven og forskriften er oppfylt før de innvilger garanterte lån.
  • Den som søker må i utgangspunktet oppfylle følgende vilkår:
    • Selskapet har på konsolidert nivå under 250 ansatte og en årlig omsetning på under 50 millioner euro, eller en balanse under 42 millioner euro.
    • Selskapet må ha virksomhet i Norge med rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret.
    • Selskapet har akutt likviditetsmangel grunnet direkte eller indirekte virkninger av Covid-19 utbruddet.
    • Selskapet er under normale omstendigheter en lønnsom virksomhet.
  • Lånet søkes på det laveste av a) to ganger lønnskostnader b) 25% av omsetning eller c) 50 millioner kroner. Lånet gis per bedrift og med inntil 3 års løpetid. Staten garanterer for 90% av beløpet ved nye lån innen 1. juni 2020 for både nye og eksisterende bankkunder.
  • Forskriften åpner ordningen også for større bedrifter, herunder bedrifter med mer enn 250 ansatte. Disse kan låne opptil 150 millioner kroner, men må betale en større garantiprovisjon til staten.

Statens obligasjonsfond:

  • For de største virksomhetene er statens obligasjonsfond reetablert. Fondet skal bidra til økt likviditet og kapital i kredittobligasjonsmarkedet. Investeringsrammen er på 50 millioner kroner.

Selvstendig næringsdrivende/frilansere:

  • Frilansere og selvstendig næringsdrivende får en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80% av gjennomsnittinntekten de siste tre årene, opp til 6G, fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet.
  • Sykepenger blir utbetalt fra og med dag fire.
  • Omsorgspenger blir utbetalt fra og med dag fire.

Forskning og utvikling

Tiltakene skal bidra til omstilling, innovasjon og vekst når epidemien er over. De er særlig rettet mot vekst- og gründerselskap og omfatter økte rammer for lån og tilskudd.

Tiltakene skal bidra til omstilling, innovasjon og vekst når epidemien er over. De er særlig rettet mot vekst- og gründerselskap og omfatter økte rammer for lån og tilskudd.

 

  • Det bevilges 250 millioner til nye FoU aktiviteter i næringslivet, sammen med næringsspesifikke støtteordninger til bl.a. oljenæringen, karbonfangst og grønn skipsfart.
  • Det bevilges 2,5 milliarder til start-ups og vekstselskaper som innovasjonstilskudd.
  • Det bevilges 50 millioner til tilskudd til innovasjons- og gründermiljøer for å opprettholde tilbud på start-ups.
  • Innovasjon Norges innovasjonslåneordning foreslås økt med 1,6 milliarder kroner til 3 milliarder kroner. Dette vil gå til likviditetslån med en avdragsfri periode og deretter nedbetaling tilpasset situasjonen.
  • Skattefunn: mulighet for å få forlenget prosjektperioden og kortere saksbehandlingstid.

Dagpenger, sykepenger og omsorgspenger til ansatte

Tiltakene innebærer at staten tar en større del av regningen knyttet til permittering, omsorgslønn og sykepenger. Formålet er å redusere virksomhetens lønnsutgifter og på denne måten bidra til å lette det totale kostnadstrykket.

Tiltakene innebærer at staten tar en større del av regningen knyttet til permittering, omsorgslønn og sykepenger. Formålet er å redusere virksomhetens lønnsutgifter og på denne måten bidra til å lette det totale kostnadstrykket.

Dagpenger:

  • Kravet til reduksjon i arbeidstiden er redusert fra 50% til 40%.
  • Arbeidsgiverperioden er i utgangspunktet 15 dager, men kan i særlige tilfeller som skyldes Covid-19 reduseres til 2 dager (krav til begrunnelse i styrevedtak el.).
  • Staten dekker full lønn fra dag 3 til dag 20. Den ansatte får full lønn opp til 6G.
  • Fra dag 21 og inntil 26 uker mottar den ansatte dagpenger fra NAV med 80% lønn opp til 3G og 62,4% av lønn fra 3 til 6G.
  • Det er åpnet for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger.
  • Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, får utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned.
  • Særregelen fjernes, slik at NAV utbetaler dagpenger også i påsken.

Sykepenger:

  • Arbeisgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til Covid-19 reduseres fra 16 til 3 dager.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere får sykepenger fra dag 4.
  • Merk at personer som bryter myndighetenes reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger i denne perioden.

Omsorgspenger:

  • Foreldre kan få omsorgspenger for å være hjemme med barn når skoler og barnehager over hele landet er stengt.
  • Ordningen med omsorgspenger dobles fra 10 til 20 dager for 1-2 barn, eller fra 15 til 30 dager for tre barn eller flere.
  • Arbeidsgiverperioden for betaling av omsorgspenger knyttet til Covid-19 reduseres fra ti til tre dager. Fra dag tre dekker folketrygden all lønn opptil 6G.
  • Ordningen gjelder ut 2020.

Skatt og avgift

Skatteetaten endrer satser, avgifter, regler og frister:

  • Utsatt innbetaling av forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift.
    • Forskuddsskatt for selskaper: innbetaling for andre termin er utsatt fra 15. april til 1. september.
    • Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende og andre personlige skattytere: innbetaling for første termin er utsatt fra 16. mars til 4. mai og innbetaling for andre termin utsatt fra 15. mai til 15. juni.
    • Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift 2. termin er utsatt fra 15. mai til 17. august.
    • Fristen for innbetaling av merverdiavgift for 1. termin er utsatt fra 14. april til 10. juni (fristen for årsoppgave for primærnæringene er ikke utsatt).
  • Frist for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august.
  • Utsatt betaling av formuesskatt for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020 og som vil få fastsatt formuesskatt på minst 30 000 kroner i inntektsåret 2020 knyttet til virksomhetsformuen.
  • Midlertidig tilbakeføring av inntil 30 millioner i skattemessig underskudd i 2020 mot skattepliktig overskudd i 2018 og 2019.
  • Besluttet utbytte som pga. koronapandemien omgjøres i perioden mellom generalforsamlingsvedtaket og utbetalingstidspunktet kan unntas beskatning under visse forutsetninger.
  • Midlertidig opphevelse av tvangsmulkten for skattemeldinger (personlig næringsdrivende og AS) og MVA -meldinger (1. og 2. termin).
  • Tvangsmulkt i a-ordningen er midlertidig stanset, i første omgang for a-melding med leveringsfrist 5. mars og 6. april.
  • Reduksjon av lav MVA-sats fra 12 til 6 prosent for tidsrommet 1. april til 31. oktober.
  • Utsatt betalingsfrist for særavgifter.
  • Midlertidig opphevelse av flypassasjeravgiften til 31. oktober.
  • Utsettelse med å oppfylle kravet til SAF-T regnskapsfil.
  • Annet:
    • Skattefritak for nødvendige naturalytelser som mottas som følge av koronasituasjonen (hjemmekontor).
    • Ingen fordelsbeskatning ved å ha firmabil parkert hjemme hos den permitterte.
    • Kravet til besøkshyppighet for pendlere lempes midlertidig.
    • Arbeid i Norge fra hjemmekontor i perioden der oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold som følge av Covid-19, vil ikke føre til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes.
  • Forslag: Satsreduksjon for arbeidsgiveravgift for mai og juni. Endelig vedtak er forventet i Revidert nasjonalbudsjett 12 mai.