Det var på forhånd knyttet stor spenning til hvilke av den nye regjeringens varslede skatte- og avgiftsøkninger som faktisk ville komme. Forslagene bærer helt klart preg av et ønske om å øke skattene for de rikeste. Støre–regjeringen er en mindretallsregjering, og det gjenstår da å se om ett eller flere partier vil støtte deres budsjettforslag.

Her er Støre-regjeringens foreslåtte skatte- og avgiftsendringer:

Formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke formuesskatten fra dagens sats på 0,85 prosent til 0,95 prosent av netto formue. Samtidig økes bunnfradraget fra 1,5 til 1,65 millioner kroner og det dobbelte for ektepar.

I motsetning til Solberg–regjeringen som ønsket å redusere formuesverdien på aksjer og driftsmidler ytterligere, så foreslår regjeringen at formues rabatten kuttes fra 45 prosent til 35 prosent neste år. Det betyr at den skattemessige verdien av aksjer vil settes nærmere aksjene faktiske verdi.

Verdsettelse av fritidsboliger og dyre primærboliger
Solberg- regjeringen foreslo å øke likningsverdien på fritidsboliger med 10 prosent. Støre – regjeringen ønsker at denne økes ytterligere og foreslår en økning på 25 prosent, altså fra 30 prosent til 55 prosent.

Støre-regjeringen viderefører Solberg-regjeringens forslag om å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene, men foreslår at den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner, verdsettes til 50 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi. Solberg-regjeringen ønsket å ramme boliger over 15 millioner.

Utbytteskatt
Oppjusteringsfaktoren for utbytte foreslås økt fra 1,44 til 1,6. Det betyr at skatten på utbytte økes. Et utbytte på 100 000 kroner vil i år gi en utbytteskatt på 31 680 kroner. Neste år vil det samme utbyttet gi en utbytteskatt på 35 200 kroner.

Trinnskatten
Trinnskattesatsene foreslås videreført uendret fra 2021 i trinn 1 og 2, men økes med 0,1 prosentenhet i trinn 3 og 4.

Innslagspunktet for trinn 3 foreslås videreført nominelt på 651 250 kroner fra 2021.

Reisefradrag
Støre–regjeringen foreslår at bunnbeløpet i reisefradraget reduseres til 14 000 kroner for alle, uten geografisk differensiering. Forslaget om én kilometersats på 1,65 kr/km opprettholdes.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås redusert fra 50 000 kroner til 25 000 kroner.

Firmabilrabatt for elbiler
Støre–regjeringen foreslår å oppheve rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen på 40 prosent.

Ansattes kjøp av aksjer
Støre–regjeringen foreslår å oppheve ordningen med skattefrihet for ansattes kjøp av aksjer mv.

Fagforeningsfradrag
Maksimalt fagforeningsfradrag foreslås økt til 5 800 kroner. Økningen er første del av en toårig opptrappingsplan mot en dobling av fradraget.

Ingen endring i bilavgiftene
Støre-regjeringen foreslår ingen endringer i Solberg-regjeringens forslag til endring av bilavgiftene. Det innebærer at satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler foreslås økt og at særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften strammes inn. Videre foreslås det å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften.

Drivstoffpriser
Et av de store klimagrepene til Solberg-regjeringen var å øke CO2- avgiften med 28 prosent utover forventet prisstigning. Det ville medføre at avgiften på bensin ville øke med 41 øre per liter.

Støre-regjeringen foreslår å beholde økningen CO2-avgiften, men foreslår å kompensere dette delvis gjennom å senke veibruksavgiften på drivstoff. Avgiften på bensin og diesel øker derfor 18 øre per liter mindre enn Solberg-regjeringens forslag.

Veibruksavgiften reduseres med 0,62 kr/liter for biodiesel, 0,46 kr/liter for bioetanol, 0,18 kr/liter for bensin og 0,18 kr/liter for mineralolje, sammenlignet med prisjusterte 2021-satser.

Elavgiften
Forslaget om å redusere den alminnelige satsen på avgiften på elektrisk kraft med 1,5 øre per kWh opprettholdes for månedene april–desember, men det foreslås en avgiftssats i januar–mars som er 8 øre lavere per kWh sammenlignet med prisjusterte 2021-regler.

Avgiftsfri innførselskvote
Støre–regjeringen foreslår å reversere endringen i de avgiftsfrie innførselskvotene i 2014, slik at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.

Vi har fått et regjeringsskifte og det blir endringer, men hvordan vil regjeringsskiftet påvirke deg, din bedrift eller din arv? Hva skjer med formuesskatten? Kommer arveavgiften tilbake? Kan vi forvente en økt skattesats på utbytte? Tør den nye regjeringen røre den etablerte fritaksmetoden?

I dag la regjeringen Solberg frem sitt siste forslag til statsbudsjett for denne gang.

Det spesielle i år er at budsjettet vil endres to ganger til før det vedtas. I begynnelsen av november legger ny regjering fram sin tilleggsproposisjon der de skal endre Solberg-regjeringens budsjett, omprioritere og finne plass til sine politiske fanesaker. Her det flere skatteendringer som er varslet, blant annet økning i formuesskatten, økt pendlerfradrag, økt beskatning av sekundærboliger og miljørelaterte avgifter. Siden det ligger an til at Ap-Sp-regjeringen blir en mindretallsregjering, må de finne et eller flere partier som vil støtte deres budsjettforslag i Stortinget. Antagelig blir det forhandlinger med SV. Disse forhandlingene er det knyttet stor spenning til, for her skal SV i så fall ha gjennomslag for det de ikke fikk under sonderingene.

I mellomtiden ser vi på de viktigste skatte- og avgiftsendringene den avtroppende regjeringen ønsker for 2022.

Redusert formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke bunnfradrag til 1,6 millioner, til sammen 3,2 millioner for ektefeller.

Samtidig foreslås det å redusere formuesverdien av aksjer og driftsmidler ytterligere, til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget.

Verdsettelse av fritids-, sekundærboliger og dyre boliger
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene, slik at den delen av boligens verdi som overstiger 15 millioner kroner, verdsettes til 50 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi. Boliger med en verdi under 15 millioner kroner får ingen endringer og vil fortsatt ha en lav verdsettelse på 25 prosent.

Regjeringen foreslår at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 10 prosent i 2022, til 40 prosent.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av sekundærboliger med 5 prosentenhet, til 95 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Regjeringen foreslår ingen endringer i formuesskattesatsen.

Ny opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstselskaper
Ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap, som ble innført fra 1. januar 2018. Solberg-regjeringen foreslår å utsette skatt på opsjoner til aksjene blir solgt. De ønsker også å innføre kapitalbeskatning på gevinsten når aksjene selges, og ikke som lønnsbeskatning, som i dag.

Opsjonsskatteordningen blir videre foreslått utvidet til å gjelde selskap med opp mot 50 ansatte, 80 millioner i omsetning og 10 år gamle selskap.

Trinnskatt
Trinnskatten er en progressiv skatt på lønn, trygd, pensjon og næringsinntekt før fradrag. Regjeringen foreslår at trinnskatten reduseres med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter i trinn 1 og 2, som gjelder på inntekt opptil om lag 670 000 kroner. Trinnskattesatsen på høyere inntekter videreføres uendret.

Skattelette til unge under 30
Regjeringen vil gi rundt 1,5 milliarder kroner i skattelette til unge under 30 år som har jobber med lav eller middels inntekt. Forslaget innebærer at unge fra 17 til 29 år med arbeidsinntekt får redusert grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt med inntil 23 500 kroner. Det gir en skattelettelse på inntil 5 170 kroner.

Fradraget blir redusert med 10 prosent av arbeidsinntekten som overstiger 300 000 kroner. Fradraget blir dermed null for dem med arbeidsinntekt over 535 000 kroner.

Minstefradrag
Regjeringen foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i lønn og trygd med 2 prosentenheter. Regjeringen foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i pensjon med 3 prosentenhet. Maksimalt minstefradrag foreslås økt i tråd med forventet lønns- og pensjonsvekst.

CO2-avgift
CO2-avgiften på bensin økes med 41 øre fra 1,37 kr til 1,78 kr per liter. Denne økningen kompenseres ikke med senkning av veibruksavgiften slik regjeringen har gjort tidligere.

CO2-avgiften for utslipp i ikke-kvotepliktig sektor økes betraktelig fra dagens 591 kroner til 766 kroner per tonn. Det er en økning på 29,6 prosent med prisstigning.

Pendlerfradrag
For å kompensere for økt CO2–avgift, vil Solberg-regjeringen øke pendlerfradraget for 300 distriktskommuner. Dagens satsstruktur erstattes med én sats på 1,65 kroner per kilometer. Bunnbeløpet differensieres geografisk etter SSBs sentralitetsindeks. Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14 000 kroner. Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23 900 kroner. Skattytere bosatt i annet EØS-land gis et bunnbeløp på 14 000 kroner, tilsvarende sentralitetsklasse 4-6.

Bosatte i Sarpsborg, Fredrikstad og Moss har sentralitetsklasse 2, mens Halden har 3.

Trafikkforsikringsavgift for personbiler
Regjeringen foreslår å redusere trafikkforsikringsavgiften for personbiler mv. med om lag 95 kroner på årsbasis. Forslaget er ment å motvirke noe av kostnadsøkningen for bilistene ved økt CO2-avgift.

Mva-fritak på Elbil
De som ønsker å kjøpe seg Elbil kan fremdeles nyte godt av mva-fritak på Elbiler også ut 2022.

Avgifter på Elbiler
Regjeringen foreslår å innføre omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift for Elbiler.

Elavgift
Etter noen uker med høye strømpriser foreslår regjeringen å redusere elavgiften med 1,5 øre.

350-kronersgrensen
Det midlertidige deklareringsunntaket for varer med verdi under 350 kroner forlenges inntil videre.

Merverdiavgift på alternativ behandling
Regjeringen foreslår å videreføre merverdiavgiftsunntaket for osteopati og naprapati frem til 1. juli 2022.

Avgift på alkohol
Avgiften på alkohol økes med ca. 1,3 prosent. Det betyr at du neste år må betale ca. 27 kroner i avgift for en liter øl og 55 kroner i avgift for en vinflaske.

Avgift på tobakksvarer
Regjeringen foreslår å øke avgiften på tobakksvarer med 5 prosent utover prisjustering.

I Advokatfirmaet Ytterbøl & Co jobber vi bredt og tverrfaglig innenfor områdene selskapsrett, kontraktsrett, skatt og avgift. Vi bistår i dag alt fra Østfolds største konsern til mindre familieselskaper i forbindelse med blant annet kjøp og salg av virksomhet, fusjoner og fisjoner og incentivordninger. Vi opplever stor etterspørsel etter våre tjenester, men har alltid kapasitet til å ta imot flere. Vi hører gjerne fra deg hvis du har behov for vår bistand eller bare ønsker en uforpliktende samtale for å se hvilke muligheter som finnes.

Kristin Kolstad Hansen, senioradvokat
kristin.hansen@ytterbol.com
951 88 910

Per Magnus Bråthen, partner
per.braathen@ytterbol.com
402 46 680

Petter Koren, partner
petter.koren@ytterbol.com
450 01 919

Under arbeidet med ny lov, ble det foreslått regler som skulle gi gjenlevende samboer omtrent samme rettigheter til arv og uskifte som ektefeller, men dette forslaget møtte motstand fra de fleste høringsinstansene, departementet og i Stortinget. Man ønsket å beholde samboerskap som et alternativ til ekteskap der utgangspunktet er at partene har atskilt økonomi.

Det er imidlertid ikke slik at samboere er uten rettigheter. I 2008 fikk vi en lovendring som på visse vilkår ga den lengstlevende samboer begrenset arverett, og dessuten begrenset rett til å sitte i uskifte. Disse bestemmelsene er videreført i den nye loven.

Samboere med barn

De fleste er kjent med at samboere som har, har hatt eller venter felles barn har rett til en minstearv på 4G (G er grunnbeløpet i folketrygden og er per. 1. januar 2021 kr 101 351). Minstearven er følgelig i disse tilfellene i dag kr 405 404. Denne minstearven går foran barnas pliktdelsarv. I de små boene kan bestemmelsen føre til at samboeren arver hele boet.

Samboers arverett kan utvides ved testament, men da må man være oppmerksom på arvelovens bestemmelser om pliktdelsarv. Etter loven skal avdødes livsarvinger, det vil si barn eller barnebarn, arve minst 2/3 av det avdøde etterlater seg. I praksis betyr det at man kan utvide pliktdelsarven fra 4G til 1/3 av formuen. Dette betyr at lengstlevende må etterlate seg en formue på mer enn 12G (kr 1 216 212) før samboers rettigheter kan utvides.

Det er ikke noe krav til samboerforholdets varighet for arv, men man må være samboer ved dødsfallet.

Samboere som ikke har barn

Samboere som ikke har, har hatt eller venter barn sammen har ikke arverett etter hverandre i det hele tatt. Mange tror at man får arverett etter et bestemt antall års samboerforhold, men det er ikke riktig. Man kan være samboer et helt liv uten å få rett til arv.

Dersom samboer skal arve, må man i slike tilfelle opprette testament. De som ikke har barn kan fritt bestemme hvem som skal arve, og kan velge å sette inn samboeren som enearving. De som har barn, kan testamentere inntil 1/3 av formuen til samboeren.

Ovenfor har jeg pekt på at for samboere som har barn sammen, gjelder ingen krav til samboerforholdets varighet for retten til arv.  For samboere som ikke har barn sammen kan imidlertid samboerforholdets varighet få betydning. Har man vært samboere i mer enn 5 år, kan det ved testament bestemmes at samboeren skal arve minst 4G, og denne testamentsbestemte minstearven går foran livsarvingenes rett til arv.

Uskifte når felles barn  

Gjenlevende ektefelles rett til å beholde hele boet uskiftet er kjent for de fleste, og en ordning svært mange benytter seg av, særlig litt eldre ektefeller.

Vi har ikke en tilsvarende ordning for samboere, men vi har en begrenset ordning for samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. Lengstlevende kan da overta felles bolig og innbo, og bil og fritidsbolig med innbo i uskifte.

Andre eiendeler kan bare overtas i uskifte om det er bestemt i testament.

Retten til uskifte gjelder bare overfor felles barn. Uskifte med førstavdødes særskilte livsarvinger krever samtykke.

Uskifte når samboerne ikke har felles barn

Loven åpner ikke for uskifte for samboere uten felles barn. Er førstavdøde barnløs kan han bestemme at lengstlevende skal ave alt han eier, men han kan ikke bestemme at lengstlevende skal sitte i uskifte. I praksis ser man en del testamenter der det er tatt inn bestemmelse om uskifte, men man får ikke utstedt uskifteattest. Boet må skiftes etter alminnelige regler.

Kan samboere redusere hverandres rettigheter etter loven

Det kan i testament bestemmes at samboer ikke skal ha rett til arv, og at samboer ikke skal kunne overta boet i uskifte. For slike bestemmelser er det et gyldighetsvilkår at samboeren har fått kjennskap til testamentet før dødsfallet.

Mange er i tvil om sine rettigheter ved samboers død. Hva kan advokatene hjelpe med?

Det skrives mye i media om gjenlevende samboers rettigheter, og mange er med rette urolige for hvordan det skal gå om samboeren dør.

Særlig eldre samboere, som ofte har hver sine barn, er engstelige for et fremtidig oppgjør med samboerens barn. Mange er bekymret for at de ikke kan beholde felles bolig, og ønsker seg ordninger som gjør det mulig. Med barnas samtykke kan slike ordninger etableres for kortere eller lengre tid, men det medfører mange utfordringer, og generelt anbefaler vi ikke slike ordninger for annet enn en overgangsperiode.

Det er ikke mulig å gi generelle anbefalinger om hva som er best for det enkelte samboerpar. Ved en samtale med advokat der man gjennomgår partenes formuesforhold og testasjonsmuligheter, kan man lage ordninger som gir både forutsigbarhet og fleksibilitet.

I 2020 kunne arbeidsgiver gi en gave innenfor en beløpsgrense på kr 2 000 pr år som en generell ordning til alle i bedriften.

Fra og med inntektsåret 2021 er det besluttet å øke denne beløpsgrensen til kr 5 000. Arbeidsgiver står nå også friere til å velge hvilke ansatte de ønsker å gi en slik skattefri gave. Kravet om at slike gaver måtte være en generell ordning i bedriften er nå fjernet. Dette innebærer at arbeidsgiver kan gi ulike gaver til ulik verdi til en, flere eller alle de ansatte, og likevel holde gaven innenfor skattefritaket.

Ubenyttet del av skattefri gave kan tillegges det skattefrie beløpet på kr 8 000 for personalrabatter, og personalrabatter kan derved ytes med inntil kr 13 000 uten skattlegging.

Hvilke gaver kan arbeidsgiver gi innenfor skattefritaket?

Skattefrie gaver i arbeidsforhold er omhandlet i Finansdepartementets forskrift til utfylling og skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN), § 5-15. Som et utgangspunkt er gaver i arbeidsforhold skattepliktige, men forskriften åpner opp for skattefritak når nærmere vilkår er oppfylt. Et av hovedvilkårene er at gaven ikke kan utgjøre kontante penger eller gavekort som kan veksles inn i penger.

Skattedirektoratet har kommet med en veiledende uttalelse hvor det blant annet uttales følgende:

«Arbeidsgiver kan gi skattefrie gaver med verdi inntil 5 000 kroner årlig til hver ansatt. Når reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kombineres, innebærer dette at arbeidsgiver kan gi verdier for inntil 13 000 kroner per ansatt per år. Forskjellen mellom reglene om personalrabatt og gaveregelen er at det for sistnevnte ikke er noe vilkår om at varen eller tjenesten som ytes må omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Arbeidsgiver har således full valgfrihet med hensyn til hvilke naturalytelser som kan gis innenfor gaveregelen.»

I utgangspunktet må det altså være en naturalytelse, men også refusjon av ansattes kjøp av gaver til seg selv kan omfattes dersom bilaget tydelig viser at det er refusjon av en gave.

Eksempler på skattefrie gaver til ansatte kan være:

• Sommergaver eller julegaver
• Gavekort i butikk/restaurant
• Abonnementer på tidsskrifter og aviser
• Telefon/ fri telefon
• Gaver fra arbeidsgivers forretningsforbindelser
• Rabatter fra forretningsforbindelser
• Kollektivkort
• Årskort i bomringen
• Gratis parkeringsplass
• Abonnement på treningssenter
• Private reiser og hotellopphold
• Billetter til kulturarrangementer
• Forsikringspremie – gruppeliv, personforsikringer, helseforsikring

Hva må arbeidsgiver passe på?

Andel av gavens eller personalrabattens verdi over beløpsgrensen, skal behandles som skattepliktig arbeidsinntekt. Denne delen skal arbeidsgiver behandle som trekkpliktig, arbeidsgiveravgiftspliktig og oppgavepliktig.

Arbeidsgiver slipper arbeidsgiveravgift av den skattefrie delen, slik at også arbeidsgiver vil kunne få reduserte kostnader.

Det er viktig at arbeidsgiver har kontroll på hvilke ytelser til ansatte som nå vil kunne behandles som skattefrie gaver og hvilke ytelser som vil falle inn under andre bestemmelser.

Når arbeidstaker mottar gaver/rabatter i arbeidsforholdet fra tredjeparter/forretningsforbindelser, må arbeidsgiver sørge for å få informasjon om disse gavene/rabattene. Arbeidsgiver må etablere gode rutiner som må tilpasses hvilke ordninger som eksisterer og forholdene i den enkelte virksomhet.

Arbeidsgiver har alltid fradragsrett for kostnader i forbindelse med gaver til ansatte.

Det gis i utgangspunktet ikke fradrag for inngående merverdiavgift. For å oppnå fradrag for inngående merverdiavgift, må arbeidsgiver beholde eierskapet til gaven og gaven må benyttes i virksomheten. Dette kan være aktuelt for eksempel i forbindelse med utlån av utstyr til hjemmekontoret. Ved kombinert bruk i arbeidsforhold og privat kan fradraget avkortes forholdsmessig.