Arbeidsrett

Vår faggruppe innen arbeidsrett oppsummerer i dette nyhetsbrevet de viktigste nyhetene i arbeidsretten i årets andre kvartal.

I nyhetsbrevet omtaler vi nye regler om aldersgrenser i arbeidslivet, nye bestemmelser om det psykososiale arbeidsmiljøet, samt en dom som gjelder øverste leders stillingsvern.

Vår faggruppe for arbeidsrett har i dette nyhetsbrevet oppsummert de viktigste dommene i arbeidsretten i årets første kvartal. I nyhetsbrevet omtaler vi fire nye og interessante avgjørelser fra henholdsvis Arbeidsretten og lagmannsrettene. Disse dommene belyser spørsmål knyttet til oppsigelse begrunnet i sykdom, plassfratredelse ved streik samt klassifisering av beredskapshjem og sangere som oppdragstakere.

Har en arbeidstaker som angrer seg rett til å trekke tilbake sin egen oppsigelse? I visse situasjoner er svaret ja, selv om det i utgangspunktet ikke er noen generell angrerett for arbeidstakere. For at oppsigelsen skal kunne trekkes tilbake må det foreligge særlige grunner. Det er også viktig at tilbakekallet skjer raskt. Dersom arbeidsgiver har innrettet seg, for eksempel ved å ansette noen andre, vil det være for sent å trekke tilbake oppsigelsen. En arbeidstaker kan også være ubundet av sin egen oppsigelse eller sluttavtale dersom arbeidsgiver har opptrådt slik at det i realiteten foreligger oppsigelse eller avskjed fra arbeidsgivers side.

Har du kontroll på reglene for tariffrettslige etterbetalingskrav?

Nedbemanning er en prosess som kan få store konsekvenser for både ansatte og virksomheten. Det er viktig for arbeidsgivere å navigere gjennom prosessen med nøyaktighet for å unngå unødvendige tvister. Likevel kan regelverket, som i stor grad er basert på rettspraksis fra domstolene, oppleves som lite tilgjengelig for de fleste.

Denne artikkelen tar deg gjennom de viktigste aspektene ved nedbemanning, for å bidra til økt forståelse av nedbemanningsregelverket.

Tariffavtaler spiller en viktig rolle i det norske arbeidslivet. En tariffavtale er ikke bare et instrument for å beskytte arbeidstakerne, men også et verktøy som arbeidsgivere kan benytte til å få et utvidet handlingsrom og øke sin konkurransekraft.

Diskriminering er kort fortalt når noen behandles dårligere enn andre på grunn av et såkalt diskrimineringsgrunnlag.

Høyesterett har nylig avsagt dom, hvor det sentrale spørsmålet var om en skade oppstått under en spisepause på hjemmekontor skulle regnes som en yrkesskade etter folketrygdloven § 13-6 andre ledd. Grunnen til at dette er av interesse, er at dersom en skade regnes som en yrkesskade, innebærer det visse særfordeler ut over folketrygdens ordinære stønadssystem.

Høyesterett avsa den 26. juni i år en dom som bidrar til avklaring om arbeidsgiveres plikt til å tilby annet passende arbeid når oppsigelsen skyldes arbeidstakers egne forhold.

Saken gjaldt en helsefagarbeider som jobbet for Oslo kommune, som ble oppsagt på grunn av manglende faglig egnethet og svake arbeidsprestasjoner. Han mistet også sin autorisasjon som helsefagarbeider.

Arbeidstakeren hevdet imidlertid at oppsigelsen var ugyldig fordi kommunen ikke hadde tilbudt annet passende arbeid eller omplassering. Tingretten og lagmannsretten ga arbeidstakeren medhold, men Oslo kommune anket saken til Høyesterett.

Arbeidsmiljøloven inneholder regler om hva en skriftlig arbeidsavtale må inneholde, og når avtalen må inngås. Stortinget har vedtatt nye regler for hva en arbeidsavtale skal inneholde. Hensikten er å sikre tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår. Disse reglene trer i kraft 1. juli 2024. Arbeidsgivere bør derfor gå gjennom sine arbeidsavtaler, og sørge for at disse er oppdaterte i forhold til endringene som kommer.

I denne artikkelen går vi gjennom de nye bestemmelsene, samt de viktigste reglene som gjelder for arbeidsavtaler.

Den 1. juli trer det også i kraft nye regler knyttet til prøvetid, deltid og midlertidig ansettelse. Disse endringene behandles til slutt i artikkelen.

Bruken av overtid er nøye regulert i arbeidsmiljøloven. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som regnes som overtid og når bruk av overtid er lov. Videre ser vi på hvor mye overtid som lovlig kan pålegges en arbeidstaker. Til slutt ser vi på mulige konsekvenser av arbeidsgivers ulovlig overtidsbruk.

Den 1. januar trådte en del viktige endringer i arbeidsmiljøloven i kraft. Reglene er ment å styrke og klargjøre arbeidstakers rettigheter. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste endringene.

Dersom virksomheten ikke har nok oppdrag til å sysselsette alle ansatte, kan det være nødvendig å permittere. Permittering innebærer at de ansatte midlertidig fritas for sin arbeidsplikt, mens arbeidsgiver samtidig fritas fra sin lønnsplikt.

For de ansatte vil permittering være å foretrekke fremfor oppsigelser. Virksomheten på sin side beholder viktig arbeidskraft, slik at det ikke må rekrutteres på nytt når oppdragsmengden øker igjen.

Det er imidlertid ikke «fritt frem» i forhold til permittering, og virksomheten må følge de reglene som gjelder. I denne artikkelen går vi gjennom en del praktiske spørsmål knyttet til permittering.

Regjeringen foreslår endringer i arbeidsmiljøloven knyttet til innleie. Videre er det foreslått diverse endringer som skal styrke arbeidstakers rettigheter og fremme faste ansettelser. Vi har oppsummert de viktigste endringene nedenfor.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 at arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt overfor sykmeldte ansatte. Etter bestemmelsen skal arbeidsgiver, «så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid».

De fleste tar ut det meste av ferien på sommeren. Men mange har nok også feriedager til gode nå mot slutten av året. Må disse tas ut før årsskiftet? Mister man feriedager man ikke tar ut? Og har man krav på ekstra lønn i stedet for ferie?

Arbeidstakere som mister jobben som følge av nedbemanning har fortrinnsrett til nye stillinger hos arbeidsgiver. Før en oppsigelse må arbeidsgiver også vurdere om det er annet passende arbeid i bedriften. Disse rettighetene er i dag begrenset til å gjelde innen den virksomheten man er ansatt i, som regel et aksjeselskap. Regjeringen har foreslått å utvide disse rettighetene til å gjelde i alle selskaper i samme konsern. Dersom forslaget vedtas, vil det gi økte rettigheter for rundt 1.4 millioner arbeidstakere, men vil også kunne skape mange utfordringer.

Selv om bruk av hjemmekontor ikke er noe nytt, utløste koronapandemien en ny situasjon hvor mange flere enn før nå jobber hjemmefra.

Men hvilke regler gjelder ved bruk av hjemmekontor? Har man krav på hjemmekontor? Og kan arbeidsgiver pålegge ansatte å jobbe fra hjemmekontor?

I likhet med andre borgere har arbeidstakere grunnlovbeskyttet ytringsfrihet. Samtidig har de lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Lojalitetsplikten er ulovfestet, men det er sikker rett at den setter visse grenser for arbeidstakernes frihet til å ytre seg.

Det var ikke riktig av lagmannsretten å kalle ansiennitetsprinsippet for en «hovedregel». Det slår Høyesterett fast i en dom som ble avsagt 28. februar 2019. Saken var så viktig at NHO og LO opptrådte som partshjelpere på hver sin side, og det var på forhånd knyttet stor spenning til Høyesteretts avgjørelse.

Tiltakene innebærer at staten tar en større del av regningen knyttet til permittering, omsorgslønn og sykepenger. Formålet er å redusere virksomhetens lønnsutgifter og på denne måten bidra til å lette det totale kostnadstrykket.

Det kom i 2022 en rekke viktige endringer innen arbeidsrettens område. Oppsummert har den sittende regjeringen gjort en del grep som er ment å styrke arbeidstakers rettigheter. Blant annet er adgangen til innleie begrenset og det er innført en «heltidsnorm» for ansettelser. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste endringene fra 2022.

Ansatte med høyt sykefravær kan være en utfordring for virksomheten. Sykefraværet kan utgjøre en økonomisk belastning og kan gjøre det vanskelig for virksomheten å planlegge og gjennomføre sine aktiviteter.