Høyesterett avsa den 26. juni i år en dom som bidrar til avklaring om arbeidsgiveres plikt til å tilby annet passende arbeid når oppsigelsen skyldes arbeidstakers egne forhold.
Saken gjaldt en helsefagarbeider som jobbet for Oslo kommune, som ble oppsagt på grunn av manglende faglig egnethet og svake arbeidsprestasjoner. Han mistet også sin autorisasjon som helsefagarbeider.
Arbeidstakeren hevdet imidlertid at oppsigelsen var ugyldig fordi kommunen ikke hadde tilbudt annet passende arbeid eller omplassering. Tingretten og lagmannsretten ga arbeidstakeren medhold, men Oslo kommune anket saken til Høyesterett.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett påpeker i dommen at den lovfestede regelen om plikt til å tilby annet passende arbeid ved nedbemanning, ikke får tilsvarende anvendelse ved oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold. Høyesterett konkluderer med at arbeidsgiver kun har en «begrenset og situasjonsbestemt» plikt til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold.
Høyesterett uttalte følgende som utgangspunkt for rekkevidden av plikten til å vurdere annet passende arbeid:
«I utgangspunktet vil muligheten for omplassering måtte vurderes innenfor hele virksomheten, uavhengig av hvilken del av virksomheten arbeidsforholdet er knyttet til. Undersøkelsene vil imidlertid måtte begrenses til hva som framstår som rimelig. Det kan ikke legges til grunn som en generell formodning at store arbeidsgivere vil ha en passende ledig stilling – vurderingen må være konkret.»
Høyesterett konstaterer også at arbeidsgiver ikke har plikt til å opprette nye stillinger for omplassering. Det må finnes en eksisterende, passende stilling i virksomheten som er ledig for at arbeidsgiver etter omstendighetene skal ha plikt til å tilby annet passende arbeid. Bare i helt spesielle tilfeller vil et udekket behov for arbeidskraft være tilstrekkelig for å utløse plikten til å tilby annet arbeid.
Oppsummering
Dommen bidrar til å klargjøre at plikten til å tilby annet passende arbeid er begrenset i tilfeller der arbeidstaker sies opp på grunn av egne forhold. Det sentrale i denne sammenhengen er at det presiseres at tilbud om annet passende arbeid og omplassering, som det klare utgangspunktet, kun er nødvendig når det er rimelig og mulig innenfor virksomhetens eksisterende stillinger.
Det er imidlertid viktig å ta med seg at arbeidsgivere som vurderer å si opp en ansatt, som følge av forhold ved den ansatte, må foreta en reell vurdering knyttet til om det er annet passende arbeid i virksomheten og om det kan være et alternativ til oppsigelse.
Det er også viktig at arbeidsgiver i ettertid kan dokumentere at denne vurderingen er gjort.