• Det er innført en presumsjonsregel som innebærer at der det er tvil om en person er arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker, vil det bli lagt til grunn at vedkommende er arbeidstaker med mindre «oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold». Bedrifter må derfor ha et bevisst forhold til hvordan de utformer og praktiserer kontrakter med oppdragstakere.
• Midlertidig ansatte skal nå ha rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende ansettelse, uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.
• Ansvaret for visse arbeidsgiverfunksjoner skal gjelde for alle selskap som inngår i et konsern. Dette gjelder for det første med hensyn til arbeidstakers stillingsvern, hvor selskaper som inngår i konsern, får plikt til å tilby annet passende arbeid og gi fortrinnsrett til ny stilling ved overtallighet til ansatte i andre selskaper i samme konsern. Hensikten er å styrke arbeidstakernes vern og rettigheter i forbindelse med omstruktureringer eller nedbemanninger. 
• Det er nå presisert at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også omfatter et vern mot seksuell trakassering. Både trakassering og seksuell trakassering er definert i loven og lyder som følger:  «Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.” Det er nå presisert i loven at verneombudet skal påse at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt.
• Det er også gjort endringer i de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljøarbeid. Terskelen for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg senkes fra 50 til 30 ansatte, og det skal være verneombud i alle virksomheter som har minst 5 ansatte.  Ved virksomhet med færre enn 5 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten
• Videre er det gjort endringer i arbeidsgivers drøftingsplikter ved at det skal gjennomføres drøfting med de ansatte om bruk av deltid, midlertidige ansettelser og innleie dersom en av partene krever det. Videre skal arbeidsgivers drøftingsplikt knyttet til bemanning også gjelde bruken av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter. Det er også innført utvidet drøftings- og informasjonsplikt mellom foretak i konsert som til sammen jevnlig sysselsetter minst 50 ansatte.

Regjeringen foreslår innstramninger i reglene om innleie. Det er ventet lovvedtak i Stortinget før jul og hvor reglene forventes å tre i kraft våren 2023. De viktigste forslagene er oppsummert som følger:

• Endringer i adgangen til innleie: Det er fremmet forslag om at adgangen til å leie inn arbeidstakere ved «arbeid av midlertidig karakter» fjernes. Det vil da i praksis kun være anledning for innleie ved vikariater.
• Det er foreslått en forskriftshjemmel som åpner for unntak ved innleie av helsepersonell og for rådgivere med spesialkompetanse.
• Videre er det foreslått et forbud mot innleie fra bemanningsforetak i byggenæringen i Oslo-området.

Regjeringen har videre fremmet følgende forslag med sikte på å styrke arbeidstakers rettigheter:

• Morsselskapet i konsern som sysselsetter minst 50 arbeidstakere pålegges en plikt til å etablere rammer for drøfting mellom selskapene i konsernet og arbeidstakerne i konsernet. Rettighetene knyttet til fortrinnsrett til ny stilling ved oppsigelse på grunn av nedbemanning og plikten til å tilby «annet passende arbeid» utvides til å gjelde alle selskaper i samme konsern.
• Midlertidig ansatte arbeidstakere skal ha rett til fast stilling etter tre års sammenhengende ansettelse. Dette skal gjelde uavhengig av hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.
• Skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker synliggjøres ved at sentrale momenter for vurderingen av hvem som er arbeidstaker og hvem som er oppdragstaker lovfestes. Regjeringen foreslår også en presumpsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn med mindre oppdragsgiver kan bevise at det er et oppdragsforhold.

Holdingstruktur

Du har sikkert hørt snakk om holdingstruktur. Et holdingselskap betyr at det er et selskap som eier aksjene i driftsselskapet ditt. Når du selger aksjene i driftsselskapet får du gevinsten skattefri opp til holdingselskapet. Her kan du spare gevinsten eller investere den i eiendom, aksjer eller andre prosjekter uten at det utløser beskatning. Du utsetter beskatningen av gevinsten, for det er først når du tar gevinsten ut til deg privat at skatten kommer.

Dersom du uansett skal bruke salgssummen på å nedbetale privat gjeld eller kjøpe deg hytte i Sverige eller hus i Spania, så er ikke holdingstruktur noe for deg. Da kan du like godt ta skatten med en gang.

Det høres fornuftig ut med holdingselskap, tenker du, men kan jeg bare stifte det?

Stifte holdingselskap

En overføring av aksjene fra deg privat til et holdingselskap, vil medføre realisasjonsbeskatning. En fusjon derimot kan man gjennomføre uten beskatning hvis det gjøres på riktig måte. Det gjør man ved først å etablere et såkalt skyggekonsern (et morselskap og et datterselskap), og deretter gjennomføre en trekantfusjon hvor du fusjonerer det eksisterende selskapet inn i det nye datterselskapet, med vederlag fra morselskapet. Det kan illustreres på følgende måte:

Driftsselskap med eiendom

I driftsselskapet ditt ligger det også en eiendom som virksomheten bruker i dag. Denne eiendommen vil du ikke selge, dette skal være pensjonen din. Hvordan kan du løse det?

Det gjør man ved å gjennomføre en konsernfisjon, i stedet for konsernfusjon. Man etablerer også her et skyggekonsern (et morselskap og to datterselskap), og deretter gjennomføres en trekantfisjon hvor driftsselskapet fisjoneres og de overtakende selskapene i fisjonen er det nye driftsselskapet og det nye eiendomsselskapet, med vederlag i morselskapet. I og med at dette er en fisjon, så kreves det en verdivurdering av virksomheten og tomten for å fastsette riktig bytteforhold basert på virkelig verdi.

En konsernfisjon kan illustreres på følgende måte:

Hva hvis jeg bare skulle solgt eiendommen. Da kunne jeg vel solgt eiendommen fra AS-et og beholdt driften i AS-et?

Ja, det kunne du, men da vil du få en mye høyere samlet skattebelastning. Dette kan illustreres på følgende måte:

Salg av fast eiendom:

Salg av aksjer fra holding:

Forskjellen på hva du sitter igjen med kan illustreres på følgende måte:

Salg av fast eiendom:

Skattemessig verdi på solgte eiendommer: kr 2 000 000, salgssum 20 000 000

20 000 000 – 2 000 000 = gevinst 18 000 000

18 000 000 x 22 % = gevinstskatt 3 960 000

Av vederlaget på 20 000 000, sitter selskapet igjen med kr 16 040 000

Utbytte til personlige aksjonærer: kr 16 040 000

16 040 000 x 1,60 x 22 % = utbytteskatt 5 646 080

Etter skatt sitter aksjonærene igjen med kr 10 393 920 (51,97 % av salgssummen)

Salg av aksjer fra holdingselskap:

Som en konsekvens av fritaksmetoden vil gevinst ved salg av aksjer være skattefritt.

Utbytte til personlige aksjonærer: 20 000 000 x 1,60 x 22 % = skatt 7 040 000

Etter skatt sitter aksjonærene igjen med kr 12 960 000 (64,80 % av salgssummen).

Det er en betydelig besparelse, for det betyr at aksjonærene sitter igjen med minst kr 2 566 080 (ca 13 %) mer ved salg av aksjer fra holdingselskap enn ved salg av innmat. I tillegg er det verdt å tenke på at en meravkastning ved en eventuell reinvestering av ca. 4 mill. i spart gevinstskatt, vil kunne være betydelig.

Nytt organisasjonsnummer?

Hvis jeg får et nytt driftsselskap, kan jeg beholde organisasjonsnummeret på driftsselskapet mitt? Det er mye som er knyttet opp til dette nummeret, og jeg er redd det blir mye arbeid med nytt organisasjonsnummer.

Ved konsernfusjon og konsernfisjon, så får du ikke beholde organisasjonsnummeret på det gamle selskapet ditt, men ja, det er mulig å etablere en holdingstruktur og samtidig beholde organisasjonsnummeret på driftsselskapet. Det er i de fleste tilfeller en litt mer omstendelig prosess, men det er absolutt mulig å gjennomføre hvis det er viktig for deg.

Det høres fornuftig ut. Er det andre fordeler med holdingstruktur?

Konsernbidrag

Dersom eierskapet mellom morselskap og datterselskaper er mer enn 90 %, vil man skattemessig også være definert som et skattekonsern. Det vil si at du kan benytte reglene om konsernbidrag for å jevne ut skattebelastningen innad i konsernet. For eksempel dersom driftsselskapet ditt går med underskudd og eiendomsselskapet går med overskudd, kan underskuddet fra driftsselskapet brukes til å redusere skatten i eiendomsselskapet.

Utbytte

Alle utbytter fra datterselskap kan tas skattefritt opp til holdingselskapet. Det er først når du tar pengene ut til deg privat at du må betale skatt med 35,20 % (37,84 %). Du kan ta ut overskuddet fra driftsselskapet eller eiendomsselskapet ditt og spare overskuddet i holdingselskapet ditt. Penger kan du ta ut og ta skatten etter hvert som du trenger pengene privat.

I selskap med flere eiere, så er gjerne denne fordelen ved å utsette beskatningen større. Utbytte må gis til samtlige aksjonærer og i mange tilfeller kan det være noen som har behov for penger til privat forbruk, og noen som kunne tenke seg å investere dette videre. Ved at aksjonærene har hvert sitt holdingselskap, gis de muligheten til å selv bestemme hvordan de vil disponere overskuddet.  

Spre risiko

Ved å etablere en holdingstruktur har du også anledning til å plassere ulike virksomheter i ulike selskap, alle eid av samme holdingselskap. På den måten kan du spre risiko, slik at dårlige resultater i ett selskap ikke påvirker de andre selskapene innenfor samme eierstruktur. Dette er særlig aktuelt om du går inn i prosjekter med høy risiko, der du ikke ønsker å risikere at eiendom og annen virksomhet skal gå tapt ved en eventuell fremtidig konkurs.

Enklere generasjonsskifte

Etablering av en holdingstruktur kan også gjøre fremtidige generasjonsskifter smidigere. Generasjonsskiftet kan gjøres i holdingselskapet, fremfor i flere selskap. Ved å splitte opp aksjene i ulike aksjeklasser med ulike rettigheter, kan far og mor gi verdier til barna og fortsatt beholde kontrollen over selskapet og konsernet.

Tenker du at holdingstruktur kan være noe for deg? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.