Rettslig grunnlag for styreansvar

Aksjeloven § 17-1 første ledd fastslår at:

«Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve erstatning fra et styremedlem, daglig leder eller noen som handler på vegne av selskapet, dersom vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt skade på selskapet, aksjeeier eller andre.»

Dette innebærer at dersom et styremedlem opptrer på en måte som er klanderverdig og forårsaker økonomisk tap for selskapet eller andre parter, kan vedkommende holdes personlig ansvarlig.

Vilkår for ansvar

For at et styremedlem skal holdes erstatningsansvarlig, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Det må foreligge en uaktsom eller forsettlig handling eller unnlatelse
   • Dette innebærer at vedkommende må ha handlet på en måte som avviker fra det en aktsom person i tilsvarende posisjon ville ha gjort.
2. Det må ha oppstått et økonomisk tap
   • Selskapet, aksjeeierne eller tredjeparter må ha lidt et konkret økonomisk tap som følge av styrets handlinger.
3. Årsakssammenheng mellom handlingen og tapet
   • Det må være en klar sammenheng mellom den uaktsomme handlingen eller unnlatelsen og det økonomiske tapet.

Eksempler på styreansvar

Flere situasjoner kan føre til erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1. Her er noen eksempler:

1. Manglende økonomisk oppfølging

Hvis styret ikke sørger for god økonomisk kontroll og selskapet går konkurs, kan styremedlemmene bli ansvarlige. For eksempel, hvis selskapet har en vedvarende dårlig økonomi og styret unnlater å iverksette tiltak (som å skaffe finansiering eller begjære oppbud i tide), kan de bli personlig ansvarlige overfor kreditorene som lider tap som følge av unnlatelsen.

2. Brudd på skatte- og avgiftsregler

Dersom styret ikke sørger for at selskapet betaler skatter og avgifter, kan de bli holdt ansvarlige. For eksempel, hvis selskapet unnlater å betale inn arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, og styret ikke har sørget for tiltak for å rette opp situasjonen, kan de bli personlig erstatningsansvarlige.

3. Feilaktig eller villedende informasjon til aksjonærer eller kreditorer

Dersom styret gir uriktig eller mangelfull informasjon i selskapets årsregnskap, investorrapporter eller annen kommunikasjon med kreditorer og aksjonærer, kan dette utløse styreansvar. For eksempel, hvis selskapet presenterer regnskapstall som skjuler økonomiske problemer, og investorer taper penger som følge av dette, kan styret bli erstatningspliktig.

4. Brudd på lojalitetsplikten

Styret har en lojalitetsplikt overfor selskapet og aksjonærene. Hvis et styremedlem inngår avtaler som først og fremst gagner dem selv eller deres nærstående, uten å ivareta selskapets interesser, kan dette medføre erstatningsansvar. For eksempel, hvis et styremedlem sørger for at selskapet inngår en overpriset avtale med et annet selskap de selv har eierinteresser i, kan dette være ansvarsbetingende.

5. Brudd på miljø- eller arbeidsmiljøregler

Dersom selskapet bryter miljølover eller arbeidsmiljøregelverk på en måte som fører til skade eller tap, kan styret bli ansvarlig dersom det ikke har fulgt opp lovpålagte krav. Eksempel: Et selskap som driver med industriell produksjon unnlater å håndtere farlig avfall i samsvar med regelverket, og dette fører til miljøskade.

6. Unnlatelse av å handle ved insolvens

Hvis selskapet havner i en situasjon der det er insolvent, og styret fortsetter driften uten å gjøre nødvendige tiltak (som å melde oppbud), kan de bli holdt ansvarlige for ytterligere tap som påføres kreditorene i perioden hvor selskapet reelt var konkurs.

Alle disse eksemplene viser hvor viktig det er for styremedlemmer å handle forsvarlig og i tråd med aksjelovens regler.

Praktiske konsekvenser av styreansvar

Konsekvensene av styreansvar kan være alvorlige. Styremedlemmer kan bli personlig økonomisk ansvarlige og risikere å måtte dekke store tap.

For å begrense risikoen bør styret:

• Sikre grundig dokumentasjon av beslutningsprosesser.
• Sørge for å ha tilstrekkelig grunnlag, for eksempel gjennom økonomirapporter, til å kunne fatte forsvarlige beslutninger.
• Sørge for at selskapet har tilstrekkelige forsikringer, som styreansvarsforsikring.
• Etterleve god selskapsstyring og følge opp selskapets økonomi nøye.

Aksjeloven § 17-1 setter en klar standard for styremedlemmers ansvar i et aksjeselskap. For å unngå erstatningsansvar er det avgjørende at styret utøver sitt ansvar med aktsomhet og følger gjeldende lovgivning og beste praksis innen selskapsstyring.

Dette er de de viktigste skatte – og avgiftsendringene i Regjerningens forslag til statsbudsjett for 2025:

• Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025.
• Merverdiavgiften på vann- og avløpsgebyret reduseres fra 25 % til 15 % fra 1. mai 2025. Dette medfører at en bolig på 120 m2 i gjennomsnitt vil få en avgiftslettelse på ca. 1 000 kroner årlig.
• Økt frikortgrense fra 70 000 til 100 000 kroner.
• Skattefri alminnelig inntekt for lønn og trygd økes fra ca. 163 000 til ca. 200 000 kroner.
• Trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 7,7 og 10,9 prosent.
• Satsen i trinnskattens trinn 3-5 økes med 0,1 prosentpoeng. I tillegg økes innslagspunktet i trinn 3 og 4 noe mindre enn anslått lønnsvekst.
• Personfradraget økes fra 88 250 til 108 550 kroner. Samtidig reduseres maksimalt minstefradrag i lønn og pensjon om lag tilsvarende.
• Beløpsgrensen for skattefrie ansattrabatter økes til 10 000 kroner.
• Den generelle beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt økes til 2 000 kroner.
• Beløpsgrensen for skattefritt salg av bær og hageprodukter mv. økes til 10 000 kroner.
• Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes fra 10 000 til 15 000 kroner.
• Maksimalpris i barnehagene på 2 000 kroner per måned nasjonalt, 1 500 kroner per måned i de minst sentrale kommunene, og gratis i Nord-Troms og Finnmark videreføres.
• 12 timers gratis SFO for elever på 1.-3. trinn videreføres. Det samme gjelder den inntektsavhengige moderasjonsordningen på 1.-4. trinn.
• Budsjettforslaget innebærer også videreføring av flere tiltak for å styrke bostøtteordningen og en videreføring av tidligere økninger i barnetrygden, hvorav det siste løftet ble innført 1. september i år.

Utflyttingsskatt

Regjeringen foreslår å endre utflyttingsskatten. Regjeringens forslag har vært på høring. Etter høringsrunden er det gjort noen justeringer og regjeringen presenterer nå et noe lempeligere forslag. Regjerningen foreslår tre lettelser:

• Et bunnfradrag ved utflytting på 3 millioner kroner i netto aksjegevinster, fremfor 500 000 kroner i terskelverdi. Det betyr at hvis netto gevinst er på 3,5 millioner, beregnes det bare utflyttingsskatt av en halv million. Det gjør at kun de som flytter ut av Norge med de største aksjeformuene, vil få fastsatt utflyttingsskatt.
• Skatten skal ikke uten videre betales hvis den utflyttede dør. Hvis arvingene er bosatt i Norge vil skatten bortfalle. Er de bosatt i utlandet, kan arvingene overta muligheten til å utsette betalingen, og skatten faller bort hvis de flytter til Norge innenfor 12-årsfristen.
• Skattebetaler kan stille aksjene som sikkerhet for skattekravet. Det skal være tilstrekkelig også om verdien av aksjene faller. Altså risikerer man ikke å måtte betale skatten med en gang hvis man ikke lenger har nok sikkerhet i aksjene.

Regjerningen foreslår videre en innstramming:

• Utflyttingsskatten skal betales i takt med utbytteutdelinger. På den måte unngår man at skattebetaler tømmer selskapet for verdier gjennom utdelinger av utbytte mens man bor utenfor Norge, for så å flytte hjem og selge aksjene til en lavere verdi.

Hoveddelen av de nye reglene vil gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 og senere. Den foreslåtte regelen om forfall ved utdelinger skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer fra og med 7. oktober 2024. Regelen om utflyttingsskatt ved arv til utenlandsbosatt arving skal gjelde fra og med 1. januar 2025.

Regjeringen foreslår nå at utflyttingskatten må betales innen 12 år etter utflytting. Skattyter gis valget mellom å betale skatten umiddelbart, i rentefrie rater over 12 år, eller ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Hvis skattyter flytter tilbake med aksjene innen 12 år, bortfaller skatten og betalt skatt tilbakebetales.

Regjeringen foreslår også å begrense utflyttingsskatten til å omfatte skatt på verdiendringer som har oppstått mens eieren har vært bosatt i Norge. Dette innebærer at Norge ikke lenger skal beregne utflyttingsskatt på gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge, og at verdifall etter utflytting ikke reduserer utflyttingsskatten. Det vil i så fall i praksis si at dersom du har en latent gevinst på aksjene dine ved utflytting på 10 millioner og gevinsten på aksjene etter 12 år er sunket til 5 millioner, så beregnes likevel utflyttingsskatten av gevinsten på 10 millioner.

Status for de som har flyttet ut eller planlegger å flytte utenlands er derfor:

• For fysiske personer som flyttet før 29. november 2022, bortfaller utflyttingsskatten etter fem år i utlandet.
• For fysiske personer som flyttet fra og med 29. november 2022 og frem til i dag, kan betaling av utflyttingsskatten utsettes på ubestemt tid, det vil si frem til realisasjon finner sted.
• Ved utflytting eller overføring som skjer fra og med i dag, må utflyttingsskatten betales innen 12 år (forutsatt at forslaget vedtas).

I tillegg foreslår regjeringen følgende:

• Virkeområdet for utflyttingsskatten utvides, slik at aksjesparekonto og fondskonto omfattes.
• Det innføres en egen nedre grense på 100 000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt på overføring av aksjer mv. med et gaveelement til noen bosatt utenfor Norge.
• Kravet om sikkerhetsstillelse gjøres betinget av at det er en konkret risiko for manglende oppgjør.
• Salg og skattyters død fører til at utflyttingsskatten må gjøres opp umiddelbart.
• Ved tilbakeflytting innenfor 12-årsperioden faller utflyttingsskatten bort for aksjer som er i behold.
• Det gjøres unntak fra de generelle endringsfristene ved fastsetting av utflyttingsskatt.

Forslagene sendes nå på høring. Fristen for å sende inn høringssvar er 21. mai 2024.

Dersom selskapet er mye verdt, kan det være vanskelig for ansatte å betale full pris for aksjene. Det er kanskje heller ikke ønskelig. Her er det imidlertid viktig å være klar over at den fordel som ansatte får ved kjøp av aksjer til underpris, anses som fordel vunnet ved arbeid og skal skattlegges som lønn i det året aksjene mottas. Fordelen beregnes som differansen mellom det den ansatte betalte for aksjene og markedsverdien av aksjene på kjøpstidspunktet.

Er det avtalt rådighetsbegrensninger eller andre begrensninger som kan bidra til å redusere aksjenes verdi, skal det tas hensyn til dette ved verdivurderingen. Det skal også betales arbeidsgiveravgift av fordelen. Ettersom fordelen skal skattlegges på kjøpstidspunktet vil det som hovedregel ikke være aktuelt å beskatte senere avkastning på aksjene som lønn. Utbytteutdeling etter at den ansatte er blitt eier av aksjen behandles som aksjeinntekt.

«Naken inn – naken ut»

Det har i praksis blitt utviklet flere modeller for å muliggjøre ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet, uten lønnsbeskatning eller med utsatt lønnsbeskatning. En av disse modellene er den såkalte «naken inn – naken ut» – modellen.

Tidligere har det vært akseptert at den ansatte ikke anses å ha mottatt en fordel ved kjøpstidspunktet dersom prinsippene for fastsettelse av kjøpesum og salgssum har vært de samme. Modellen kan illustreres ved et forenklet eksempel. A er ansatt i B AS. B AS har en markedsverdi på 25 millioner kroner. Bokført verdi av selskapet er 5 millioner kroner. A får tilbud om å kjøpe 10 % av aksjene for 20 % av aksjenes bokførte verdi. Ved et senere salg skal aksjene selges for 20 % av det som er bokført verdi på salgstidspunktet. Aksjene har ordinær stemme- og utbytterett, og 10 % av de årlige utbyttene fra B AS vil tilfalle A.

Skattedirektoratet har i en nyere prinsipputtalelse lagt til grunn at i den grad en eventuell underpris på kjøpstidspunktet ikke knytter seg til forventninger om den ansattes fremtidige arbeidsinnsats, kan det foreligge en fordel på ervervstidspunktet, selv om den ansatte ikke får med seg noen merverdier når han selger aksjene. Det foreligger dermed en skattemessig fordel som skal beskattes som lønn. Arbeidsgiver belastes da arbeidsgiveravgift av fordelen. Bruken av «naken inn – naken ut» – modellen vil trolig avta som følge av innstramningen fra Skatteetaten.  

«Kruse-Smith»

En annen modell som benyttes er den såkalte «Kruse-Smith» – modellen. Den går i korte trekk ut på at den ansatte på kjøpstidspunktet betaler et kontantbeløp som er (ofte vesentlig) lavere enn markedsverdien, men hvor differansen mellom det som betales kontant ved kjøpet og markedsverdien (dvs. «rabatten / restvederlaget») gjøres opp ved et senere salg av aksjene og / eller ved utbytte fra selskapet. Forutsatt at «rabatten / restvederlaget» er riktig beregnet opp imot markedsverdien – og kreditten som ytes er reell og renteberegnes – unngår man lønnsbeskatning på kjøpstidspunktet.

Dersom verdien av aksjene faller i den ansattes eiertid, og den ansatte ved det senere salget fritas fra å betale gjenstående restvederlag, vil ettergivelsen utgjøre en skattepliktig fordel for den ansatte, men som da først skattlegges i det året. Kruse-Smith-modellen kan også benyttes i tilfeller hvor ansatte kjøper aksjer gjennom et eget holdingselskap – og den såkalte «fritaksmetoden» vil gjelde ved både salg og utbytteutdelinger på de «rimelige» aksjene.

Avtalte begrensninger

Det er mange avtalemessige og aksjerettslige forhold som må vurderes og hensyntas når ansatte skal kjøpe aksjer i selskapet.

Det kan f.eks. være aktuelt å avtalefeste at den ansatte ikke skal kunne selge eller pantsette aksjene, og at hovedaksjeeieren (eller en annen) gis en rett og evt. en plikt til å kjøpe aksjene på det tidspunkt den ansattes stilling i selskapet opphører.  

Dersom det er ønskelig å begrense ansattes innflytelse eller rett til utbytte kan det være aktuelt å dele aksjene i selskapet i to eller flere aksjeklasser; A-aksjer, B-aksjer osv. På denne måten kan man sørge for å differensiere økonomiske rettigheter (preferert rett til utbytte etc.) og organisatoriske rettigheter (stemmerett, rett til å utpeke styremedlemmer etc.).

Har ansatte behov for finansiering i forbindelse med kjøp av aksjer i selskapet, kan arbeidsgiverselskapet yte lån innenfor aksjelovens rammer. Dette er imidlertid en mer omfattende prosess, og det er derfor ofte ønskelig at den ansatte selv finansierer aksjekjøpet. Dersom den ansatte har mulighet for å låne penger med sikkerhet f.eks. i egen bolig vil dette også ofte kunne være rimeligere for den ansatte.

Holdingstruktur

Du har sikkert hørt snakk om holdingstruktur. Et holdingselskap betyr at det er et selskap som eier aksjene i driftsselskapet ditt. Når du selger aksjene i driftsselskapet får du gevinsten skattefri opp til holdingselskapet. Her kan du spare gevinsten eller investere den i eiendom, aksjer eller andre prosjekter uten at det utløser beskatning. Du utsetter beskatningen av gevinsten, for det er først når du tar gevinsten ut til deg privat at skatten kommer.

Dersom du uansett skal bruke salgssummen på å nedbetale privat gjeld eller kjøpe deg hytte i Sverige eller hus i Spania, så er ikke holdingstruktur noe for deg. Da kan du like godt ta skatten med en gang.

Det høres fornuftig ut med holdingselskap, tenker du, men kan jeg bare stifte det?

Stifte holdingselskap

En overføring av aksjene fra deg privat til et holdingselskap, vil medføre realisasjonsbeskatning. En fusjon derimot kan man gjennomføre uten beskatning hvis det gjøres på riktig måte. Det gjør man ved først å etablere et såkalt skyggekonsern (et morselskap og et datterselskap), og deretter gjennomføre en trekantfusjon hvor du fusjonerer det eksisterende selskapet inn i det nye datterselskapet, med vederlag fra morselskapet. Det kan illustreres på følgende måte:

Driftsselskap med eiendom

I driftsselskapet ditt ligger det også en eiendom som virksomheten bruker i dag. Denne eiendommen vil du ikke selge, dette skal være pensjonen din. Hvordan kan du løse det?

Det gjør man ved å gjennomføre en konsernfisjon, i stedet for konsernfusjon. Man etablerer også her et skyggekonsern (et morselskap og to datterselskap), og deretter gjennomføres en trekantfisjon hvor driftsselskapet fisjoneres og de overtakende selskapene i fisjonen er det nye driftsselskapet og det nye eiendomsselskapet, med vederlag i morselskapet. I og med at dette er en fisjon, så kreves det en verdivurdering av virksomheten og tomten for å fastsette riktig bytteforhold basert på virkelig verdi.

En konsernfisjon kan illustreres på følgende måte:

Hva hvis jeg bare skulle solgt eiendommen. Da kunne jeg vel solgt eiendommen fra AS-et og beholdt driften i AS-et?

Ja, det kunne du, men da vil du få en mye høyere samlet skattebelastning. Dette kan illustreres på følgende måte:

Salg av fast eiendom:

Salg av aksjer fra holding:

Forskjellen på hva du sitter igjen med kan illustreres på følgende måte:

Salg av fast eiendom:

Skattemessig verdi på solgte eiendommer: kr 2 000 000, salgssum 20 000 000

20 000 000 – 2 000 000 = gevinst 18 000 000

18 000 000 x 22 % = gevinstskatt 3 960 000

Av vederlaget på 20 000 000, sitter selskapet igjen med kr 16 040 000

Utbytte til personlige aksjonærer: kr 16 040 000

16 040 000 x 1,60 x 22 % = utbytteskatt 5 646 080

Etter skatt sitter aksjonærene igjen med kr 10 393 920 (51,97 % av salgssummen)

Salg av aksjer fra holdingselskap:

Som en konsekvens av fritaksmetoden vil gevinst ved salg av aksjer være skattefritt.

Utbytte til personlige aksjonærer: 20 000 000 x 1,60 x 22 % = skatt 7 040 000

Etter skatt sitter aksjonærene igjen med kr 12 960 000 (64,80 % av salgssummen).

Det er en betydelig besparelse, for det betyr at aksjonærene sitter igjen med minst kr 2 566 080 (ca 13 %) mer ved salg av aksjer fra holdingselskap enn ved salg av innmat. I tillegg er det verdt å tenke på at en meravkastning ved en eventuell reinvestering av ca. 4 mill. i spart gevinstskatt, vil kunne være betydelig.

Nytt organisasjonsnummer?

Hvis jeg får et nytt driftsselskap, kan jeg beholde organisasjonsnummeret på driftsselskapet mitt? Det er mye som er knyttet opp til dette nummeret, og jeg er redd det blir mye arbeid med nytt organisasjonsnummer.

Ved konsernfusjon og konsernfisjon, så får du ikke beholde organisasjonsnummeret på det gamle selskapet ditt, men ja, det er mulig å etablere en holdingstruktur og samtidig beholde organisasjonsnummeret på driftsselskapet. Det er i de fleste tilfeller en litt mer omstendelig prosess, men det er absolutt mulig å gjennomføre hvis det er viktig for deg.

Det høres fornuftig ut. Er det andre fordeler med holdingstruktur?

Konsernbidrag

Dersom eierskapet mellom morselskap og datterselskaper er mer enn 90 %, vil man skattemessig også være definert som et skattekonsern. Det vil si at du kan benytte reglene om konsernbidrag for å jevne ut skattebelastningen innad i konsernet. For eksempel dersom driftsselskapet ditt går med underskudd og eiendomsselskapet går med overskudd, kan underskuddet fra driftsselskapet brukes til å redusere skatten i eiendomsselskapet.

Utbytte

Alle utbytter fra datterselskap kan tas skattefritt opp til holdingselskapet. Det er først når du tar pengene ut til deg privat at du må betale skatt med 35,20 % (37,84 %). Du kan ta ut overskuddet fra driftsselskapet eller eiendomsselskapet ditt og spare overskuddet i holdingselskapet ditt. Penger kan du ta ut og ta skatten etter hvert som du trenger pengene privat.

I selskap med flere eiere, så er gjerne denne fordelen ved å utsette beskatningen større. Utbytte må gis til samtlige aksjonærer og i mange tilfeller kan det være noen som har behov for penger til privat forbruk, og noen som kunne tenke seg å investere dette videre. Ved at aksjonærene har hvert sitt holdingselskap, gis de muligheten til å selv bestemme hvordan de vil disponere overskuddet.  

Spre risiko

Ved å etablere en holdingstruktur har du også anledning til å plassere ulike virksomheter i ulike selskap, alle eid av samme holdingselskap. På den måten kan du spre risiko, slik at dårlige resultater i ett selskap ikke påvirker de andre selskapene innenfor samme eierstruktur. Dette er særlig aktuelt om du går inn i prosjekter med høy risiko, der du ikke ønsker å risikere at eiendom og annen virksomhet skal gå tapt ved en eventuell fremtidig konkurs.

Enklere generasjonsskifte

Etablering av en holdingstruktur kan også gjøre fremtidige generasjonsskifter smidigere. Generasjonsskiftet kan gjøres i holdingselskapet, fremfor i flere selskap. Ved å splitte opp aksjene i ulike aksjeklasser med ulike rettigheter, kan far og mor gi verdier til barna og fortsatt beholde kontrollen over selskapet og konsernet.

Tenker du at holdingstruktur kan være noe for deg? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.

Tidligere har entreprenører som har vært i tvist med oppdragsgiver om innholdet i leveransen måttet innberette og innbetale merverdiavgift til staten, selv om oppdragsgiver har holdt tilbake sin betaling med bakgrunn i tvisten.

Det å måtte forskuttere merverdiavgift i slike situasjoner hvor entreprenøren ikke selv får oppgjør, leder i dag til betydelig likviditetsulempe for entreprenøren. Forslaget til regelendring som er sendt på høring endrer tidspunktet for når entreprenøren skal oppgi merverdiavgiften i skattemeldingen for merverdiavgift ved tvister. Etter forslaget skal beløp som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter og hvor det objektivt sett er rimelig tvil om entreprenøren har rett på vederlaget, oppgis i skattemeldingen for den termin kravet er endelig avklart eller betalt. Dette vil fjerne likviditetsulempen for entreprenøren.

Forslaget endrer ikke tidspunktet for når salgsbilag skal utstedes i henhold til bokføringsreglene.

For å hindre at denne regelen misbrukes, foreslås det at den ikke kommer til anvendelse når det foreligger interessefellesskap mellom entreprenøren og oppdragsgiver. Forskriftsendringen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2023.

I Advokatfirmaet Ytterbøl & Co jobber vi bredt og tverrfaglig innenfor områdene selskapsrett, kontraktsrett, skatt og avgift. Vi bistår i dag alt fra Østfolds største konsern til mindre familieselskaper i forbindelse med blant annet kjøp og salg av virksomhet, fusjoner og fisjoner og incentivordninger. Vi opplever stor etterspørsel etter våre tjenester, men har alltid kapasitet til å ta imot flere. Vi hører gjerne fra deg hvis du har behov for vår bistand eller bare ønsker en uforpliktende samtale for å se hvilke muligheter som finnes.

Kristin Kolstad Hansen, senioradvokat
kristin.hansen@ytterbol.com
951 88 910

Per Magnus Bråthen, partner
per.braathen@ytterbol.com
402 46 680

Petter Koren, partner
petter.koren@ytterbol.com
450 01 919

I 2020 kunne arbeidsgiver gi en gave innenfor en beløpsgrense på kr 2 000 pr år som en generell ordning til alle i bedriften.

Fra og med inntektsåret 2021 er det besluttet å øke denne beløpsgrensen til kr 5 000. Arbeidsgiver står nå også friere til å velge hvilke ansatte de ønsker å gi en slik skattefri gave. Kravet om at slike gaver måtte være en generell ordning i bedriften er nå fjernet. Dette innebærer at arbeidsgiver kan gi ulike gaver til ulik verdi til en, flere eller alle de ansatte, og likevel holde gaven innenfor skattefritaket.

Ubenyttet del av skattefri gave kan tillegges det skattefrie beløpet på kr 8 000 for personalrabatter, og personalrabatter kan derved ytes med inntil kr 13 000 uten skattlegging.

Hvilke gaver kan arbeidsgiver gi innenfor skattefritaket?

Skattefrie gaver i arbeidsforhold er omhandlet i Finansdepartementets forskrift til utfylling og skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN), § 5-15. Som et utgangspunkt er gaver i arbeidsforhold skattepliktige, men forskriften åpner opp for skattefritak når nærmere vilkår er oppfylt. Et av hovedvilkårene er at gaven ikke kan utgjøre kontante penger eller gavekort som kan veksles inn i penger.

Skattedirektoratet har kommet med en veiledende uttalelse hvor det blant annet uttales følgende:

«Arbeidsgiver kan gi skattefrie gaver med verdi inntil 5 000 kroner årlig til hver ansatt. Når reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kombineres, innebærer dette at arbeidsgiver kan gi verdier for inntil 13 000 kroner per ansatt per år. Forskjellen mellom reglene om personalrabatt og gaveregelen er at det for sistnevnte ikke er noe vilkår om at varen eller tjenesten som ytes må omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Arbeidsgiver har således full valgfrihet med hensyn til hvilke naturalytelser som kan gis innenfor gaveregelen.»

I utgangspunktet må det altså være en naturalytelse, men også refusjon av ansattes kjøp av gaver til seg selv kan omfattes dersom bilaget tydelig viser at det er refusjon av en gave.

Eksempler på skattefrie gaver til ansatte kan være:

• Sommergaver eller julegaver
• Gavekort i butikk/restaurant
• Abonnementer på tidsskrifter og aviser
• Telefon/ fri telefon
• Gaver fra arbeidsgivers forretningsforbindelser
• Rabatter fra forretningsforbindelser
• Kollektivkort
• Årskort i bomringen
• Gratis parkeringsplass
• Abonnement på treningssenter
• Private reiser og hotellopphold
• Billetter til kulturarrangementer
• Forsikringspremie – gruppeliv, personforsikringer, helseforsikring

Hva må arbeidsgiver passe på?

Andel av gavens eller personalrabattens verdi over beløpsgrensen, skal behandles som skattepliktig arbeidsinntekt. Denne delen skal arbeidsgiver behandle som trekkpliktig, arbeidsgiveravgiftspliktig og oppgavepliktig.

Arbeidsgiver slipper arbeidsgiveravgift av den skattefrie delen, slik at også arbeidsgiver vil kunne få reduserte kostnader.

Det er viktig at arbeidsgiver har kontroll på hvilke ytelser til ansatte som nå vil kunne behandles som skattefrie gaver og hvilke ytelser som vil falle inn under andre bestemmelser.

Når arbeidstaker mottar gaver/rabatter i arbeidsforholdet fra tredjeparter/forretningsforbindelser, må arbeidsgiver sørge for å få informasjon om disse gavene/rabattene. Arbeidsgiver må etablere gode rutiner som må tilpasses hvilke ordninger som eksisterer og forholdene i den enkelte virksomhet.

Arbeidsgiver har alltid fradragsrett for kostnader i forbindelse med gaver til ansatte.

Det gis i utgangspunktet ikke fradrag for inngående merverdiavgift. For å oppnå fradrag for inngående merverdiavgift, må arbeidsgiver beholde eierskapet til gaven og gaven må benyttes i virksomheten. Dette kan være aktuelt for eksempel i forbindelse med utlån av utstyr til hjemmekontoret. Ved kombinert bruk i arbeidsforhold og privat kan fradraget avkortes forholdsmessig.

 

Skatteetaten endrer satser, avgifter, regler og frister:

• Utsatt innbetaling av forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift.
  • Forskuddsskatt for selskaper: innbetaling for andre termin er utsatt fra 15. april til 1. september.
  • Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende og andre personlige skattytere: innbetaling for første termin er utsatt fra 16. mars til 4. mai og innbetaling for andre termin utsatt fra 15. mai til 15. juni.
  • Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift 2. termin er utsatt fra 15. mai til 17. august.
  • Fristen for innbetaling av merverdiavgift for 1. termin er utsatt fra 14. april til 10. juni (fristen for årsoppgave for primærnæringene er ikke utsatt).

• Frist for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august.
• Utsatt betaling av formuesskatt for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020 og som vil få fastsatt formuesskatt på minst 30 000 kroner i inntektsåret 2020 knyttet til virksomhetsformuen.
• Midlertidig tilbakeføring av inntil 30 millioner i skattemessig underskudd i 2020 mot skattepliktig overskudd i 2018 og 2019.
• Besluttet utbytte som pga. koronapandemien omgjøres i perioden mellom generalforsamlingsvedtaket og utbetalingstidspunktet kan unntas beskatning under visse forutsetninger.
• Midlertidig opphevelse av tvangsmulkten for skattemeldinger (personlig næringsdrivende og AS) og MVA -meldinger (1. og 2. termin).
• Tvangsmulkt i a-ordningen er midlertidig stanset, i første omgang for a-melding med leveringsfrist 5. mars og 6. april.
• Reduksjon av lav MVA-sats fra 12 til 6 prosent for tidsrommet 1. april til 31. oktober.
• Utsatt betalingsfrist for særavgifter.
• Midlertidig opphevelse av flypassasjeravgiften til 31. oktober.
• Utsettelse med å oppfylle kravet til SAF-T regnskapsfil.
• Annet:
  • Skattefritak for nødvendige naturalytelser som mottas som følge av koronasituasjonen (hjemmekontor).
  • Ingen fordelsbeskatning ved å ha firmabil parkert hjemme hos den permitterte.
  • Kravet til besøkshyppighet for pendlere lempes midlertidig.
  • Arbeid i Norge fra hjemmekontor i perioden der oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold som følge av Covid-19, vil ikke føre til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes.
• Forslag: Satsreduksjon for arbeidsgiveravgift for mai og juni. Endelig vedtak er forventet i Revidert nasjonalbudsjett 12 mai.

Inndeling i temaer
De gamle postene er endret og erstattet med temaer som naturlig hører sammen:

–   Arbeid, trygd og pensjon
–   Bank, lån og forsikring
–   Bolig og eiendeler
–   Familie og helse
–   Finans
–   Gave og arv
–   Personlige forhold

Veiledning underveis
Nytt er også at du skal få veiledning under utfyllingen. Du blir veiledet direkte i selve skattemeldingen, blant annet gjennom merknader eller varsel om mulige feil. Hvis du for eksempel legger inn reiseutgifter som er veldig høye i forhold til arbeidssted, kan du bli spurt om dette er riktig. Står du oppført med sekundærbolig, kan du få spørsmål om du leier den ut. Hvis du svarer ja, blir du videreført til felter hvor du kan fylle inn inntekter og fradrag i forbindelse med utleien. Utleieskjemaet RF-1189 skal du derfor ikke lenger fylle ut.

Løpende skatteberegning
Nederst i skattemeldingen oppsummeres alle skatteforholdene dine, med en oversikt over beløp til skatteberegningen. Øverst i skattemeldingen vil kunne se en foreløpig skatteberegning som oppdateres for hver endring du legger inn.

Skattemyndighetene vil også kunne oppdatere skattemeldingen din fortløpende, basert på innkomne opplysninger fra tredjeparter. Det vil de kunne gjøre helt frem til leveringsfristen. Den det gjelder vil motta varsel på e-post.

Endringer i løpet av året
Den tilsendte skattemeldingen er basert på fjorårets opplysninger, men vær obs dersom det har skjedd endringer i løpet av året. Har du for eksempel kjøpt aksjer, vil du ikke kunne benytte den nye skattemeldingen.

Da må du klikke på «Finner du ikke det du leter etter?» under «Legg til nye opplysninger» og så gå til den gamle versjonen av skattemeldingen din i Altinn.

Dersom du har startet virksomhet i løpet av året, kan du heller ikke benytte den nye skattemeldingen. Da må du levere RF-1030 «Skattemelding for næringsdrivende».

Utsendelse
Skattemeldingen blir sendt ut puljevis i perioden 18. mars til 30. mars. Du vil få beskjed i Altinn når skattemeldingen din er tilgjengelig. Merk at du må være registrert som elektronisk bruker innen 1. mars for å kunne få tilsendt den nye skattemeldingen.

Er du næringsdrivende eller ektefelle til en næringsdrivende eller mottar du fremdeles skattemeldingen på papir, vil du få skattemelding i gammelt format enten digitalt eller på papir i postkassen fra 31. mars. Ny skattemelding for næringsdrivende skal etter planen lanseres i 2021.

Leveringsfrist
Fristen for å levere er som før:

– 30. april for lønnstakere og pensjonister
– 31. mai for næringsdrivende.

Lønnstakere og pensjonister skal fremdeles ha mulighet til å benytte seg av leveringsfritaket dersom de ikke har endringer.

Tidlig skatteoppgjør
Det legges opp til at skatteoppgjøret kan, med noen forbehold, være ferdig i løpet av to uker etter at du har levert skattemeldingen.

Tidlig skatteoppgjør gjelder imidlertid kun for deg som:

– benytter den nye skattemeldingen (både du selv og eventuell ektefelle)
– har skatt til gode
– ikke har ubetalte krav
– ikke har blitt tatt ut til kontroll

Skattemyndighetene mener at den nye skattemeldingen bidrar til at flere får fastsatt riktig skatt og at det er vanskeligere for den enkelte å gjøre feil.

Ikke glem at du fremdeles er ansvarlig for at opplysningene i skattemeldingen er korrekte. Du risikerer som tidligere å bli ilagt tilleggsskatt dersom du gir ufullstendige eller uriktige opplysninger.

Dette er gode nyheter! Løpende skatteoppgjør har vi ventet lenge på. Erfaringsmessig tar det noe tid fra skattemyndighetene lanserer nye løsninger, til alt fungerer som det skal. Det blir spennende å følge med på hvordan den nye skattemeldingen faktisk vil fungere i praksis.