Jan Tore Sanner presiserte innledningsvis at den sittende regjeringen allerede har redusert skatter og avgifter med til sammen 30 milliarder. En vanlig familie har i den samme perioden fått 14 000 kroner mindre i skatt i året. Spørsmålet er om skattelettelsene vil fortsette neste år?

Ifølge regjeringens egne beregninger vil personer med årsinntekt på 500 000 kroner få i gjennomsnitt 500 kroner i skattelette neste år, mens de med årsinntekt over en million i snitt, vil få skattelette på rundt 30 000 kroner.

Her er de viktigste skatte- og avgiftsendringene i regjeringens forslag:

Trinnskatt
De ulike nivåene i trinnskatten justeres opp med 1,8-2,2 prosent for inntektsåret 2021. Innslagspunktet i trinn 1 økes fra 180 800 kroner til 184 800 kroner, mens høyeste marginalskatt for lønnsinntekter øker fra 999 550 kroner til 1 021 550 kroner.

Minstefradrag
Minstefradraget øker med 2,2 prosent, fra 104 450 kroner til 106 750 kroner.

Trygdeavgift
Nedre grense for å betale trygdeavgift økes med 9,2 prosent, fra 54 650 til 59 650 kroner i året.

Eiendomsskatt
Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendommer reduseres fra 5 til 4 promille.

Formuesskattesats
Formuesskattesatsen holdes uendret på 0,85 prosent.

Formuesskatt bolig
Etter dagens regler gis det 75 prosent verdsettelsesrabatt på primærboliger uavhengig av verdi. Regjeringen foreslår å begrense denne rabatten til kun å gjelde verdier opp til 15 millioner kroner, og at verdier utover dette gir 50 prosent verdsettelsesrabatt.

Effekten for en bolig til 30 millioner er en årlig økt skatteregning på 31 875 kroner gitt at eieren er i full formuesskatteposisjon.

For boliger med en markedsverdi under 15 millioner kroner, holdes verdsettelsesrabatten uendret på 75 prosent som i dag.

Formuesskatt fritidsbolig
Formuesverdien for fritidsboliger fastsettes normalt en gang og justeres deretter en gang i blant i takt med markedet. Siste justering skjedde med 10 prosent fra 2013 til 2014. Regjeringen foreslår nå å oppjustere formuesverdien med 20 prosent fra 2020 til 2021.

Forenklinger i «sikkerhetsventilen» for fast eiendom
Regjeringen foreslår forenklinger i formuesskattereglene som gjelder for verdsettelse av bolig- og næringseiendom, slik at det skal mindre til for å få satt ned verdien av eiendommen basert på takst eller lignende.

Regjeringen forslår å fjerne terskelen for når sikkerhetsventilen slår inn, slik at man kan kreve nedsettelse så lenge dokumentert verdi er lavere enn beregnet omsetningsverdi. I tillegg skal skatteytere som har krav på nedsettelse også få en like høy verdsettelsesrabatt som de som ikke har dokumentert verdien.

Regjeringen foreslår også en mindre forenkling som innebærer at det er tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år.

Redusert formuesskatt på arbeidende kapital
Regjeringen foreslår at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler øker ytterligere, fra dagens 35 til 45 prosent.

Fordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift
Regjeringen ønsker at flere skal kunne bli eiere i den bedriften de selv jobber i. Det foreslås derfor å øke maksimal skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet fra 5 000 til 7 500 kroner, samt å øke satsen fra 20 til 25 pst.

Kildeskatt
Regjeringen foreslår å innføre kildeskatt på 15 prosent på renter, royalty og leiebetalinger for visse rigger, helikoptre osv. fra foretak med virksomhet i Norge til foretak innenfor samme konsern i lavskatteland.

Gaver (naturalytelser) fra arbeidsgiver
Regjeringen foreslår at arbeidsgiver skal kunne gi gaver til ansatte for inntil 5 000 kroner uten at den ansatte må skatte av det. Dette er en økning på 3 000 kroner.

Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes samtidig fra 10 000 til 13 000 kroner.

Det foreslås også skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine.

Frikort
Frikortgrensen økes fra 55 000 kroner til 60 000 kroner.

BSU
Ordningen målrettes mot de som ikke allerede eier bolig. Fradragsretten opphører fra det tidspunkt man kjøper bolig. Maksimalt årlig sparebeløp økes samtidig fra 25 000 til 27 500 kroner.

Bilavgifter
Regjeringen foreslår at det fra 2021 innføres en årlig trafikkforsikringsavgift for elbiler. Avgiften skal tilsvare avgiften for motorsykler, 2 135 kroner i året.

I tillegg innføres økt CO2-komponent i engangsavgiften for person- og varebiler, samt økt krav til elektrisk rekkevidde for at ladbare hybridbiler skal oppnå maksimalt fradrag i vektkomponenten i engangsavgiften.

Utslipp
Regjeringen vil øke prisen på utslipp for å stimulere til grønn omstilling. CO2-avgiften på mineralske produkter foreslås økt med 5 prosent utover prisjustering, avgiftsfritak oppheves og det foreslås å innføre en avgift på forbrenning av avfall.

Omsetningskravet for biodrivstoff foreslås økt.

I tråd med Granavolden-plattformen foreslår regjeringen å redusere satsene i veibruksavgiften slik at pumpeprisene på drivstoff ikke øker som følge av økt CO2-avgift på drivstoff og økt omsetningskrav til biodrivstoff.

Lettbrus
Regjeringen foreslår å senke avgiften på lettbrus (brus med lavt sukkerinnhold eller kun tilsatt kunstig søtstoff) med 27,6 prosent fra og med 1. juli 2021. Drikkevarene med høyest sukkerinnhold får uendret avgift. Produkter som kun inneholder naturlig sukker, vil fortsatt være fritatt for avgift.

Alternativ og kosmetisk behandling
Regjeringen foreslår å fjerne avgiftsunntaket, slik at alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling avgiftsbelegges. Det vil fortsatt være unntak for alternativ behandling som ytes av helsepersonell.

Arveavgift
Arveavgiften for dødsfall som inntraff før 2014, oppheves.

Frist for betaling av forskuddsskatt
Personlige skattyteres frist for å betale forskuddsskatt for andre og fjerde termin forlenges med en måned.

Det kan i noen tilfeller gjøre det nødvendig for par med særkullsbarn å lage helt nye ordninger for å sikre at den som lever lengst kan bli boende i boligen. Dersom tidligere utdelte gaver skal regnes som forskudd på arv, må det også besluttes før nyttår.

Reglene om pliktdel sikrer at livsarvingene mottar arv etter sine foreldre, og begrenser dermed arvelaters frihet til å testamentere bort arven.

Den nye arveloven viderefører utgangspunktet om at to tredeler av det arvelater etterlater seg er pliktdelsarv til livsarvinger. Denne pliktdelsarven er imidlertid også beløpsmessig begrenset. I dag kan en arvelater ved testament begrense arven til hvert av barna til 1 million kroner. Etter den nye loven er grensen 15 ganger folketrygdens grunnbeløp («15G»), noe som utgjør nesten 1,5 millioner kroner. Beløpet vil øke i takt med endringen av grunnbeløpet.

For en arvelater med tre barn og en viss formue, betyr det at pliktdelsarven øker med totalt 1,5 millioner kroner. Dersom vedkommende etterlater seg 7 millioner kroner, kan han i dag testamentere totalt 4 millioner kroner til samboer/ektefelle, mens beløpet ved årsskiftet synker til 2,5 millioner kroner.

Det kan medføre at gjenlevende ektefelle/samboer må ut med tilsvarende høyere beløp for å kunne overta boligen ved skifteoppgjøret, noe som for mange vil være umulig. De nye arvereglene kan derfor gjøre det nødvendig å løse utfordringen med å sikre gjenlevendes mulighet til å bli boende i boligen på en helt annen måte.

I noen tilfeller kan dette løses ved forhåndsavtaler om rett til uskifte med særkullsbarn, eventuelt i kombinasjon med delvis skifte. Det kan også være aktuelt med ulike kombinasjoner av felleseie og særeie avhengig av hvem av partene som dør først, eventuelt frafall av retten til skjevdeling for en av ektefellene avhengig av hvem som dør først og testamenter med sekundærdisposisjoner som regulerer fordelingen etter lengstlevendes død. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å overføre boligen på en avtale om borett for en begrenset tid, eller at skifteoppgjøret gjennomføres og arvingene får arv, men med avtale om at arven ikke skal utbetales før en gang i framtiden og hvor arven er tilfredsstillende sikret med pant i eiendommen.

Gaver/forskudd på arv
For gaver er regelen i dag at giveren kan bestemme at gaven senere skal regnes som forskudd på arv og der hvor det ikke er bestemt/avtalt ved utdelingen.

Etter den nye loven må dette avklares før gaven/forskuddet gis, slik at mottakeren får anledning til å avgjøre om han/hun aksepterer en slik betingelse.

Det følger av loven at en slik betingelse bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Når dagens regler gjelder fram til årsskiftet, betyr det at det haster med å bestemme at gaven skal være forskudd på arv der hvor det er gitt en gave og dette ikke allerede er bestemt.

Rett til bestemte eiendeler
Etter den gamle arveloven, kan ikke arvelateren disponere i testament over eiendeler som har større verdi enn den delen som overstiger pliktdelsarven. Etter den nye arveloven vil det nå være mulig for arvelater å bestemme i testament at en livsarving skal få utlagt en bestemt gjenstand selv om gjenstandens verdi overstiger det livsarvingen har krav på. Dette vil for eksempel være praktisk dersom arvelater ønsker at en av arvingene skal overta en hytte eller annen fast eiendom. Dersom verdien overstiger det arvingen har krav på, må arvingen i så fall betale det overskytende til boet.

Regler om selve skifteoppgjøret
Den nye arveloven gjelder fordelingen av arv etter loven eller testament samt ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte. En nyvinning er at den nye loven også inneholder regler for hvordan dødsboet skal skiftes, enten om det skiftes offentlig eller det skiftes privat. Tidligere var disse bestemmelsene gitt i egen lov, skifteloven.

Utdeling fra uskiftebo
Den nye loven viderefører dagens ordning med at den som har overtatt boet etter ektefellen i uskifte ikke kan dele ut verdier som står i misforhold til verdiene i boet. I dag er det også et absolutt forbud mot å gi bort eller selge fast eiendom til underpris. Denne særregelen er ikke tatt med i den nye loven.

Samboere
Avslutningsvis er det verdt å merke seg at samboeres arverett ikke endres i den nye loven. Det blir derfor like viktig som før at samboere skriver samboerkontrakt og testament.

Forfattere av denne artikkel:
Dag Olav Riise og Magnus Bøckmann