Krav på tilleggstid

Tilleggstid kan oppstå av flere årsaker, som for eksempel forsinkelser utenfor entreprenørens kontroll, endringer i prosjektet, eller uforutsette forhold på byggeplassen.

Entreprenører er stort sett kjent med at slike krav må varsles under selve byggeprosjektet, og disse reglene går jeg derfor ikke nærmere inn på. Nyere uttalelser og avgjørelser indikerer at tilleggstid må behandles som et selvstendig krav i sluttoppgjøret, og at det altså må medtas særskilt krav på tilleggstid for at ikke også berettigede krav på tilleggstid skal tapes i sluttoppgjørsprosessen.

Vår oppfatning er at det neppe er riktig at fristforlengelseskrav tapes om de ikke er medtatt i sluttoppgjøret. Ettersom det foreligger en usikkerhet om dette, velger vi å gi en kort orientering om denne risikoen. Det gjelder særlig siden vi har møtt på denne problemstillingen flere ganger den siste tiden, samtidig som mange entreprenører ikke presiserer kravene på tilleggsfrist i sine sluttoppgjør.

Behovet for klarhet

Bakgrunnen er altså at det hevdes fra flere i bransjen at krav på tilleggstid må inkluderes i sluttoppgjøret. Dersom dette er riktig, risikerer entreprenøren å miste retten til fristforlengelse dersom et slikt spesifisert krav på tilleggstid ikke medtas. Dette kan igjen resultere i at entreprenøren blir pålagt dagmulkt for forsinkelser som entreprenøren egentlig har rett på fristforlengelse for.

Anbefalinger til aktørene i byggebransjen

For å sikre at krav på tilleggstid ikke går tapt, anbefales følgende tiltak:

1. Dokumentasjon og varsling: Sørg for å dokumentere alle forhold som gir grunnlag for tilleggstid umiddelbart og skriftlig når det faktiske grunnlaget oppstår, slik det alltid har vært krav om at dere må gjøre.
2. Inkluder tilleggstid i sluttoppgjøret: Når sluttoppgjøret utarbeides, må krav på tilleggstid inkluderes som et selvstendig krav. Dette innebærer at antallet dager man krever fristforlengelse for, klart og tydelig spesifiseres i sluttoppgjøret. Dette bør også knyttes opp mot de enkelte endringsmeldingene som begrunner kravet på tilleggstid.
3. Rettslig forankring: Inkluder også kravet på tilleggstid som et selvstendig krav i rettslig behandling av saken, slik at det ikke er tvil om at eventuelle søksmålsfrister også er overholdt dersom hele eller deler av tvisten må bringes inn for retten.

Dersom det kommer en nærmere avklaring av spørsmålet, vil vi komme tilbake med en oppdatering.

Kontraktsinngåelse og betalingsvilkår

Det er avgjørende å ha klare og tydelige betalingsvilkår i kontrakten mellom leverandøren og kunden. Betalingsvilkårene bør omfatte detaljer som betalingsfrister, betalingsmetoder og eventuelle sanksjoner ved forsinket betaling. Det kan også avtales salgspant i varene, men med noen begrensninger vi kommer nærmere tilbake til senere.

Sikring av rettsvern med salgspant

En effektiv måte for leverandøren å sikre rettsvern for sine krav på kjøpesummen er gjennom avtale om salgspant. Salgspant innebærer at leverandøren (selgeren) beholder en pant i det solgte løsøret som sikkerhet for kjøpesummen, renter og eventuelle omkostninger.

Ved å avtale salgspant i det solgte løsøret til sikkerhet for selgerens krav på kjøpesummen med tillegg av rente og omkostninger, oppnår leverandøren en sikkerhetsinteresse i varen. Dette gir leverandøren rett til å ta pant i varen dersom kjøperen ikke betaler kjøpesummen i samsvar med avtalen. Ved å dokumentere og registrere salgspantavtalen i henhold til gjeldende regelverk, styrker leverandøren sin posisjon ved en eventuell tvist om betaling. Denne retten innebærer at panthaver har rett til å hente tilbake sin vare i mange tilfeller, og retten står seg også som et utgangspunkt overfor konkursboet.

Det vanlige er at salgspanteavtaler inntas i generelle betalingsvilkår, eller i standardavtaler. Det er normalt et krav om at disse er gjort kjent på forhånd, og det innebærer at henvisninger i en faktura til at det er salgspant, i alle fall ikke alltid er tilstrekkelig.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at salgspant kan bortfalle i visse tilfeller. Ifølge norske entrepriserettslige regler (NS-kontrakter) vil pantet bortfalle dersom den solgte varen inkorporeres i et bygg eller en gjenstand. Dette kan skje når varen blir en integrert del av bygget eller gjenstanden og dermed ikke lenger kan identifiseres eller skilles fra det overordnede produktet. I tillegg kan pantet bortfalle dersom byggherren har betalt entreprenøren for varen, selv om entreprenøren ikke har betalt leverandøren. 

Når vi utarbeider standardvilkår for leverandører, tilpasser vi standardvilkårene til den enkelte leverandørs særlige behov slik at rettighetene sikres best mulig.

I Advokatfirmaet Ytterbøl & Co jobber vi bredt og tverrfaglig innenfor områdene selskapsrett, kontraktsrett, skatt og avgift. Vi bistår i dag alt fra Østfolds største konsern til mindre familieselskaper i forbindelse med blant annet kjøp og salg av virksomhet, fusjoner og fisjoner og incentivordninger. Vi opplever stor etterspørsel etter våre tjenester, men har alltid kapasitet til å ta imot flere. Vi hører gjerne fra deg hvis du har behov for vår bistand eller bare ønsker en uforpliktende samtale for å se hvilke muligheter som finnes.

Kristin Kolstad Hansen, senioradvokat
kristin.hansen@ytterbol.com
951 88 910

Per Magnus Bråthen, partner
per.braathen@ytterbol.com
402 46 680

Petter Koren, partner
petter.koren@ytterbol.com
450 01 919