1. Januar 2014 fjernet den første Solberg-regjeringen arveavgiften og siden da har det vært mulig å motta arv og gave helt skattefritt.
I forbindelse med at arveavgiften ble fjernet, ble det innført et kontinuitetsprinsipp i skatteloven. Det vil si at mottaker overtar arvelater/givers inngangsverdier og skattemessige stilling. For noen eiendeler innebar dette en betydelig skattebesparelse, for andre en skatteøkning.
I 2019 kom det et forslag fra SV om å gjeninnføre arveavgiften. Kun SV og Rødt stemte for, arbeiderpartiet stemte mot forslaget.
I disse dager spekuleres det i om arveavgiften kommer tilbake, når den kommer tilbake og i hvilken form.
Vi får hver uke henvendelser fra klienter som vurderer å gjennomføre generasjonsskifte nå, for å unngå arveavgift hvis den måtte komme. Den sittende regjeringen er klar på at arveavgiften ikke skal gjeninnføres, men mye taler for at arveavgiften kommer tilbake hvis det blir et regjeringsskifte i oktober 2021.
En gjeninnføring av arveavgiften reiser en rekke spørsmål vi kan spekulere i, men som vi ikke har svar på, blant annet:
– Skal forskudd på arv gitt i periode uten arveavgift hensyntas i beregningen?
– Får det betydning om forskudd på arv gitt i denne perioden har vært innberettet skattemyndighetene eller ikke?
– Blir kontinuitetsprinsippet videreført, avviklet eller endret?
– Hvor høyt blir bunnfradraget og får vi en progressiv sats som tidligere?
Selv om du tar grep allerede nå for å unngå en eventuell fremtidig arveavgift, så er det likevel ikke gitt at du slipper helt unna. Det er imidlertid ikke bare arveavgiften i seg selv som gjør at du allerede i år bør tenke på å starte prosessen med et generasjonsskifte. Dette er en prosess som tar tid og som krever at du på forhånd tenker nøye gjennom hvordan du ønsker å fordele formuen din, ikke minst for å unngå konflikter mellom arvingene etter din død.
I det følgende vil vi derfor peke på noen forhold du bør tenke på før du går i gang med prosessen og kanskje finner du det hensiktsmessig å starte allerede i år.
Hvilke verdier skal overføres, når og til hvem?
Begrensninger i arveloven
Dersom du har flere barn, er det særlig viktig å tenke på hvem som skal få hva, hvilke verdier dette representerer og om verdien av gaven skal avkortes i barnas senere krav på arv. Dette er forhold som må nedtegnes i form av gavebrev og testament, men ikke glem å orientere barna om hva du bestemmer deg for.
Du står i utgangspunktet relativt fritt til å foreta de gavedisposisjonene du måtte ønske, men arveloven setter noen grenser for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er den delen av arven som arvelateren ikke kan ta fra livsarvingene i testament og er pr i dag begrenset til en million. Ny arvelov er vedtatt, men er foreløpig ikke trådt i kraft. I den nye loven er imidlertid pliktdelsarven økt fra 1 million til 15G (ca 1,5 mill.). Den nye loven åpner også for at du i mye større grad enn tidligere kan bestemme hvilke eiendeler som kan utlegges til den enkelte, uavhengig av verdi.
Overføring av bolig og fritidseiendom
For arv og gaveoverføring av bolig og fritidseiendom som kunne vært solgt skattefritt på overføringstidspunktet, er det gjort unntak fra kontinuiteten. Dette gjelder bolig som du har brukt som din egen i minst ett av de to siste eierårene eller fritidseiendom du har brukt som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte eierårene.
For denne typen overføringer settes skattemessig inngangsverdi for mottaker lik markedsverdien på tidspunktet da arven/gaven blir gitt. Verdistigningen i løpet av den tiden du har eid eiendommen blir dermed skattefri for mottaker.
Dersom mottaker skal bruke hytta noen år før den selges, vil verdiendringene som skjer etter overtagelse utløse skatteplikt eller fradragsberettiget tap, med mindre mottakeren selv oppfyller vilkårene for skattefritak.
Når det gjelder overføring av eiendom, så er det særlig viktig å være oppmerksom på at overføringen må innebære en realitet. Det vil si at du for eksempel ikke bare kan overføre eiendommen «på papiret», men fremdeles forbeholde deg eksklusiv bruksrett til eiendommen. Du risikerer da at mottaker ikke får beholde gaven, mottaker risikerer arveavgift og det kan hende at ingen av dere oppfyller vilkårene for skattefritak ved gevinst ved salg av eiendom.
Det er verdt å merke seg at en overføring av eiendom som gave vil utløse dokumentavgift i form av 2,5 % av eiendommens markedsverdi. Denne avgiften hadde arvingen sluppet ved arv ved død for sin forholdsmessige andel av arven etter loven.
Skattefrie tilpasninger ved overføring av virksomhet
Ved arv og gave av andre eiendeler enn bolig og fritidseiendom, gjelder det ingen tilsvarende regler om diskontinuitet. For aksjer, næringseiendom, utleieboliger og tomter, vil den verdistigningen du har hatt på eiendelene i din eiertid, bli skattepliktig for din arving når de selges.
Dersom du driver virksomhet, er det ekstra mange forhold å tenke på.
Skal alle barna arve eller er det en eller flere som utpeker seg som egnet til å videreføre virksomheten?
Driver du et enkeltmannsforetak, blir spørsmålet om du overføre virksomheten direkte eller om du først skal omdanne og deretter gi aksjene i gave? Det er verdt å merke seg at dersom du omdanner først, ligger det en betydelig besparelse i at det ved omdannelse er fritak for dokumentavgift.
Hva er riktig organisering av eierskapet? Skal du eie aksjene privat eller via et holdingselskap? Skal barna eie aksjene privat eller skal de eies via «barneholding»? En holdingstruktur gir både deg og barna større fleksibilitet med hensyn til å kunne disponere avkastningen, utbytter og gevinster, uten at disse beskattes. Beskatningen finner sted først ved utdeling til deg privat.
Skal du slippe barna til umiddelbart eller skal de gis gradvis innflytelse? Dette kan i de fleste tilfeller enkelt løses ved å etablere A og B – aksjer.
Kan det være aktuelt å fisjonere ut enkelte virksomhetsområder, slik at for eksempel et barn overtar eiendom og et barn overtar driften?
Skatteposisjoner
Sørg for å ha kontroll på skatteposisjonene dine.
Inngangsverdi
Dersom du har ervervet aksjene på ulike tidspunkt, vil du mest sannsynlig ha ulik inngangsverdi på aksjene. Gir du aksjene til barna på samme tidspunkt, vil aksjene fordeles forholdsmessig. I motsatt fall kan du risikere at et av barna arver aksjer med høy inngangsverdi og et annet aksjer med negativ inngangsverdi. Dette kan utgjøre en betydelig skattemessig forskjell for barna ved et senere salg av aksjene.
Skattemessig innbetalt kapital
Dersom du vurderer å gi aksjer til ett eller flere av barnas holdingselskaper, så vær oppmerksom på at den skattemessige innbetalte kapitalen «forsvinner». Dere mister da muligheten til å ta ut tidligere beskattet kapital helt skattefritt. Er den skattemessig innbetalte kapitalen i selskapet høy, så kan det derfor være fornuftig å ta denne ut før aksjene overdras.
RISK
Negativ RISK skaper hodebry for mange. RISK ble i sin tid innført for å unngå dobbeltbeskatning på salgsgevinst som henføres til tilbakeholdt kapital som allerede var skattlagt av selskapet. Negativ RISK forekom når et selskap delte ut et utbytte som var høyere enn sitt skattemessige resultat. Dersom aksjene står oppført med negativ RISK innebærer det at beløpet trekkes fra inngangsverdien på aksjene, og at skattepliktig gevinst blir tilsvarende høyere. Denne latente skatten utløses ved salg, ved avvikling og i utgangspunktet dersom selskapet overdras ved arv eller gave. Det er verdt å merke seg at skattemyndigheten i en bindende forhåndsuttalelse har godtatt at aksjene i et selskap med negativ inngangsverdi ble gitt i gave fra far til sønnens holdingselskap, uten at overføringen ble gjenstand for gjennomskjæring og beskatning av giver. En forutsetning er blant annet at hovedformålet med gaven ikke er å spare skatt og at verdien av gaven betydelig overstiger skattebesparelsen.
Tenk langsiktig
Det er vel så viktig å tenke langsiktig og allerede før gaven gis regulere barnas/aksjonærenes rettigheter og forpliktelser i en aksjonæravtale. I et familieselskap er det blant annet særlig viktig å sikre at aksjene ikke går ut av familien ved samlivsbrudd eller død.
Det er mange problemstillinger som oppstår i forbindelse med generasjonsskifte; før det settes i gang, underveis og etter at det er gjennomført. Hvis disse problemstillingene er gjennomtenkt og regulert på forhånd, sparer det deg for mange konflikter. Sørg imidlertid for å dokumentere/formalisere alle beslutninger i form av gavebrev, ektepakt, testament, aksjonæravtale, styrevedtak osv.
Trenger du hjelp til å sortere tankene eller hjelp til å finne en egnet løsning, så ta gjerne kontakt med oss.
