Det kan i mange tilfeller være ønskelig å tilby ansatte å kjøpe aksjer i selskapet. Ansatte blir tettere knyttet til virksomheten og dette kan stimulere til økt verdiskapning. Ved å gjøre egne investeringer tar den ansatte en risiko for både oppturer og nedturer og vil også kunne ta del i den løpende avkastningen av virksomheten.
Dersom selskapet er mye verdt, kan det være vanskelig for ansatte å betale full pris for aksjene. Det er kanskje heller ikke ønskelig. Her er det imidlertid viktig å være klar over at den fordel som ansatte får ved kjøp av aksjer til underpris, anses som fordel vunnet ved arbeid og skal skattlegges som lønn i det året aksjene mottas. Fordelen beregnes som differansen mellom det den ansatte betalte for aksjene og markedsverdien av aksjene på kjøpstidspunktet.
Er det avtalt rådighetsbegrensninger eller andre begrensninger som kan bidra til å redusere aksjenes verdi, skal det tas hensyn til dette ved verdivurderingen. Det skal også betales arbeidsgiveravgift av fordelen. Ettersom fordelen skal skattlegges på kjøpstidspunktet vil det som hovedregel ikke være aktuelt å beskatte senere avkastning på aksjene som lønn. Utbytteutdeling etter at den ansatte er blitt eier av aksjen behandles som aksjeinntekt.
«Naken inn – naken ut»
Det har i praksis blitt utviklet flere modeller for å muliggjøre ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet, uten lønnsbeskatning eller med utsatt lønnsbeskatning. En av disse modellene er den såkalte «naken inn – naken ut» – modellen.
Tidligere har det vært akseptert at den ansatte ikke anses å ha mottatt en fordel ved kjøpstidspunktet dersom prinsippene for fastsettelse av kjøpesum og salgssum har vært de samme. Modellen kan illustreres ved et forenklet eksempel. A er ansatt i B AS. B AS har en markedsverdi på 25 millioner kroner. Bokført verdi av selskapet er 5 millioner kroner. A får tilbud om å kjøpe 10 % av aksjene for 20 % av aksjenes bokførte verdi. Ved et senere salg skal aksjene selges for 20 % av det som er bokført verdi på salgstidspunktet. Aksjene har ordinær stemme- og utbytterett, og 10 % av de årlige utbyttene fra B AS vil tilfalle A.
Skattedirektoratet har i en nyere prinsipputtalelse lagt til grunn at i den grad en eventuell underpris på kjøpstidspunktet ikke knytter seg til forventninger om den ansattes fremtidige arbeidsinnsats, kan det foreligge en fordel på ervervstidspunktet, selv om den ansatte ikke får med seg noen merverdier når han selger aksjene. Det foreligger dermed en skattemessig fordel som skal beskattes som lønn. Arbeidsgiver belastes da arbeidsgiveravgift av fordelen. Bruken av «naken inn – naken ut» – modellen vil trolig avta som følge av innstramningen fra Skatteetaten.
«Kruse-Smith»
En annen modell som benyttes er den såkalte «Kruse-Smith» – modellen. Den går i korte trekk ut på at den ansatte på kjøpstidspunktet betaler et kontantbeløp som er (ofte vesentlig) lavere enn markedsverdien, men hvor differansen mellom det som betales kontant ved kjøpet og markedsverdien (dvs. «rabatten / restvederlaget») gjøres opp ved et senere salg av aksjene og / eller ved utbytte fra selskapet. Forutsatt at «rabatten / restvederlaget» er riktig beregnet opp imot markedsverdien – og kreditten som ytes er reell og renteberegnes – unngår man lønnsbeskatning på kjøpstidspunktet.
Dersom verdien av aksjene faller i den ansattes eiertid, og den ansatte ved det senere salget fritas fra å betale gjenstående restvederlag, vil ettergivelsen utgjøre en skattepliktig fordel for den ansatte, men som da først skattlegges i det året. Kruse-Smith-modellen kan også benyttes i tilfeller hvor ansatte kjøper aksjer gjennom et eget holdingselskap – og den såkalte «fritaksmetoden» vil gjelde ved både salg og utbytteutdelinger på de «rimelige» aksjene.
Avtalte begrensninger
Det er mange avtalemessige og aksjerettslige forhold som må vurderes og hensyntas når ansatte skal kjøpe aksjer i selskapet.
Det kan f.eks. være aktuelt å avtalefeste at den ansatte ikke skal kunne selge eller pantsette aksjene, og at hovedaksjeeieren (eller en annen) gis en rett og evt. en plikt til å kjøpe aksjene på det tidspunkt den ansattes stilling i selskapet opphører.
Dersom det er ønskelig å begrense ansattes innflytelse eller rett til utbytte kan det være aktuelt å dele aksjene i selskapet i to eller flere aksjeklasser; A-aksjer, B-aksjer osv. På denne måten kan man sørge for å differensiere økonomiske rettigheter (preferert rett til utbytte etc.) og organisatoriske rettigheter (stemmerett, rett til å utpeke styremedlemmer etc.).
Har ansatte behov for finansiering i forbindelse med kjøp av aksjer i selskapet, kan arbeidsgiverselskapet yte lån innenfor aksjelovens rammer. Dette er imidlertid en mer omfattende prosess, og det er derfor ofte ønskelig at den ansatte selv finansierer aksjekjøpet. Dersom den ansatte har mulighet for å låne penger med sikkerhet f.eks. i egen bolig vil dette også ofte kunne være rimeligere for den ansatte.
