Når man skal inngå en avtale med en håndverker om utførelsen av arbeid og tjenester som omfattes av håndverkertjenesteloven, er det ikke uvanlig at håndverkeren velger å gi et prisoverslag fremfor en fast pris for arbeidet som skal utføres. For en forbruker som har et strengt budsjett å forholde seg til, kan et slikt prisoverslag være problematisk og skape usikkerhet. Er håndverkeren bundet av sitt prisoverslag, eller kan den endelige kostnaden for tjenesten bli langt høyere enn først antatt?
Fastsetting av prisen
Utgangspunktet er at partene står fritt til å avtale prisen for den tjenesten som skal utføres. Hvis partene ikke har avtalt noen pris, er regelen at forbrukeren skal betale «gjengs pris» for tjenesten, eller en pris som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utførelse og forholdene ellers.
Der håndverkeren har gitt et prisoverslag på tjenesten fremgår det av håndverkertjenesteloven § 32 at prisen ikke skal overstige det oppgitte beløpet vesentlig, og hvert fall ikke mer enn 15 %. Tilsvarende bestemmelse finnes også i bustadoppføringslova § 41 tredje ledd. Hvis den endelige prisen overstiger prisoverslaget med mer enn 15 %, er det håndverkeren selv som må bære den ekstra kostnaden.
Regelen gir en sikkerhet for forbrukeren mot at håndverkeren strategisk priser seg lavt for å få et oppdrag, for deretter å sende en sluttfaktura som overstiger det opprinnelige estimatet betydelig. Håndverkeren tvinges til å gjøre en så korrekt kostnadsberegning av tjenesten som mulig. Samtidig innebærer regelen også en sikkerhetsventil for håndverkeren for det tilfellet at tjenesten faktisk viser seg å bli dyrere enn først antatt.
Bindende prisoverslag eller uforpliktende prisantydning?
Ettersom håndverkeren vil være bundet av et prisoverslag, vil det kunne oppstå situasjoner hvor håndverkeren og forbrukeren er uenige om det faktisk er gitt et bindende prisoverslag, eller om det bare er gitt uforpliktende prisopplysninger om arbeidet.
I håndverkertjenesteloven § 32 tredje ledd er det fastslått at det ved slik uenighet er det håndverkeren som må kunne bevise hvorvidt den prisangivelsen som er gitt er et bindende prisoverslag eller en uforpliktende prisantydning.
Høyesterett har i en dom om tolkningen av den tilsvarende bestemmelsen i bustadoppføringslova § 41 fjerde ledd uttalt at den klare hovedregelen er at prisopplysninger bør regnes som prisoverslag. Videre ble det uttalt at prisopplysninger bare kan oppfattes som ikke bindende i tilfeller der forbrukeren ikke med rimelighet kan basere forventninger om hva et arbeid vil koste på opplysningen. Det må altså foreligge konkrete holdepunkter i det enkelte tilfellet som tilsier at de prisopplysningene som er gitt ikke er bindende, for at håndverkeren ikke skal være bundet.
Pristillegg
Det er viktig å være klar over at selv om håndverkeren er bundet av et prisoverslag, kan det oppstå omstendigheter som gir håndverkeren krav på et pristillegg.
For det første kan håndverkeren kreve pristillegg hvis det under utføringen av oppdraget blir behov for å gjøre arbeider som går utenfor det opprinnelige oppdraget, men som det er praktisk å utføre samtidig med oppdraget (tilleggsarbeider). Håndverkeren skal i så fall kontakte forbrukeren om behovet for slike tilleggsarbeider. Dersom forbrukeren ikke er å treffe, kan tilleggsarbeidene likevel utføres hvis forbrukeren må antas å ville ha arbeidene utført og prisen er ubetydelig eller lav i forhold til den avtalte prisen for tjenesten.
For det andre kan håndverkeren ha krav på pristillegg for ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side. Det kan være at forbrukeren ikke medvirker som avtalt eller at det blir oppdaget uventede forhold på forbrukerens eiendom som håndverkeren ikke bærer risikoen for.
Så lenge vilkårene for å kreve pristillegg er oppfylt, vil pristillegget håndverkeren har krav på ikke omfattes av 15%-begrensningen som gjelder for det opprinnelige prisoverslaget.