Regjeringen foreslår ingen større skattereformer i 2025-budsjettet, men fortsetter arbeidet med å gjøre skattesystemet mer omfordelende. Regjeringen prioriterer målrettede lettelser for personer med lave inntekter.
Dette er de de viktigste skatte – og avgiftsendringene i Regjerningens forslag til statsbudsjett for 2025:
- Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025.
- Merverdiavgiften på vann- og avløpsgebyret reduseres fra 25 % til 15 % fra 1. mai 2025. Dette medfører at en bolig på 120 m2 i gjennomsnitt vil få en avgiftslettelse på ca. 1 000 kroner årlig.
- Økt frikortgrense fra 70 000 til 100 000 kroner.
- Skattefri alminnelig inntekt for lønn og trygd økes fra ca. 163 000 til ca. 200 000 kroner.
- Trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 7,7 og 10,9 prosent.
- Satsen i trinnskattens trinn 3-5 økes med 0,1 prosentpoeng. I tillegg økes innslagspunktet i trinn 3 og 4 noe mindre enn anslått lønnsvekst.
- Personfradraget økes fra 88 250 til 108 550 kroner. Samtidig reduseres maksimalt minstefradrag i lønn og pensjon om lag tilsvarende.
- Beløpsgrensen for skattefrie ansattrabatter økes til 10 000 kroner.
- Den generelle beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt økes til 2 000 kroner.
- Beløpsgrensen for skattefritt salg av bær og hageprodukter mv. økes til 10 000 kroner.
- Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes fra 10 000 til 15 000 kroner.
- Maksimalpris i barnehagene på 2 000 kroner per måned nasjonalt, 1 500 kroner per måned i de minst sentrale kommunene, og gratis i Nord-Troms og Finnmark videreføres.
- 12 timers gratis SFO for elever på 1.-3. trinn videreføres. Det samme gjelder den inntektsavhengige moderasjonsordningen på 1.-4. trinn.
- Budsjettforslaget innebærer også videreføring av flere tiltak for å styrke bostøtteordningen og en videreføring av tidligere økninger i barnetrygden, hvorav det siste løftet ble innført 1. september i år.
Utflyttingsskatt
Regjeringen foreslår å endre utflyttingsskatten. Regjeringens forslag har vært på høring. Etter høringsrunden er det gjort noen justeringer og regjeringen presenterer nå et noe lempeligere forslag. Regjerningen foreslår tre lettelser:
- Et bunnfradrag ved utflytting på 3 millioner kroner i netto aksjegevinster, fremfor 500 000 kroner i terskelverdi. Det betyr at hvis netto gevinst er på 3,5 millioner, beregnes det bare utflyttingsskatt av en halv million. Det gjør at kun de som flytter ut av Norge med de største aksjeformuene, vil få fastsatt utflyttingsskatt.
- Skatten skal ikke uten videre betales hvis den utflyttede dør. Hvis arvingene er bosatt i Norge vil skatten bortfalle. Er de bosatt i utlandet, kan arvingene overta muligheten til å utsette betalingen, og skatten faller bort hvis de flytter til Norge innenfor 12-årsfristen.
- Skattebetaler kan stille aksjene som sikkerhet for skattekravet. Det skal være tilstrekkelig også om verdien av aksjene faller. Altså risikerer man ikke å måtte betale skatten med en gang hvis man ikke lenger har nok sikkerhet i aksjene.
Regjerningen foreslår videre en innstramming:
- Utflyttingsskatten skal betales i takt med utbytteutdelinger. På den måte unngår man at skattebetaler tømmer selskapet for verdier gjennom utdelinger av utbytte mens man bor utenfor Norge, for så å flytte hjem og selge aksjene til en lavere verdi.
Hoveddelen av de nye reglene vil gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 og senere. Den foreslåtte regelen om forfall ved utdelinger skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer fra og med 7. oktober 2024. Regelen om utflyttingsskatt ved arv til utenlandsbosatt arving skal gjelde fra og med 1. januar 2025.