Nye muligheter for kommunene

Forslaget gir kommunene en ny og kraftfull verktøykasse: de kan nå bestemme at byggeplasser innenfor deres grenser må følge klimakrav som kan innebære bruk av nullutslippsmaskiner eller biogass. Dette kan gjelde alt fra små byggeprosjekter til store anleggsplasser. Forslaget er nettopp sendt ut på høring, og det er uklart om og når de endelige reglene kan foreligge. Dersom disse reglene vedtas, er det åpnet for forskjellige alternative krav kommunene kan stille:

1. Bruk av nullutslippsmaskiner: Kommunen kan kreve at entreprenører bruker maskiner som ikke slipper ut CO2, NOx eller svevestøv under drift.
2. Ladestasjoner og energiløsninger: For å støtte bruken av nullutslippsmaskiner, kan kommunene kreve at byggeplasser er utstyrt med ladestasjoner eller andre energiløsninger som gjør det mulig å bruke elektriske maskiner effektivt.
3. Biogass som drivstoff: Kommunene kan stille krav om bruk av maskiner drevet av biogass.
4. Byggvarme uten fossile brensler: Det kan stilles krav om at all byggvarme, som brukes til oppvarming av bygg under oppføring, skal baseres på løsninger uten fossile brensler.
5. Rapportering og dokumentasjon: Kommunene kan kreve at entreprenørene dokumenterer hvordan de oppfyller klimakravene.

Tre mulige veier fremover

Det er tre modeller for hvordan disse nye reglene kan bli implementert:

1. Alle prosjekter inkludert: Kommunene kan stille klimakrav til alle typer bygge- og anleggsprosjekter, uansett størrelse eller oppdragsgiver.
2. Unntak for offentlige prosjekter: Klimakravene vil bare gjelde private prosjekter, mens statlige og andre offentlige prosjekter er unntatt.
3. Kun byggeprosjekter: Kommunene kan stille krav til byggeplasser, men anleggsplasser, som ofte er større og mer komplekse, vil ikke omfattes.

Hva vil dette kunne bety for entreprenørene?

For entreprenørene vil disse nye reglene kunne innebære flere utfordringer. Først og fremst vil kostnadene sannsynligvis øke. Det vil være nødvendig å investere i utslippsfrie maskiner og utvikle nye rutiner for å møte de lokale kravene.

På kort sikt kan dette også påvirke konkurransen i markedet. Strenge klimakrav kan føre til at færre entreprenører er i stand til å delta i anbudskonkurranser, spesielt i områder hvor slike krav er nye.

En grønnere fremtid?

Selv om disse kravene kan medføre utfordringer, representerer de også en mulighet for omstilling. Økt etterspørsel etter utslippsfrie løsninger kan drive innovasjon i bransjen og gjøre det enklere for entreprenører å tilpasse seg fremtidens markedskrav. På sikt kan dette også bidra til lavere kostnader for utslippsfrie løsninger, ettersom etterspørselen øker og teknologien modnes.

Offentlige vs. private prosjekter

For offentlige prosjekter, som ofte er store og komplekse, kan de nye klimakravene innebære betydelige merkostnader. Offentlige byggherrer har ikke den samme muligheten til å justere prisene som private aktører, noe som kan bety at økte kostnader må dekkes av offentlige midler. Dette kan føre til omprioriteringer i prosjektporteføljen, der noen prosjekter kan bli utsatt eller nedskalert for å imøtekomme de nye kravene.

Konklusjon

Forslaget om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav er en del av en større strategi for å redusere Norges klimagassutslipp. For entreprenører innebærer dette både utfordringer og muligheter. De som klarer å tilpasse seg, kan finne nye markeder og muligheter, mens de som ikke klarer omstillingen, kan møte økte kostnader og tøffere konkurranse. Det blir viktig for bransjen å følge med på utviklingen og være forberedt på de endringene som kommer. Vi legger også til grunn at bransjeorganisasjonene vil komme med innspill i høringsrunden. I tillegg antar vi at det vil være en viss områingstid.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett påpeker i dommen at den lovfestede regelen om plikt til å tilby annet passende arbeid ved nedbemanning, ikke får tilsvarende anvendelse ved oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold. Høyesterett konkluderer med at arbeidsgiver kun har en «begrenset og situasjonsbestemt» plikt til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold.

Høyesterett uttalte følgende som utgangspunkt for rekkevidden av plikten til å vurdere annet passende arbeid:

«I utgangspunktet vil muligheten for omplassering måtte vurderes innenfor hele virksomheten, uavhengig av hvilken del av virksomheten arbeidsforholdet er knyttet til. Undersøkelsene vil imidlertid måtte begrenses til hva som framstår som rimelig. Det kan ikke legges til grunn som en generell formodning at store arbeidsgivere vil ha en passende ledig stilling – vurderingen må være konkret.»

Høyesterett konstaterer også at arbeidsgiver ikke har plikt til å opprette nye stillinger for omplassering. Det må finnes en eksisterende, passende stilling i virksomheten som er ledig for at arbeidsgiver etter omstendighetene skal ha plikt til å tilby annet passende arbeid. Bare i helt spesielle tilfeller vil et udekket behov for arbeidskraft være tilstrekkelig for å utløse plikten til å tilby annet arbeid.

Oppsummering

Dommen bidrar til å klargjøre at plikten til å tilby annet passende arbeid er begrenset i tilfeller der arbeidstaker sies opp på grunn av egne forhold. Det sentrale i denne sammenhengen er at det presiseres at tilbud om annet passende arbeid og omplassering, som det klare utgangspunktet, kun er nødvendig når det er rimelig og mulig innenfor virksomhetens eksisterende stillinger.

Det er imidlertid viktig å ta med seg at arbeidsgivere som vurderer å si opp en ansatt, som følge av forhold ved den ansatte, må foreta en reell vurdering knyttet til om det er annet passende arbeid i virksomheten og om det kan være et alternativ til oppsigelse.

Det er også viktig at arbeidsgiver i ettertid kan dokumentere at denne vurderingen er gjort.