Årets viktigste nyheter innen arbeidsretten

Det kom i 2022 en rekke viktige endringer innen arbeidsrettens område. Oppsummert har den sittende regjeringen gjort en del grep som er ment å styrke arbeidstakers rettigheter. Blant annet er adgangen til innleie begrenset og det er innført en «heltidsnorm» for ansettelser. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste endringene fra 2022.

Det kom i 2022 en rekke viktige endringer innen arbeidsrettens område. Oppsummert har den sittende regjeringen gjort en del grep som er ment å styrke arbeidstakers rettigheter. Blant annet er adgangen til innleie begrenset og det er innført en «heltidsnorm» for ansettelser. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste endringene fra 2022.

Innstramninger knyttet til innleie av arbeidstakere 

Regjeringen har som mål at flest mulig arbeidstakere skal være fast ansatt i den virksomheten hvor de utfører arbeidet sitt. Hensikten er å sikre disse arbeidstakernes rettigheter best mulig. Regjeringen ønsker derfor å begrense bruken av innleide arbeidstakere og har vedtatt viktige regelendringer. Etter endringene er det ikke lenger adgang til å leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak ved arbeid av «midlertidig karakter». Dette vil typisk være ved sesongarbeid eller andre ganger hvor virksomheten for en kortere periode har behov for ekstra bemanning. Det vil i slike tilfeller fremdeles være anledning til å ansette midlertidig. Det blir derfor spennende å se i hvilken grad begrensningen i adgangen til innleie fører til økte bruk av midlertidige ansettelser. For virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan man avtale med de tillitsvalgte at det fremdeles skal være tillatt med innleie. 

For byggebransjen på Østlandet rammer regjeringens endringer særlig hardt. Regjeringen har besluttet å totalforby innleie til bygge- og anleggsprosjekter. Dette gjelder i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. For andre utvalgte grupper har regjeringen beholdt adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter. Dette gjelder helsepersonell og konsulenter med spesialkompetanse. 

Det er også vedtatt endringer som skal bedre posisjonen til innleide arbeidstakere. Blant annet skal innleide få rett til fast ansettelse etter tre år. Definisjonen av hva som regnes som innleie skal lovfestes, slik at det blir enklere å skille mellom innleie og entreprise (selvstendige oppdragstakere).  Endringene om regler om innleie trer i kraft allerede 1. april 2023. Det vil være en overgangsordning på tre måneder for allerede inngåtte kontrakter.

Heltid 

Regjeringen ønsker også å begrense bruken av deltidsansettelser slik at flest mulig skal ha rett til 100 % stilling. Det er derfor innført en hovedregel i arbeidsmiljøloven om at arbeidstakere skal ansettes i heltidsstilling. Dersom man skal ansette i deltidsstilling, må arbeidsgiver kunne dokumentere behovet for deltid samt drøfte dette med tillitsvalgte før ansettelsen. Deltidsansatte har også fått en utvidet fortrinnsrett ved at de skal tilbys høyere stillingsandel før arbeidsgiver kan leie inn arbeidskraft, sette ut ekstravakter eller lignende.  

Endringen om heltid trådte i kraft 1. januar 2023. 

Hjemmekontor 

Den 1. juli trådte den nye hjemmekontorforskriften i kraft. Hjemmekontorforskriften bestemmer blant annet at dersom arbeidstaker har hjemmekontorordning som er fast, skal det inngås skriftlig avtale om bruk av hjemmekontor. Dette vil for eksempel være tilfellet hvis arbeidstaker jobber hjemmefra en dag i uka. Hvis omfanget er mindre enn dette, gjelder det ikke krav om avtale. Avtalen skal blant annet inneholde opplysninger om arbeidstid for hjemmearbeidet og omfanget av hjemmearbeidet. Videre skal det oppgis forventet varighet på avtalen og opplysninger om oppsigelsesadgang. Avtalen skal også regulere eiendomsrett, drift og vedlikehold av nødvendig kontorutstyr. Arbeidsgivere som ikke allerede har gjort det, bør gå gjennom aktuelle arbeidstakeres arbeidsavtaler og oppdatere disse.

Naboens erstatningsansvar

Har naboen din satt i gang noe som har ført til skade på din eiendom?

Dersom dette har skjedd, kan naboen være erstatningsansvarlig etter reglene om erstatningsansvar i naboloven. Disse reglene skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Har naboen din satt i gang noe som har ført til skade på din eiendom?

Dersom dette har skjedd, kan naboen være erstatningsansvarlig etter reglene om erstatningsansvar i naboloven. Disse reglene skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Hvem regnes som nabo?

Loven gir liten veiledning i forhold til hvem som regnes som nabo i lovens forstand. Vi ser først på hvilke fysiske eiendommer som faller inn under bestemmelsen.

Tilstøtende eiendommer vil klart regnes som nabo i lovens forstand. Rettspraksis har imidlertid gjort det klart at kretsen kan være større enn kun tilgrensende eiendommer. Litt forenklet, kan man si at det er rekkevidden av skadepotensialet til en handling eller unnlatelse som avgjør om noen er nabo eller ikke i lovens forstand. For å illustrere dette, kan man si at nabokretsen er større i et tilfelle hvor man tenner lunten på en bunt med dynamittkubber enn i et tilfelle hvor man tenner luten til en kinaputt.

Spørsmålet blir så hvem man eventuelt kan rette et erstatningskrav mot. Er det kun eieren av den aktuelle naboeiendommen, eller kan man også kreve erstatning fra andre med tilknytning til eiendommen?

Den man retter erstatningskravet mot, må ikke bare ha tilknytning til eiendommen som skadehandlingen foregår på, men må også ha en tilknytning til den potensielt farlige aktiviteten. Det vanligste er naturligvis at den som eier eiendommen kan holdes ansvarlig, men også en entreprenører kan være ansvarlig dersom de har sterk nok tilknytning til eiendommen og foretar seg noe som leder til uhell. Det kan for eksempel være at en innleid entreprenør foretar sprengningsarbeid som fører til skader på naboeiendommen.

Det er verdt å merke seg at også stat og kommune kan bli erstatningsansvarlige for skadelige handlinger som foregår på deres eiendom. Typisk vil dette være der de leier inn en entreprenør til å utføre noe for seg, som graving eller hugging av trær, og dette resulterer i skade på en annens tomt.

Kriteriene for erstatningsansvar

For det første må det ha skjedd noe på naboeiendommen som har påført deg, eller kommer til påføre deg, et økonomisk tap.

Videre må handlingen eller unnlatelsen være i strid med bestemmelser i naboloven, det må foreligge et ansvarsgrunnlag. Som en forenkling kan vi her si at dersom naboen gjør eller sørger for at noe blir gjort på sin eiendom, og dette medfører skade og økonomisk tap på din eiendom, vil dette kunne være i strid med nabolovens bestemmelser og dermed gi grunnlag for erstatning.

Vanligvis i erstatningsretten, blir man ikke ansvarlig med mindre det er handlet på en uaktsom måte. Uaktsomhet er imidlertid ikke nødvendig for å bli erstatningsansvarlig etter naboloven § 9. Etter denne bestemmelsen gjelder et såkalt objektivt ansvar slik at en nabo kan bli erstatningsansvarlig for økonomisk tap som naboen er påført som følge av uhell og liknende og uten at det foreligger en uaktsom handling.

Oppsummering

Naboloven § 9 oppstiller et relativt vidtrekkende erstatningsansvar som mange ikke kjenner til. Kretsen av mulige erstatningsansvarlige kan være stor. Både eier av naboeiendommen og andre med tilknytning til eiendommen kan tenkes å være ansvarlig. Når først den ansvarlige er pekt ut, skaden er identifisert og det økonomiske tapet er fastlagt, skal det mindre til enn det som er vanlig i erstatningsretten å få tapet dekket.