Ny dom i Høyesterett om ekspropriasjon av veirett

Saken startet med en konflikt mellom to naboeiendommer i Småvika på Askøy. Den ene eiendommen hadde fra før veirett over den andre eiendommen. Denne private veien ble benyttet som tilkomst til egen eiendom. Veien var imidlertid smal og bratt, og det var vanskelig å snu bilen.

Eiendommen som benyttet denne veien ønsket å forlenge veien, slik at det kunne lages en større parkeringsplass på egen tomt. Den forlengede veien ville legge beslag på noe over 100 kvadratmeter av naboens eiendom. Naboen aksepterte ikke dette, og det ble anlagt sak med krav om å få ekspropriere etter vegloven § 53.

Hva er ekspropriasjon av veirett?

Ekspropriasjon betyr at noen får rett til å bruke eller ta over en del av en annens eiendom, mot å betale erstatning til den som rammes. Ekspropriasjon er ofte aktuelt når det skal bygges offentlige bygg eller anlegg (sykehus, skoler, veier, jernbane, kraftlinjer, etc.), men også i andre tilfeller kan ekspropriasjon være et nyttig verktøy. I denne saken handlet det om retten til å bygge og bruke en privat vei over naboens grunn, for å få bedre adkomst til egen bolig. Slike saker reguleres av vegloven § 53, som gir jordskifteretten myndighet til å avgjøre om det er grunnlag for ekspropriasjon, og til å fastsette erstatningen.

Hvilke vilkår må være oppfylt?

For at vilkårene for ekspropriasjon skal være oppfylt, må inngrepet være nødvendig. Det må være et reelt behov for veien – det holder ikke at det bare er mer praktisk eller bekvemt for den som ønsker veirett. Dersom det finnes andre, mindre inngripende løsninger, er ikke nødvendighetsvilkåret oppfylt.

Videre må fordelene ved inngrepet være større enn ulempene for den som mister deler av sin eiendom. Dette kalles interesseavveining.

Høyesterett viser i dommen til at veibehovet kan begrunnes med hensyn til trafikksikkerhet, god trafikkavvikling og atkomst som er tjenlig og tidsmessig tilpasset dagens behov. Dette er ikke bare private interesser, men også samfunnsinteresser, fordi det er viktig at folk har trygg og hensiktsmessig tilgang til sine hjem. Samtidig må ulempene for grunneieren vurderes nøye.

Hva sier Grunnloven og menneskerettighetene?

Grunnloven § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) beskytter eiendomsretten, men åpner for at det kan gjøres inngrep hvis det er hjemmel i lov, og hvis det er nødvendig av hensyn til samfunnets interesser. Høyesterett slår i dommen fast at vegloven § 53 gir slik hjemmel, og at samfunnsinteresser som trafikksikkerhet og god atkomst kan begrunne ekspropriasjon, også når det er til fordel for private.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett vurderte at det i saken forelå et reelt behov for bedre og tryggere adkomst, og at dette var i tråd med samfunnsinteresser. Høyesterett understreket at det ikke er nok at det blir mer praktisk for den som ønsker veirett – det må være nødvendig, og det må ikke finnes andre løsninger som er mindre inngripende. I denne saken var det ikke mulig å lage en snuplass eller finne en annen løsning, og ulempene for eiendommen som måtte avstå grunn ble vurdert som små. Høyesterett uttalte:

«Jeg er enig i at ikke enhver forbedring av atkomst til egen bolig kan begrunne inngrep etter vegloven § 53. Inngrepet må, som jeg har gjort rede for, være nødvendig. Det betyr at den som ønsker ekspropriasjon må påvise et behov for veg. Men en eksisterende atkomst utelukker ikke i seg selv at kravet om vegbehov kan være oppfylt. Om eksproprianten har behov for veg, må vurderes konkret ut fra hvor tjenlig dagens atkomst er, slik lagmannsretten gjør, og jeg har ikke innvendinger til måten det er gjort på.»

Oppsummering

Dommen gir veiledning om når det er mulig å ekspropriere veirett til privat vei.

For at det skal kunne være aktuelt med ekspropriasjon, må følgende vilkår være oppfylt:

• Det må være et reelt behov for veien, ikke bare ønske om mer bekvemmelighet.
• Fordelene for den som får veirett må veie tyngre enn ulempene for grunneieren som avstår grunn.
• Samfunnsinteresser som trafikksikkerhet og god atkomst til bolig er viktige, og kan begrunne ekspropriasjon også til private.
• Ekspropriasjon kan bare skje hvis det ikke finnes andre, mindre inngripende løsninger.