Tariffavtaler ikke bare er et verktøy for arbeidstakere, men gir også betydelige fordeler for arbeidsgivere. Tariffavtaler kan bidra til forutsigbarhet, fleksibilitet og et bedre samarbeid på arbeidsplassen. De kan være et konkurransefortrinn, og er ofte langt enklere å få på plass enn mange tror. Det kreves ikke store organisasjoner eller omfattende avtaleverk for å komme i gang; selv små virksomheter kan enkelt inngå tariffavtaler som er tilpasset deres behov.
I mange av sakene hvor jeg har bistått virksomheter – for eksempel i forbindelse med tilsyn fra Arbeidstilsynet – har løsningene ofte kommet gjennom formalisert godt samarbeid og medbestemmelse på arbeidsplassen. I realiteten handler dette om det som kalles en tariffavtale, men jeg velger å bruke ordet «samarbeid» innledningsvis i min rådgivning. Mange arbeidsgivere forbinder nemlig tariffavtaler med store institusjoner, omfattende avtaledokumenter og økte kostnader – noe som kan virke både forpliktende og avskrekkende.
Men realiteten er at tariffavtaler er langt mer fleksible og tilgjengelige enn mange tror. En tariffavtale trenger verken å være lang, komplisert eller forbundet med store kostnader. Den kan være et enkelt, skriftlig dokument, inngått mellom så få som to ansatte og virksomheten, om at de for eksempel skal drøfte bestemte forhold årlig. På denne måten vil en tariffavtale være inngått.
Videre er begrepet «fagforening» meget omfattende. Det omfatter alt fra Landsorganisasjonen i Norge, med over en million medlemmer, til små såkalte «husforeninger» som kan bestå av så få som to ansatte.
Hva er en tariffavtale?
En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.
Når foreligger det en tariffavtale?
For at det skal kunne sies å foreligge en tariffavtale, må en rekke vilkår være oppfylt:
- Det må foreligge en avtale: Avtalen må som klar hovedregel være skriftlig, herunder signert.
- En av avtalens parter må være en fagforening: En fagforening er enhver sammenslutning av arbeidstakere eller arbeidstakeres foreninger som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere. Det må minst være to arbeidstakere med en viss grad av fellesskap for at det skal kunne foreligge en «sammenslutning». I tillegg må fagforening være uavhengig av arbeidsgiver.
- En av avtalens parter må være en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening: En arbeidsgiverforening er enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger som har til formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere.
- Avtalen må gjelde for arbeidstakere
- Avtalen må gjelde arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold: Dette kravet tolkes ikke strengt og sies å dekke alt som en fagforening og en arbeidsgiverforening kan være uenige om.
- Avtalen må gjelde en ubestemt krets personer: En avtale om at Peder Ås skal ha 100% overtidskompensasjon er ikke en tariffavtale. Dette vil stille seg annerledes om det står at funksjonærene i bedriften har krav på 100% overtidskompensasjon. Tidligere ble det lagt til grunn et krav om tariffavtalehensikt. Nå anses dette kun å være et moment i vurderingen av om kravet om ubestemt krets er oppfylt.
Terskelen for å være organisert er, og skal være, lav. Det skal lite til å danne en fagforening og inngå en tariffavtale. Dette er viktig og, etter min vurdering, et underkommunisert poeng.
Et annet viktig og nesten like underkommunisert poeng er, at loven begrenser arbeidsgivers styringsrett, men belønner virksomheter som samarbeider med de ansatte – særlig dersom det inngås en tariffavtale. På denne måten kan virksomheten på mange måter gjenvinne og utvide sin styringsrett. Dette kan igjen være et konkurransefortrinn sammenlignet med virksomheter som ikke er kjent med, eller har klart å få til, et slikt samarbeid.
Nedenfor følger en oversikt over mulighetene loven gir. Det er nok flere enn du tror.
| Arbeidsmiljøloven | Sitat/innhold | Hva tariffavtale åpner for/regulerer |
| § 6-1 (1) | «Ved virksomhet med færre enn 5 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten.» | Tariffavtale (eller annen skriftlig avtale) kan fravike hovedregelen om verneombud i små virksomheter. |
| § 8-2 (4) | «Bestemmelsene i denne paragraf kan fravikes ved tariffavtale.» | Hele § 8-2 om informasjon og drøfting kan fravikes ved tariffavtale, såfremt de grunnleggende prinsippene om informasjon og drøfting ivaretas. Dette gir partene stor avtalefrihet om hvordan informasjon og drøfting skal gjennomføres. |
| § 8-4 (3) | «Første ledd andre og tredje punktum og andre ledd kan fravikes i tariffavtale.» | Også konsernregler om informasjon og drøfting kan fravikes ved tariffavtale. |
| § 10-3 | «Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte…» | Tariffavtale kan fastsette egne regler for drøfting av arbeidsplaner. |
| § 10-4 (3) | «Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum.» | Tariffavtale gir adgang til å avtale annen beregning av arbeidstid ved beredskapsvakt, herunder at beredskapsvakt ikke skal regnes som arbeidstid. |
| § 10-5 (2) | «Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at…» | Tariffavtale gir adgang til utvidet gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Denne fleksibiliteten kan tenkes å redusere behovet for bruk/misbruk av såkalte «særlig uavhengige stillinger». |
| § 10-6 (5), (9) | «Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager…300 timer innenfor…52 uker…» og «kan skriftlig avtale unntak fra grensen på 13 timer …» | Tariffavtale gir adgang til utvidet overtid og unntak fra maksimal daglig arbeidstid. |
| § 10-8 (3) | «Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale unntak fra bestemmelsene i første og andre ledd.» | Tariffavtale gir adgang til å avtale kortere hvileperioder. |
| § 10-10 (4) | «I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager…» | Tariffavtale gir adgang til å avtale søndagsarbeid ved særlig og tidsavgrenset behov. |
| § 10-11 (1), (4), (9) | «Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig fastsette et annet tidsrom …», «… kan inngå skriftlig avtale om nattarbeid …», «… kan skriftlig avtale at bestemmelsene i sjette og sjuende ledd skal fravikes.» | Tariffavtale gir adgang til å avtale annet nattarbeid og fravik fra maksimal arbeidstid for nattarbeid. |
| § 10-12 (4) | «Fagforening med innstillingsrett … kan, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd, og § 10-11 åttende ledd, inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i dette kapittel.» | Tariffavtale kan fravike nærmest hele arbeidstidskapitlet. Dette forutsetter at fagforeningen har innstillingsrett (minst 10 000 arbeidstakere som medlemmer). Det finnes omtrent 24 slike fagforeninger. |
| § 10-12 (5) | «Dersom det er inngått avtale som nevnt i §§ 10-5 andre ledd, 10-6, 10-8 tredje ledd, 10-10, 10-11 første, fjerde eller niende ledd eller § 10-12 fjerde ledd, og et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiver gjøre avtalens bestemmelser om arbeidstid gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter.» | Etter denne bestemmelsen kan arbeidsgiver i visse tilfeller gjøre arbeidstidsavtaler gjeldende for andre enn de som omfattes av tariffavtalen. |
| § 14-6 (2) | «Informasjon nevnt i første ledd bokstavene g til k samt m, p og q, kan gis ved å henvise til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.» | Noe av informasjonen som skal stå i arbeidsavtalen, kan gis ved å henvise til gjeldende tariffavtale. |
| § 14-9 (4) | «Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale … om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett …» | Tariffavtale kan åpne for midlertidig ansettelse utover hovedregelen for visse grupper. |
| § 14-12 (2) | «I virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett … kan arbeidsgiver og tillitsvalgte … inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie …» | Tariffavtale gir adgang til utvidet innleie av arbeidskraft. Dette forutsetter at fagforeningen har innstillingsrett (minst 10 000 arbeidstakere som medlemmer). |
| § 14-15 (3) d | «Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt … når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent …» | Tariffavtale gir adgang til lønnstrekk for kontingent mv. |
| § 14-17 (1) | «Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette arbeidsreglement ved skriftlig avtale. Er avtalen bindende for et flertall av arbeidstakerne, kan arbeidsgiveren gjøre reglementet gjeldende for alle arbeidstakere innenfor de arbeidsområder avtalen gjelder for.» | Tariffavtalebinding kan gi virksomheten mulighet til å fastsette arbeidsreglement uten involvering av Arbeidstilsynet. Reglementet kan på visse vilkår gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i virksomheten. |
| § 15-3 (1) | «Før oppsigelse har funnet sted, kan avtale om kortere oppsigelsesfrist bare inngås mellom arbeidsgiveren og tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale.» | Tariffavtale kan åpne for kortere oppsigelsesfrister enn lovens minimum. |
Dersom din virksomhet ønsker mer informasjon om hvordan tariffavtaler kan brukes som et positivt og praktisk verktøy, eller ønsker bistand til å vurdere mulighetene for en slik avtale, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Jeg bistår gjerne med råd, veiledning og konkrete løsninger.