Det har kommet ny arvelov og mange spør om det har kommet regler som styrker gjenlevende samboers stilling på bekostning av avdødes barn og arvinger etter loven. Svaret er at det har det ikke.
Under arbeidet med ny lov, ble det foreslått regler som skulle gi gjenlevende samboer omtrent samme rettigheter til arv og uskifte som ektefeller, men dette forslaget møtte motstand fra de fleste høringsinstansene, departementet og i Stortinget. Man ønsket å beholde samboerskap som et alternativ til ekteskap der utgangspunktet er at partene har atskilt økonomi.
Det er imidlertid ikke slik at samboere er uten rettigheter. I 2008 fikk vi en lovendring som på visse vilkår ga den lengstlevende samboer begrenset arverett, og dessuten begrenset rett til å sitte i uskifte. Disse bestemmelsene er videreført i den nye loven.
Samboere med barn
De fleste er kjent med at samboere som har, har hatt eller venter felles barn har rett til en minstearv på 4G (G er grunnbeløpet i folketrygden og er per. 1. januar 2021 kr 101 351). Minstearven er følgelig i disse tilfellene i dag kr 405 404. Denne minstearven går foran barnas pliktdelsarv. I de små boene kan bestemmelsen føre til at samboeren arver hele boet.
Samboers arverett kan utvides ved testament, men da må man være oppmerksom på arvelovens bestemmelser om pliktdelsarv. Etter loven skal avdødes livsarvinger, det vil si barn eller barnebarn, arve minst 2/3 av det avdøde etterlater seg. I praksis betyr det at man kan utvide pliktdelsarven fra 4G til 1/3 av formuen. Dette betyr at lengstlevende må etterlate seg en formue på mer enn 12G (kr 1 216 212) før samboers rettigheter kan utvides.
Det er ikke noe krav til samboerforholdets varighet for arv, men man må være samboer ved dødsfallet.
Samboere som ikke har barn
Samboere som ikke har, har hatt eller venter barn sammen har ikke arverett etter hverandre i det hele tatt. Mange tror at man får arverett etter et bestemt antall års samboerforhold, men det er ikke riktig. Man kan være samboer et helt liv uten å få rett til arv.
Dersom samboer skal arve, må man i slike tilfelle opprette testament. De som ikke har barn kan fritt bestemme hvem som skal arve, og kan velge å sette inn samboeren som enearving. De som har barn, kan testamentere inntil 1/3 av formuen til samboeren.
Ovenfor har jeg pekt på at for samboere som har barn sammen, gjelder ingen krav til samboerforholdets varighet for retten til arv. For samboere som ikke har barn sammen kan imidlertid samboerforholdets varighet få betydning. Har man vært samboere i mer enn 5 år, kan det ved testament bestemmes at samboeren skal arve minst 4G, og denne testamentsbestemte minstearven går foran livsarvingenes rett til arv.
Uskifte når felles barn
Gjenlevende ektefelles rett til å beholde hele boet uskiftet er kjent for de fleste, og en ordning svært mange benytter seg av, særlig litt eldre ektefeller.
Vi har ikke en tilsvarende ordning for samboere, men vi har en begrenset ordning for samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. Lengstlevende kan da overta felles bolig og innbo, og bil og fritidsbolig med innbo i uskifte.
Andre eiendeler kan bare overtas i uskifte om det er bestemt i testament.
Retten til uskifte gjelder bare overfor felles barn. Uskifte med førstavdødes særskilte livsarvinger krever samtykke.
Uskifte når samboerne ikke har felles barn
Loven åpner ikke for uskifte for samboere uten felles barn. Er førstavdøde barnløs kan han bestemme at lengstlevende skal ave alt han eier, men han kan ikke bestemme at lengstlevende skal sitte i uskifte. I praksis ser man en del testamenter der det er tatt inn bestemmelse om uskifte, men man får ikke utstedt uskifteattest. Boet må skiftes etter alminnelige regler.
Kan samboere redusere hverandres rettigheter etter loven
Det kan i testament bestemmes at samboer ikke skal ha rett til arv, og at samboer ikke skal kunne overta boet i uskifte. For slike bestemmelser er det et gyldighetsvilkår at samboeren har fått kjennskap til testamentet før dødsfallet.
Mange er i tvil om sine rettigheter ved samboers død. Hva kan advokatene hjelpe med?
Det skrives mye i media om gjenlevende samboers rettigheter, og mange er med rette urolige for hvordan det skal gå om samboeren dør.
Særlig eldre samboere, som ofte har hver sine barn, er engstelige for et fremtidig oppgjør med samboerens barn. Mange er bekymret for at de ikke kan beholde felles bolig, og ønsker seg ordninger som gjør det mulig. Med barnas samtykke kan slike ordninger etableres for kortere eller lengre tid, men det medfører mange utfordringer, og generelt anbefaler vi ikke slike ordninger for annet enn en overgangsperiode.
Det er ikke mulig å gi generelle anbefalinger om hva som er best for det enkelte samboerpar. Ved en samtale med advokat der man gjennomgår partenes formuesforhold og testasjonsmuligheter, kan man lage ordninger som gir både forutsigbarhet og fleksibilitet.