Med virkning fra 1. januar i år er det innført nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven. Hensikten er å styrke vernet av varslere og gjøre reglene enklere å forstå.
Når det varsles, har arbeidsgiver nå en lovfestet plikt til å følge opp varselet. Arbeidsgiver må også utarbeide skriftlige rutiner for intern varsling, både for framgangsmåte og arbeidsgivers håndtering og oppfølging.
Plikten til å utarbeide rutiner for intern varsling gjelder for alle arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere. Det betyr at svært mange bedrifter bør oppdatere sine varslingsrutiner og informasjon om varsling.
Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Dette omfatter ikke bare forhold som er i strid med rettsregler, men også brudd på bedriftens skriftlige etiske retningslinjer og «etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». Den nye lovteksten gir følgende eksempler på hva dette kan gjelde:
Fare for liv og helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningssikkerheten.
Ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget forhold regnes ikke som varsling med mindre forholdet omfattes av beskrivelsen ovenfor.
Dersom varsling fører til ulovlig gjengjeldelse, kunne arbeidsgiver også tidligere bli pålagt å betale erstatning for tort og svie (oppreisning) uten hensyn til arbeidsgivers egen skyld. De nye bestemmelsene utvider arbeidsgivers objektive ansvar til også å omfatte erstatning for økonomisk tap.
Det betyr at en arbeidsgiver, uten hensyn til egen skyld, kan bli erstatningsansvarlig både for tort og svie, og for eventuelt økonomisk tap dersom arbeidskollegaer av den som varsler for eksempel gjør seg skyldig i sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden. De nye bestemmelsene bidrar til å innskjerpe at arbeidsgiver ikke bare er ansvarlig for egne handlinger og forsømmelser, men aktivt må arbeide for å verne den som varsler fra uheldig opptreden fra kollegaer mv. Det følger direkte av arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver om nødvendig skal sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.
I forarbeidene til endringsloven er det uttalt at gjengjeldelse etter varsling kan innebære en «meget stor belastning» for den som har varslet, og det understrekes derfor at det i slike saker kan bli aktuelt å tilkjenne enda høyere oppreisningserstatning enn ved usaklig oppsigelse/urettmessig avskjed.