Høyesterett har nå avklart hvilke frister som gjelder for stevning når en sak innstilles i forliksrådet.
Kort om avklaringene
I flere av NS-kontraktene løper det søksmålsfrister dersom entreprenøren får avslag fra byggherren på et varsel eller på krav om vederlagsjustering eller fristforlengelse. Da må entreprenøren etter NS- kontraktene ta de:
«nødvendige skritt for å iverksette ordinær rettergang eller voldgift etter reglene i 50.4, senest åtte måneder etter overtakelsen av hele kontraktsgjenstanden, med mindre partene blir enige om en lengre frist». (Eksempel fra NS 8407pkt. 35.2 bokstav b)
Overholdes ikke denne fristen, taper entreprenøren sitt krav mot byggherren.
Høyesterett har nå avklart to spørsmål knyttet til søksmål i henhold til NS-kontraktene.
De sentrale avklaringene er at:
- Dersom søksmålsfristen er avbrutt ved forliksklage og forliksrådet innstiller saken, krever NS-kontraktene at kravet følges opp med stevning.
- Dette må skje innen ett år fra den dagen forliksrådet har besluttet at saken innstilles.
Sakens bakgrunn
Saken som Høyesterett behandlet springer ut av en sluttoppgjørstvist mellom KF Entreprenør og Oslo kommune Omsorgsbygg KF. Prosjektet gjaldt refundamentering og rehabilitering av Grønland barnehage i Oslo. Kontrakten ble inngått i 2017. For denne kontrakten gjaldt NS 8407.
Entreprenøren tok ut forliksklage innen fristen på 8 måneder. Saken ble besluttet innstilt. Det innebærer at forliksrådet ikke behandler saken videre. Entreprenøren tok ut stevning etter 6 måneder fra saken ble innstilt i forliksrådet. Byggherren mente kravene var tapt, under henvisning til tremånedersfristen i tvisteloven § 18-3 (3).
Nærmere om Høyesteretts vurdering i saken
Høyesterett vurderte først om entreprenørens forliksklage, var tilstrekkelig til å avbryte søksmålsfristen som var avtalt i henhold til NS 8407 punkt 35.2 bokstav b.
I likhet med lagmannsretten kom Høyesterett til at en forliksklage ikke var tilstrekkelig. For å avbryte søksmålsfristen, var det nødvendig at entreprenøren fulgte opp den innstilte forliksklagen med å ta ut stevning.
Høyesterett tok også stilling til tidsfristen for å ta ut stevning etter forliksrådets innstilling. Spørsmålet var om stevning måtte vært tatt ut innen 3 måneder fra forkynnelse av innstillingsbeslutningen, jf. tvisteloven. § 18-3 (3) – eller om det var tilstrekkelig at stevning var sendt innen ett år fra samme frist utgangspunkt, jf. tvisteloven § 18-3 (2).
Høyesterett vurderte det slik at ettårsfristen i utgangspunktet kun gjelder for foreldelse. Men etter en vurdering kom de likevel til at det er ettårsfristen som gjelder i henhold til NS 8407 punkt 35.2 bokstav b.
Avsluttende betraktning
Høyesterett har nå avklart at det gjelder en ettårsfrist fra saken ble innstilt i forliksrådet. Dette er en regel som er enkel å huske og praktisk å forholde seg til. Denne regelen gir også mer ro i forhold til sluttoppgjørsdiskusjoner. Har entreprenøren husket å ta ut forliksklagen innen 8 måneder etter overtakelse, har han bedre tid på videre oppfølging med stevning til tingretten. Forhåpentligvis vil dette kunne bidra til at flere omtvistede krav kan løses partene imellom før partene er tvunget til å bringe saken inn for tingretten.