Aktuelt

Ny arvelov – viktige endringer

Den 1. januar 2021 trer den nye arveloven i kraft. Da øker grensen for pliktdelsarv til hvert barn fra 1 til 1,5 millioner kroner. Det kan i noen tilfeller gjøre det nødvendig for par med særkullsbarn å lage helt nye ordninger for å sikre at den som lever lengst kan bli boende i boligen. Dersom tidligere utdelte gaver skal regnes som forskudd på arv, må det også besluttes før nyttår.

Reglene om pliktdel sikrer at livsarvingene mottar arv etter sine foreldre, og begrenser dermed arvelaters frihet til å testamentere bort arven.

Den nye arveloven viderefører utgangspunktet om at to tredeler av det arvelater etterlater seg er pliktdelsarv til livsarvinger. Denne pliktdelsarven er imidlertid også beløpsmessig begrenset. I dag kan en arvelater ved testament begrense arven til hvert av barna til 1 million kroner. Etter den nye loven er grensen 15 ganger folketrygdens grunnbeløp («15G»), noe som utgjør nesten 1,5 millioner kroner. Beløpet vil øke i takt med endringen av grunnbeløpet.

For en arvelater med tre barn og en viss formue, betyr det at pliktdelsarven øker med totalt 1,5 millioner kroner. Dersom vedkommende etterlater seg 7 millioner kroner, kan han i dag testamentere totalt 4 millioner kroner til samboer/ektefelle, mens beløpet ved årsskiftet synker til 2,5 millioner kroner.

Det kan medføre at gjenlevende ektefelle/samboer må ut med tilsvarende høyere beløp for å kunne overta boligen ved skifteoppgjøret, noe som for mange vil være umulig. De nye arvereglene kan derfor gjøre det nødvendig å løse utfordringen med å sikre gjenlevendes mulighet til å bli boende i boligen på en helt annen måte.

I noen tilfeller kan dette løses ved forhåndsavtaler om rett til uskifte med særkullsbarn, eventuelt i kombinasjon med delvis skifte. Det kan også være aktuelt med ulike kombinasjoner av felleseie og særeie avhengig av hvem av partene som dør først, eventuelt frafall av retten til skjevdeling for en av ektefellene avhengig av hvem som dør først og testamenter med sekundærdisposisjoner som regulerer fordelingen etter lengstlevendes død. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å overføre boligen på en avtale om borett for en begrenset tid, eller at skifteoppgjøret gjennomføres og arvingene får arv, men med avtale om at arven ikke skal utbetales før en gang i framtiden og hvor arven er tilfredsstillende sikret med pant i eiendommen.

Gaver/forskudd på arv
For gaver er regelen i dag at giveren kan bestemme at gaven senere skal regnes som forskudd på arv og der hvor det ikke er bestemt/avtalt ved utdelingen.

Etter den nye loven må dette avklares før gaven/forskuddet gis, slik at mottakeren får anledning til å avgjøre om han/hun aksepterer en slik betingelse.

Det følger av loven at en slik betingelse bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Når dagens regler gjelder fram til årsskiftet, betyr det at det haster med å bestemme at gaven skal være forskudd på arv der hvor det er gitt en gave og dette ikke allerede er bestemt.

Rett til bestemte eiendeler
Etter den gamle arveloven, kan ikke arvelateren disponere i testament over eiendeler som har større verdi enn den delen som overstiger pliktdelsarven. Etter den nye arveloven vil det nå være mulig for arvelater å bestemme i testament at en livsarving skal få utlagt en bestemt gjenstand selv om gjenstandens verdi overstiger det livsarvingen har krav på. Dette vil for eksempel være praktisk dersom arvelater ønsker at en av arvingene skal overta en hytte eller annen fast eiendom. Dersom verdien overstiger det arvingen har krav på, må arvingen i så fall betale det overskytende til boet.

Regler om selve skifteoppgjøret
Den nye arveloven gjelder fordelingen av arv etter loven eller testament samt ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte. En nyvinning er at den nye loven også inneholder regler for hvordan dødsboet skal skiftes, enten om det skiftes offentlig eller det skiftes privat. Tidligere var disse bestemmelsene gitt i egen lov, skifteloven.

Utdeling fra uskiftebo
Den nye loven viderefører dagens ordning med at den som har overtatt boet etter ektefellen i uskifte ikke kan dele ut verdier som står i misforhold til verdiene i boet. I dag er det også et absolutt forbud mot å gi bort eller selge fast eiendom til underpris. Denne særregelen er ikke tatt med i den nye loven.

Samboere
Avslutningsvis er det verdt å merke seg at samboeres arverett ikke endres i den nye loven. Det blir derfor like viktig som før at samboere skriver samboerkontrakt og testament.

Forfattere av denne artikkel:
Dag Olav Riise og Magnus Bøckmann

Del på Facebook
Del på LinkedIn