Nesten alle virksomheter rammes i disse dager av Koronaviruset og det oppstår da spørsmål blant annet knyttet til:
Nesten alle virksomheter rammes i disse dager av Koronaviruset og det oppstår da spørsmål blant annet knyttet til:
- Håndtering av ansatte, herunder sykemeldinger og permitteringer
- Avlyste arrangementer
- Manglende evne til å levere etter avtale
- Manglende forsyninger eller leveranser fra kontraktsparter
Kontraktsforpliktelser
Når det gjelder virksomhetens kontraktsforpliktelser, vil det blant annet oppstå spørsmål om det er virksomheten som har risikoen ved at den ikke er i stand til å etterleve sine kontraktsforpliktelser, eller om dette er forhold utenfor virksomhetens kontroll, såkalt force-majeure, og som eventuelt vil gi ansvarsfritak. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og man må blant annet se hen til de konkrete kontraktklausulene eller aktuelt lovverk. Vi anbefaler at det foretas en gjennomgang av aktuelle avtaler for å avdekke risiko.
Dersom det er aktuelt å påberope seg lovregulert eller avtaleregulert force-majeure, må man varsle sin motpart uten ugrunnet opphold. Dersom virksomheten innser at det vil være umulig å oppfylle en kontraktsforpliktelse som følge av Koronaviruset, må man altså varsle sin avtalemotpart så snart som mulig.
Når det gjelder inngåelse av nye avtaler, er det viktig å ta inn bestemmelser i avtalen som regulerer hindringer som skyldes konsekvenser av epidemien.
Arbeidsrettslige problemstillinger
Den ekstraordinære situasjonen med Koronaviruset reiser også en rekke arbeidsrettslige problemstillinger.
Etter arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø og vil gjennom styringsretten også ha et vidt spillerom med tanke på å iverksette tiltak for å hindre spredning av sykdom på arbeidsplassen. Det vil i den sammenheng ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge ansatte å arbeide fra hjemmekontor.
Gitt den spesielle situasjonen en nå står ovenfor, vil også arbeidsgiver i kraft av styringsretten kunne pålegge de ansatte å begrense deltakelse på fritidsarrangementer og reiser i fritiden. Hvilke restriksjoner som kan og bør iverksettes, må vurderes konkret. Situasjonen utvikler seg raskt og arbeidsgivere må derfor løpende foreta vurderinger knyttet til tiltak overfor sine ansatte.
For mange virksomheter vil det være nødvendig å permittere ansatte som følge av midlertidig svikt i etterspørselen eller produksjonsforstyrrelser. Regjeringen gikk 13. mars inn for å redusere antall dager arbeidsgiver må betale lønn til permitterte arbeidstakere fra 15 til to.
Regjeringen foreslår også å oppheve ventedagene før arbeidstakerne får krav på dagpenger. Videre vil regjeringen redusere kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 til 40 prosent for rett til dagpenger under permittering. Alle tiltakene skal gjelde midlertidig ut oktober i år.
Det aksepteres nå i praksis at arbeidsgiver sender varsel om permittering med ned til to dagers frist, slik at en arbeidsgiver som opplever at oppdragsmengden svikter akutt kan fri seg fra lønnsplikt i løpet av en uke. Fortsatt gjelder det ulovfestede saklighetskravet, samt blant annet kravet om særskilt melding til NAV ved permittering av minst ti arbeidstakere i løpet av en periode på 30 dager.
Dersom arbeidsgiver vurderer det slik at svikten i oppdragsmengden ikke er forbigående, vil det ikke være grunnlag for permittering. Da må det i stedet gis oppsigelse, og arbeidstakerne har krav på lønn i oppsigelsestiden. Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) kan oppsigelsestiden settes ned til 14 dager ved ulykker, naturhendelser eller «andre uforutsette hendelser» som gjør det nødvendig å innstille driften helt eller delvis. For enkelte bedrifter som må legge ned virksomheten akutt som følge av «Korona-tiltak», vil dette kunne være aktuelt.
Ta gjerne kontakt med oss hvis virksomheten din har behov for tilpasninger som følge av Koronavirus-utbruddet.
Artikkel er skrevet av Dag Olav Riise og Magnus Bøckmann.